Dette er de ti viktigste våpnene for Ukraina

Våpenet sender ut missiler som kan slå ut panservogner. Ukraina fikk flere tusen NLAW og det lignende Javelin rett før invasjonen, og har fått påfyll av nye.

Våpenet kan trenge gjennom panseret til alle russiske vogner. Missilene angriper toppen av vognene. Der er panseret tynt. De kan bæres og brukes av én soldat. Brukeren kan gå i dekning med en gang de har skutt. Missilene styrer seg selv mot målet. Dette gjør våpenet tryggere å bruke for de ukrainske soldatene. De kan også skytes mot andre mål enn vogner.

De er dyre. En NLAW koster omtrent 300.000 kroner. Prisen på én Javelin er nesten 2 millioner kroner. NLAW kan brukes bare én gang. Siktet til Javelin kan brukes flere ganger.

Starlink er et kommunikasjonssystem. Det er basert på satellitter og små antenner på bakken. Ukrainerne fikk flere hundre stasjoner i ukene etter 24. februar i fjor. De har også kjøpt inn mange fra selskapet SpaceX. Nå er det minst 5000 av dem i Ukraina. Det er omtrent 3500 satellitter i bane rundt jorden.

Starlink er ikke våpen. Likevel er det viktig i den væpnede kampen. Starlink gir de ukrainske soldatene mulighet til å kommunisere nesten uansett. Det er vanskelig for russerne å ramme Starlink. De ukrainske lederne kan stole på at de kan snakke med sine soldater. Det er antatt at Starlink også er plassert på droner ukrainerne har brukt mot russiske fartøy.

Dette er en britisk designet kanon ukrainerne har fått fra USA og Canada. Den bruker ammunisjon i Nato-standard 155mm. Det betyr at granatene er 15,5 centimeter tykke. Ukrainerne fikk dem da lagrene av granater til deres egne kanoner ble kritisk lave.

Artilleri har vist seg å være det viktigste våpenet for ukrainerne. Norge, USA og en lang rekke andre land har donert både 155mm-artilleri og ammunisjon til dem. M777 blir trukket av et kjøretøy. Andre systemer er selvdrevne.

Ukrainerne har fått mange forskjellige av disse. Det er blant andre tyske Panzerhaubitze 2000, franske Caesar, amerikanske M109 og polske Krab. Snart får de Archer fra Sverige. Ukrainerne har i tillegg fått mange kanoner som bruker andre typer granater.

Dette er et kjøretøy som sender ut missiler. Missilene styrer seg selv mot målet. Presisjonen er bedre enn fem meter. Missilene bruker blant annet GPS. De når så langt som 80 kilometer. Alle mulige mål er rammet av disse.

Det er angrepene mot våpenlagre som regnes som de mest effektive. Russerne har ingen gode mottiltak. Missilene kan også sendes ut av den beltedrevne vognen M270. Norge har bidratt til at Ukraina har fått disse.

Innføringen av HIMARS i Ukraina sommeren 2022 blir regnet som et vendepunkt i krigen. Ild fra HIMARS isolerte de russiske styrkene i byen Kherson ved å ramme broer. Dette la grunnlaget for at russerne trakk seg ut i november i fjor.

Dette er en sovjetisk stridsvogn som ble utviklet under den kalde krigen. Da Sovjetunionen falt hadde de tidligere østblokklandene mange slike. De fleste av disse vognene er nå donert til Ukraina. Dette gjør at ukrainerne fortsatt kan bruke stridsvogner selv om de har lidd store tap.

Den største bidragsyteren er Russland. Ukrainerne har erobret flere hundre T-72 og andre stridsvogner fra russerne. Noen av de erobrede T-72 er moderne oppgraderinger. Russerne tar gamle T-72 fra lagrene og bygger dem om. Dette gjør de fortsatt. Flere andre land bruker også T-72. India har over tusen av dem. Omtrent 25.000 T-72 er blitt bygd.

