Cameron - torienes redningsmann

David William Donald Cameron har ledet Det konservative partiet siden desember 2005, da han, 39 år gammel, overraskende vant en avstemning blant partiets registrerte medlemmer over hele Storbritannia for å finne Michael Howards etterfølger.

Under Howards ledelse hadde partiet gjort det dårlig i parlamentsvalget noen måneder tidligere - da Labour og Tony Blair vant sin tredje seier.

Howard ble sett på som for gammel og kjedelig, nå ville et flertall av partiets medlemmer bytte ham ut med den unge og dynamiske Cameron.

«Notting Hillbillies»

Han kom inn som et friskt pust og begynte øyeblikkelig å styre den konservative skuta mer mot sentrum av britisk politikk.

Mange eldre medlemmer i partiet var skeptiske, men meningsmålingene talte sitt tydelig språk: for første gang på over 10 år rykket det konservative partiet opp på topp i alle spørreundersøkelser.

Tony Blair og Labour ble satt i skyggen av David Cameron og hans flokk av unge, rike og velutdannede menn og kvinner som ville modernisere partiet og siktet mot å ta over styringen av landet.

• Les: «Sleip selger» med fremgang

Med klar henvisning til både deres økonomiske og geografiske tilhørighet i det fasjonable boligområdet Notting Hill i London, ble Cameron og hans politiske vennekrets raskt omdømt til «The Notting Hillbillies».

De fleste kjente hverandre fra overklasseskolen Eton og senere fra studier ved eliteuniversitetene Oxford og Cambridge.

Finansslekt

David Cameron selv studerte filosofi, statsvitenskap og økonomi ved Oxford og kom ganske tidlig inn i partiets indre krets, blant annet som rådgiver for partiledere som John Major og Michael Howard.

David Cameron kommer fra en familie av finansfolk gjennom flere generasjoner.

Familiens formue stammer opprinneliog fra David Camerons skotske tippoldefar som hadde utvandret til USA midt på 1800-tallet og slo seg opp på kornhandel i Chicago før han vendte tilbake til Skottland.

Selv er David Cameron sammen med sine tre søsken vokst opp i grevskapet Berkshire, som sønn av en aksjemekler.

Av familiehistorien fremgår det også at David Cameron er direkte etterkommer etter kong William IV (1765 - 1837) og hans elskerinne Dorothea Jordan.

David Cameron er gift med Samantha Gwendoline Sheffield som er av lavadelig herkomst.

Paret fikk tre barn, hvorav det eldste, sønnen Ivan, døde av en uhelbredelig sykdom i 2009. Ekteparet venter barn igjen i september 2010.

• Les: Nytt born for Cameron

På leting etter valgkrets

Etter flere jobber og engasjementer i næringsliv og mediebransjen, begynte David Cameron i 1994 å sikte seg inn mot en plass i parlamentet etter å ha kommet seg inn på partiets liste over mulige kandidater.

Men først måtte han finne en valgkrets som akseptere ham og deretter vinne valget der.

Det første forsøket var Ashford, der han ikke nådde opp. I 1996 forsøkte han seg igjen og ble godkjent i valgkretsen Stafford. Dette var en forholdsvis ny valgkrets der de konservative sto sterkt.

Cameron gikk til valg på løfter om skattelettelser for folk med lave inntekter og bedre vilkår for småbedrifter. Han markerte seg også som sterk motstander av at Storbritannia skulle erstatte pundet med euroen som betalingsmiddel.

Med dette brøt han med det konservative partiets linje på denne tiden.

Unge Cameron markerte seg, men ikke godt nok til å vinne valget. Det som i utgangspunktet ble vurdert som en sikker konservativ valgkrets gikk istedet til Labours kandidat.

Dette var under oppstarten til valget i 1997, da Tony Blair og hans Nye Labour feide som en vind over landet.

Etter flere nye forsøk fikk David Cameron endelig sitt sete i Underhuset for valgkretsen Witney i Oxfordshire i 2001.

Cameron markerte seg på flere måter i partiets parlamentsgruppe, og ble i 2004 medlem av den såkalte «skyggeregjeringen», det vil si opposisjonens talsmenn for de samme saksområdene som dekkes av den valgte regjeringens statsråder.

Og det var så - etter det konservative partiets nederlag under valget i 2005 - at David Camerons stjerne for alvor begynte å stige på den politiske himmelen.

Etter at han i desember 2005 ble valgt til partileder, leder for oposisjonen og sitt partis statsministerkandidat, har oppslutningen om Det konservative partiet stort sett ligget høyere enn for Labour og Gordon Brown.

Blant partiets valgkamssaker er fjerning av det store underskuddet i britisk økonomi i løpet av de neste fem år. Det skal skje gjennom kutt i offentlige utgifter på 60 milliarder kroner.

• Les: Må kutte - men ingen vil si hvor
• Les: - Labour bør skamme seg

Partiet vil åpne for at stiftelser og frivillige grupper og organisasjoner skal kunne opprette og drive skoler og akademier uten innblanding fra lokale myndigheter. Det skal bevilges mer penger til skoler for barn fra fattige familier og gis skattelettelser for ektepar.

• Les: Dette er partienes løfter
• Les: Cameron åpner døren for valgreform

De mye omstridte planene om å innføre obligatoriske identitetskort vil David Cameron og hans parti skrinlegge for godt, samtidig som de vil innføre en begrensing i tallet på innvandrere til Storbritannia fra land utenfor EU.

Holder det inn?

Ved siste årsskifte hadde det konservative partiet rundt 20 prosent ledelse på meningsmålingene. Utover våren har forspranget minsket noe, men dette skyldes like mye en økt oppslutning om Det liberaldemokratiske partiet og deres kandidat Nick Clegg som en større popularitet for Labour og Gordon Brown.

• Les: Den tredje mann på vei opp

På grunn av den britiske valgordningen med enmanns valgkretser kan man med stor sikkerhet si at enten de konservative eller Labour kommer til å vinne.

Men et godt valgresultat for Liberaldemokratene kan komme til å presse frem kravet om en ny valgordning i Storbritannia, fordi det kan bli stadig vanskeligere å danne regjering fra ett parti med et klart flertall i Underhuset.

Så Cameron kan holde statsministerdrømmen i live litt til.