Hopp til innhold

Dette er de mest stilte spørsmålene om USA-valget

Hvilken betydning har valget til Senatet, og kan Trump stille til valg i 2024? Dette er noen av spørsmålene publikum har stilt NRK siden valgnatten.

Biden og Trump toppbilde

Vi vet fortsatt ikke om det er Joe Biden eller Donald Trump som skal bo i Det hvite hus de neste fire årene. Det har så langt vært et jevnt valg, og fortsatt gjenstår resultatet i fire viktige delstater.

Mange gode spørsmål har kommet til NRK svarer. Her er svar på noen av de mest stilte spørsmålene om presidentvalget i USA.

1. Hva skjer hvis det blir omtelling i en delstat?

Dersom det blir omtelling, slik alt tyder på at det blir i Georgia, vil det ta lengre tid før resultatet i delstaten det gjelder er helt avgjort. Da må alle stemmene som allerede har blitt talt, telles igjen.

Det er forskjellige regler fra delstat til delstat på når det blir opptelling. I noen delstater skjer det automatisk. I andre delstater kan presidentkandidatene be om omtelling dersom mindre enn ett prosentpoeng skiller dem. Ofte må kandidaten betale for omtellingen selv: I Wisconsin må Trump betale for omtellingen selv, hvis delstaten godtar kravet om omtelling fra presidenten.

Hva utfallet av en omtelling blir, avhenger av hvor forskjellig det nye resultatet er fra det første resultatet. Ved tidligere omtellinger har det sjeldent betydd mer enn at et par hundre stemmer har blitt flyttet på.

2. Har omtelling ved tidligere valg ført til et annet resultat?

Omtelling har i moderne tid ikke endret resultatet i noen delstat ved et presidentvalg.

I 2016 ba Jill Stein i Det grønne partiet om en omtelling i rustbeltestatene, som var avgjørende da Donald Trump vant. Som kjent endret ikke det utfallet av valget, og president Trump inntok sjefsstolen i Det hvite hus 20. januar 2017.

I 2000 gikk omtellingen i Florida til høyesterett. Med 537 stemmer vant George W. Bush delstaten over Al Gore – og Bush ble president, selv etter omtellingen.

Her kan du lese ti ting som er greit å vite om presidentvalget.

3. Kommer Trump til å gå til høyesterett?

Donald Trump har tidligere sagt at han vil involvere høyesterett dersom han taper. Men det kan ta lang tid, prosessen må begynne i lavere rettsinstanser, og høyesterett i USA må godkjenne saken.

– For at man skal ha et søksmål som ender opp i høyesterett så må man ha en ganske god sak, og så må man ha et interessant juridisk spørsmål som amerikansk høyesterett mener de bør avgjøre, sier førsteamanuensis Sofie Høgestøl.

Spørsmål knyttet til omtelling har blitt tatt opp i høyesterett før: det skjedde for eksempel i delstaten Florida i 2000.

NRK har en utfyllende artikkel om hvordan Trump forsøker å bruke domstolene for å vinne valget. Den kan du lese her.

4. Kan Trump stille igjen om fire år dersom han taper?

Ja, det kan han. I den amerikanske grunnloven står det at ingen som har vært president i to perioder, altså i totalt åtte år, kan stille til gjenvalg.

Donald Trump har vært president i USA i fire år. Dermed er det ikke ulovlig for han å stille til gjenvalg ved neste valg, dersom han taper. Det er presidentvalg i USA hvert fjerde år, så neste mulighet for Trump blir i 2024, hvis han ikke vinner dette valget.

Fun fact: Grover Cleveland ble president i USA i 1884. Han tapte gjenvalg i 1888, men ble valgt igjen i 1892. Altså er det ikke utenkelig at en president som taper gjenvalg kan få en periode til – men det tilhører sjeldenhetene.

5. Hva er grunnen til at ulike mediehus har ulike tall?

NRK har en utfyllende artikkel som svarer på dette spørsmålet. Den kan du lese her.

USA har ingen sentral opptelling av stemmer på valgdagen. Stemmene telles opp av delstatene selv. Deretter henter medieorganisasjonene inn stemmetall fra valgansvarlige i alle USAs fylker. Når organisasjonene, som nyhetsbyrået AP (som NRK får sine tall fra) vurderer at nok stemmer er talt opp til at man kan utrope en vinner, erklærer de delstaten som vunnet.

NRK har valgt å bruke nyhetsbyrået AP fordi de har det mest omfattende apparatet for tallrapportering, og i mange år har levert tall til de største medienettverkene. Du kan lese om hvordan AP beregner resultater her.

6. Hva har det å si for Norge hvem som vinner?

Det blir trolig mer av det vi har sett hvis Trump vinner, at USA kjører mer alenegang. Trump har meldt USA ut av mange internasjonale avtaler, blant annet den internasjonale klimaavtalen. Joe Biden har sagt at det første han vil gjøre hvis han blir president er å melde USA inn igjen i Parisavtalen.