Dette er et amerikansk kjøretøy. De fleste kjenner det som «Hummer» eller «Humvee». Det er lett pansret og kan beskytte besetningen fra håndvåpen og splinter. Ukrainerne har til nå fått over 1600 av disse.

Donorland har også gitt lignende kjøretøyer. Fra Norge har Ukraina fått Iveco Law 3. De er ofte bevæpnet med tunge maskingeværer eller granatkastere. De gir de ukrainske soldatene mulighet til å flytte på seg fort og med litt ekstra trygghet. De er også brukt i angrep. De ukrainske soldatene kommer raskt inn mot mål og kan komme seg raskt unna igjen med slike kjøretøyer. De er moderat terrenggående.

Dette er en stridsvogn som ukrainerne ennå ikke har fått, men de vil få dem i løpet av de neste månedene. Leopard 2 finnes i mange varianter. Det finnes flest av den relativt gamle varianten A4. Det er denne Norge bruker nå.

Leopard 2 beveger seg raskt gjennom terrenget. Stridsvognen har en stor og presis kanon som kan skyte på mål flere kilometer unna. Elektronikken er en av de store styrkene i forhold til de russiske vognene. De elektroniske systemene gir besetningen god situasjonsforståelse og evne til å angripe mål raskt.

Ukrainerne vil i tillegg til Leopard 2 også få andre vestlige stridsvogner. Påfyll av disse vognene vil gi ukrainerne bedre mulighet til slå tilbake russiske styrker.

Dette er en amerikansk stormpanservogn. Den har en automatkanon, relativt tykt panser, belter og høy hastighet. Inne i vognen kan fotsoldater sitte delvis beskyttet. Når de er i nærheten av fienden kan soldatene gå ut gjennom en luke bak i kjøretøyet.

Ukraina vil få mange slike og tilsvarende vogner. De skal arbeide sammen med stridsvogner, ingeniørtropper og selvdrevet artilleri. Disse fire er grunnlaget for både angrep og mobilt forsvar. Ukrainerne vil også få tyske Marder, svenske CV-90 og andre som alle er denne typen vogner.

En lignende, men ikke lik rolle, spiller det som kalles PKK. Det er pansrede personellkjøretøy. Dette er vogner med lettere våpen og mindre panser. Ukraina har fått mange slike. Ukrainerne vil få vognen Stryker som kan komme til å spille en viktig rolle.

Dette er et missil som ingen offentlig har sagt at Ukraina vil få. Det er likevel mulig at landet vil få det. Missilet skytes ut av kjøretøyene HIMARS og M270. Det er betraktelig bredere enn missilene disse bruker i Ukraina nå.

ATACMS er langtrekkende og presist. Rekkevidden er minst 300 kilometer. De kan ramme mål på hele Krim og resten av Ukraina fra der frontlinjen er nå. De kan spesielt ødelegge broen som forbinder Krim med Russland. Uten denne broen kan det være vanskelig for russerne å holde på Krim. Missilet kan også brukes mot mål dypt inne i Russland. Det er en av grunnene til at amerikanerne ikke har gitt dem ennå. USA har store lagre av ATACMS.

Jagerflyet burde være kjent for de fleste. Norge brukte disse før F-35. Det er flere land som har antydet at de kan donere slike maskiner. En beslutning om det kan komme raskt.

F-16 er et såkalt 4-generasjon jagerfly. Det kan måle seg opp mot det beste russerne bruker i Ukraina. Flyet kan angripe både mål på bakken og i luften. Det har missiler og bomber som styrer seg selv mot målet. Det gjør det tryggere for pilotene.

Får ukrainerne F-16, kan de bekjempe russiske fly og russisk luftvern. Ukrainerne kan kanskje med nok av disse flyene oppnå luftherredømme. Oppnår ukrainerne dette, er det mer trolig at de kan greie å frigjøre hele landet sitt.