Dette blir Bidens vanskeligste utenrikssaker

«Derfor må Amerika lede igjen» var tittelen på en artikkel Joe Biden publiserte i magasinet Foreign Affairs i fjor vår.

Artikkelen er hans mest omfattende redegjørelse for utenrikspolitiske prioriteringer til nå.

Biden kommer til å legge større vekt på demokrati og menneskerettigheter enn forgjengeren. Han vil blant annet arrangere et «globalt toppmøte om demokrati».

Men lederrollen skal også sikres ved hjelp av mer håndfaste virkemidler. Dette er noen av de viktigste sakene:

1: Kina – straffetoll består

Biden er veldig opptatt av konkurransen fra Kina.

I den omtalte artikkelen skriver han at det ikke er noen grunn til å sakke akterut i forhold til Kina, verken når det gjelder ren energi, kunstig intelligens, 5G, høyhastighetstog eller kampen mot kreft.

Han gir ikke uten videre avkall på Trumps virkemidler i den konkurransen.

I et intervju med The New York Times 2. desember i fjor varsler han at avtalen om at Kina må kjøpe amerikanske varer for 200 milliarder dollar ekstra i 2020 og 2021 vil bestå.

– Jeg vil ikke gjøre noen raske endringer, og det samme gjelder tollsatser, sier Biden.

Men samtidig vil han «fjerne handelsbarrierer som straffer amerikanerne» og «motstå en farlig global dreining mot proteksjonisme».

Her kolliderer ønsket om å beskytte amerikanske arbeidsplasser med tradisjonell, amerikansk frihandelsideologi. Det gjelder i alle fall så lenge USA kjøper langt mer fra Kina enn omvendt.

Biden må også bestemme seg for hvor tett han ønsker å samarbeide med Kina, enten når det gjelder Nord-Korea eller klimatiltak.

På sin siste fulle dag som Trumps utenriksminister, erklærte Mike Pompeo at Kinas behandling av de muslimske uighurene i Xinjiang-provinsen er «folkemord» og «forbrytelse mot menneskeheten».

Hvis Biden velger å forsvare den linjen, må han forberede seg på en kaldfront fra Kina.

Allerede sist lørdag sendte USA hangarskipet USS Theodore Roosevelt inn i Sørkinahavet. Samme dag rapporterte Taiwan at et stort antall kinesiske bombefly og jagere hadde entret det Taiwan betrakter som sitt luftforsvarsrom.

2: Iran – tilbake til atomavtalen, men på hvilke betingelser?f

– Hvis Iran vender tilbake til streng etterlevelse av atomavtalen, så vil USA slutte seg til avtalen igjen, som et startpunkt for videre forhandlinger.

Det skrev Joe Biden i en artikkel på CNNs hjemmeside i september i fjor.

Han gir Trump skylden for at den tiden Iran nå vil trenge for å produsere en atombombe er redusert fra et år til noen måneder.

Trump trakk USA ut av den såkalte JCPOA-avtalen i 2018 og gjeninnførte kraftige sanksjoner. De rammet også en rekke private selskaper som samarbeidet med Iran, og de fleste trakk seg ut.

4. januar i år ble det kjent at Iran nå anriker uran opp til 20 prosent. Det er et brudd på avtalen.

Biden må nå ta flere viktige valg.

• Er det nok at Iran stanser den siste opptrappingen?
• Hvis Iran gjør det og USA slutter seg til, skal alle sanksjonene Trump innførte skrotes straks?
• Må Iran på forhånd forplikte seg til nye forhandlinger om blant annet produksjon av langtrekkende raketter? Rakettene kan frakte atomstridshoder hvis Iran en gang i fremtiden klarer å produsere slike.
• Skal USA også kreve at Iran forplikter seg til å diskutere støtte til grupper som Israel og Saudi-Arabia ser på som regionale terrorister? Her er Biden under kraftig press, ikke minst fra Israel.

Irans utenriksminister, Javad Zarif, sa i desember at «atomavtalen aldri vil bli reforhandlet».

Men Iran vil «vende tilbake til fullstendig etterlevelse» av avtalen, dersom USA slutter seg til igjen, skriver utenriksminister Zarif i januarutgaven av Foreign Affairs.

Andre sikkerhetsrelaterte spørsmål vil Iran ta videre i «en regional dialog», det vil si ikke med USA og de andre signaturlandene i atomavtalen.

3: Europa – vil gamle venner bli som nye?