– Med Biden tror jeg vil vi se et USA som finner tilbake til sin gamle rolle i verden. Hvor de engasjerer seg mer internasjonalt og kobler seg på igjen på internasjonale avtaler, sier NRKs journalist Heidi Taksdal Skjeseth.

3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

7. I perioden fra nå til januar, kan Trump likevel få til noen endringer om han taper?

Trump blir sittende til presidentperioden går ut, 20. januar. Det er tradisjon for å ikke gjøre store endringer i den perioden, av respekt for den demokratiske prosessen. President Barack Obama, som var president i perioden før Trump, innførte likevel en rekke presidentdekreter i månedene før Trump ble innsatt.

– Trump er kjent for å gå egne veier, han kan nok fortsatt gjøre endringer. Men de vil bli raskt reversert hvis det kommer en ny regjering på plass, sier Skjeseth.

8. Det pågår et valg til Senatet. Hvor stor betydning har det?

Hvis Demokratene får flertall i Senatet, vil de kunne få gjennom mye politikk med Joe Biden som president. Fredag kveld er det kommet en ny senator til Demokratene, men det er fortsatt fem seter som er uavklart.

Dette valget er også veldig jevnt, og det vil trolig ta tid før vi får et endelig svar.

– Hvis Biden blir president, men republikanerne beholder flertallet i Senatet, vil det begrense hans spillerom betraktelig, sier Skjeseth.

Faktisk.no har gått gjennom feilinformasjon som florerer om USA-valget i Norge. Det kan du lese om her.

9. Hvordan er reglene for hva valgmennene kan stemme?

I noen delstater kan valgmennene stemme på kandidaten de foretrekker selv. Men i praksis stemmer de fleste valgmennene ut ifra det som ble valgresultatet i delstaten. Dersom Biden vinner i Pennsylvania, skal de 20 valgmennene fra delstaten stemme på Biden når de samles i desember.

Det har skjedd at valgmennene ikke har stemt i tråd med det de egentlig skulle stemme på. Som ved valget i 2016, da syv valgmenn stemte mot resultatet i delstaten sin. Men det har ikke skjedd at selve valgresultatet har blitt endret på grunn av at valgmenn har stemt annerledes enn det de skulle.

Fordeling av antall valgmenn i delstatene

Hver stat har et gitt antall valgmenn som først og fremst bestemmes av folketallet i staten.

Den folkerike staten California har høyest antall valgmenn (55), og delstatene med lavest folketall har bare tre.

538 valgmenn totalt

Det er til sammen 538 valgmenn fordelt på de 50 delstatene.

Valgmennene (og kvinnene) har én stemme hver og stemmer på den kandidaten flertallet i staten har stemt på. 

270 = flertall

For å vinne presidentvalget, må kandidatene over grensen på 270 valgmannstemmer.

I alle utenom to delstater får kandidaten med flest stemmer alle valgmannstemmene i delstaten. Unntakene er Nebraska og Maine, der valgmannstemmene fordeles proporsjonalt med folkestemmene. 

10. Hvorfor tar det så mye lengre tid å telle opp stemmene i noen stater enn i andre?

Det er veldig mange stemmer som skal telles opp. Mange av delstatene har mottatt rekordmange forhåndsstemmer, mange flere enn det de er vant til.

Det tar lengre tid å telle disse forhåndsstemmene. Det er mer papirarbeid, og det krever nøyaktighet.

Det er en faktor til som gjør at noen delstater tar kortere tid: I de delstatene hvor den ene kandidaten har et overveldende flertall, kommer de siste stemmene ikke nødvendigvis til å bety så mye. Dermed blir delstaten erklært, eller «callet», før alle stemmene er talt opp.

Den neste staten som blir avgjort nå, vil kanskje avgjøre valget. Derfor er det viktig å få det riktig første gangen.

Når Donald Trump konsekvent nekter å svare på om han vil akseptere et mulig valgnederlag begynner hele verden å lure.

Når Donald Trump konsekvent nekter å svare på om han vil akseptere et mulig valgnederlag begynner hele verden å lure.

11. Hva er greia med poststemmer?

Noen av delstatene har sendt ut stemmesedler til alle som har stemmerett. Andre steder må velgerne bestille stemmeseddelen selv.

Velgeren får uansett stemmesedlene som skal brukes i valget sendt hjem til seg, hvor de fylles ut og puttes i sikrede, merkede konvolutter og så sendes tilbake enten gjennom det vanlige postsystemet eller spesielle stemmebokser som er satt ut i byer og nabolag.

Når valgmyndighetene mottar stemmeseddelen sjekker de underskriften til avsenderen, at seddelen er riktig utfylt før den blir skannet inn i systemet slik at den blir telt med.

I enkelte stater må være poststemmene være inne hos de lokale valgmyndighetene før valgdagen, andre på valgdagen mens andre igjen godtar at stemmekonvolutten er poststemplet valgdagen. Flere delstater har i år utvidet både innsendingsfristen og opptellingsfristen. Noen tillater at stemmene kommer inn så lenge som 14 dager etter valget. Andre har ikke gjort det.

SISTE NYTT

Siste nytt