Joe Biden har allerede skrevet under en presidentordre om å slutte seg til Klimaavtalen i Paris igjen. Han snakker også varmt om Nato.

Men utover det er mye usikkert.

Biden «kan komme til å endre» Trumps plan om å trekke ut en tredel av de 36.000 amerikanske soldatene i Tyskland.

Det sa Tysklands forsvarsminister, Annegret Kramp-Karrenbauer, like etter presidentvalget i november.

Det hadde vært en enkel sak for Biden å berolige tyskerne.

Når han ikke har gjort det, er det kanskje fordi Biden er usikker på om 12.000 soldater kan være mer til nytte andre steder, i eller utenfor Europa.

President Biden kunne også ha sagt at han avblåser den handelskrigen Trump startet med Europa. Det har han ikke gjort.

Trump innførte straffetoll på europeisk stål og aluminium i 2018. EU svarte med toll på en rekke amerikanske varer, blant annet appelsinjuice, Harley Davidson motorsykler og jeans.

Siden har begge sider anklaget den andre for subsidiering av flyindustrien og innført straffetoll på stadig nye varer.

Anklagene om ulovlige subsidier av henholdsvis amerikanske Boeing og europeiske Airbus gjør det vanskeligere for Biden å sette en rask strek over hele handelskrigen.

Biden kalte i fjor Trumps straffetiltak mot allierte for «ødeleggende og uforsvarlige tollsatser».

Samtidig lovet han en «utenrikspolitikk for middelklassen». Han vil sørge for at den internasjonale økonomien ikke blir «manipulert mot USA».

På europeisk side snakker stadig flere høyt om at forholdet til USA aldri kan bli som før Trump igjen. Det gjelder blant andre EU-kommisjonens direktør for handel, Sabine Weyland.

• LES OGSÅ: Tyskland trosser USA. Russisk skip klart til å fortsette bygging av gassrør

4: Russland – ingen venn

President Biden vil forlenge den nåværende avtalen om langtrekkende atomvåpen med Russland.

Den såkalte Ny Start.-avtalen utløper 5. februar. Russland er også positiv til forlengelse.

• Les mer: Russland og Nato enig om å forlenge avtale om strategiske atomvåpen

For øvrig varsler Biden en tøffere linje overfor Russland. Ifølge The Washington Post vil Biden be sin nyutnevnte etterretningssjef, Avril Haines, om flere granskingsrapporter.

Det gjelder både dataangrepet på en rekke offentlige institusjoner i fjor, forgiftningen av opposisjonsleder Aleksej Navalnyj og påstander om russisk innblanding i drap på amerikanske soldater i Afghanistan.

– Dette vil være den første postsovjetiske amerikanske administrasjonen som ikke starter med å love å jobbe for et varmere forhold til Russland, sier den anerkjente Russland-eksperten Angela Stent til Washington Post.

Påtroppende utenriksminister, Antony Blinken, varslet i Senatet i forrige uke at sanksjonspolitikken fortsetter.

Sanksjoner som Kongressen har vedtatt tidligere vil være «ekstremt hjelpsomme når det gjelder sørge for kostnader og konsekvenser» overfor Russland, sa Blinken.

5: Israel og Palestina

President Biden vil beholde USAs ambassade i Jerusalem. Det er godt nytt for statsminister Benjamin Netanyahu, men dårlig nytt for palestinerne.

De mener at Øst-Jerusalem skal være hovedstaden i den framtidige, palestinske staten. Men denne delen av byen har siden 1967 vært ulovlig okkupert av Israel.

Påtroppende utenriksminister, Antony Blinken, gjorde det samtidig klart under en høring i Senatet sist uke at Biden-administrasjonen fortsatt støtter en tostatsløsning.

Men han sa også at realistisk sett er det «vanskelig å se noen mulighet for å komme videre på kort sikt».

– Jeg er sterkt imot Israel bosettingspolitikk på Vestbredden.(--) Men tanken om at vi skulle kutte ut militær hjelp til en alliert, vår eneste sanne, sanne allierte i hele regionen, er helt absurd, sa Biden selv i et intervju med allmennkringkasteren PBS i fjor.

Sannsynligvis kommer Biden-administrasjonen til å gjenoppta støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger. Trump stanset de årlige utbetalingene på rundt 300 millioner dollar.

Utover det er det lite som tyder på at Biden har ambisjoner om å bidra til å løse den fastlåste konflikten.