Dette ble de enige om på klimatoppmøtet i Madrid

To uker med intense forhandlinger endte med en slutterklæring preget av uenigheter og kompromisser. Hva ble de egentlig enige om på klimatoppmøtet i Madrid, og hva betyr det?

COP25

Klimatoppmøtet i Madrid ble tidenes lengste. Delegatene fortsatte forhandlingene 40 timer på overtid, og ble ikke enige før søndag formiddag.

Foto: Oscar Del Pozo / AFP

Fristen for å bli enige om en felles slutterklæring gikk ut fredag ettermiddag, men endelig punktum for forhandlingene ble ikke satt før søndag.

Da måtte de 196 landene som deltok godta en erklæring som oppfordrer til å øke samarbeidet og kuttene i utslipp av klimagasser, men som manglet konkrete tiltak og mål.

Statsminister Erna Solberg var skuffet. Det var også FNs generalsekretær, António Guterres.

Brasils president Jair Bolsonaro mener Europa bare vil plage Brasil og kaller møtet et økonomisk spill, mens verdens miljøvernorganisasjoner er rasende.

Hva var målet med møtet?

Planen var å ferdigstille regelboka som bestemmer hvordan Parisavtalen skal fungere i praksis.

Avtalen har som mål å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader sammenliknet med førindustriell tid.

I tillegg skal det skaffes penger og gjøres en innsats for å tilpasse seg klimaendringene, og utslippsmålene skal skjerpes.

Hva ble de enige om?

  • Utslippskutt:

Landene ble enige om å øke kuttene i utslipp av klimagasser, og alle må legge frem nye klimamål innen det neste toppmøtet i skotske Glasgow i 2020.

Der må også alle landene ta stilling til avstanden mellom det forskerne mener er nødvendig for å unngå farlige klimaendringer, og dagens status. Fortsetter vi som i dag, vil vi trolig nå en global temperaturøkning på 1,5 grader i 2030.

EU og verdens små øystater presset på for å øke ambisjonene, men møtte motstand fra en rekke land med USA, Brasil, India og Kina i spissen.

De ble til slutt enige om et kompromiss der rike land må vise at de har holdt klimaløftene sine frem til 2020.

Demonstrasjon i Madrid

Klimatoppmøtet i Madrid ble preget av en rekke demonstrasjoner.

Foto: Nacho Doce / Reuters
  • Tap og skade:

Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen hadde en sentral rolle i forhandlingene om det som kalles «tap og skade» på FN-språket.

Det handler om hvorvidt rike land skal bevilge egne penger for å hjelpe fattige land med å konsekvensene av klimaendringer vi ikke klarer å stoppe. Det gjelder flom, tørke og andre ødeleggelser som vil skje fordi vi allerede har sluppet ut for mye klimagasser.

Forhandlingene endte med et vedtak der rike land oppfordres til å bidra med mer penger. Elvestuen kalte også dette et kompromiss, og fortalte at mange ønsket en tydeligere erklæring.

  • Løfter om nullutslipp:

I tillegg ble det inngått flere mindre avtaler. Mens EU kunngjorde sitt mål om å bli karbonnøytrale innen 2050, ble 73 land enige om å utarbeide en forbedret plan for å bremse klimaendringene.

På lokalt plan ble 14 regioner, 398 byer, 786 bedrifter og 16 investorer enige om å jobbe mot nullutslipp innen 2050.

FN mener diskusjonene på toppmøtet også førte til større innsikt i forskningen bak klimakrisen. Antall bedrifter som har forpliktet seg til samme klimamål som i Parisavtalen er doblet, og står i dag for like store CO₂-utslipp som hele Frankrike.

Ei gruppe med engasjerte klimaungdom tok over scena under COP25 i Madrid onsdag. De tilhørte bevegelsen Fridays for Future-bevegelsen, startet av Greta Thunberg.

Ei gruppe med engasjerte klimaungdom tok over scenen under COP25 i Madrid onsdag. De tilhørte bevegelsen Fridays for Future-bevegelsen, startet av Greta Thunberg.

Hva ble de ikke enige om?

  • Klimakvoter:

Et av de vanskeligste temaene handlet om de kompliserte reglene for kjøp og salg av klimakvoter, basert på artikkel 6 i Parisavtalen.

Flere land er rykende uenige i hvordan reglene skal praktiseres og hva man skal gjøre med klimakvotene som er til overs. Noen land vil slette dem når denne perioden avsluttes i 2020, mens andre vil ha med seg overskuddet videre.

Det var også stor uenighet om hvordan kvotene skal bokføres, og om utslippskutt skal telle dobbelt når et land selger kvoter til et annet.

Dette ble de ikke enige om, og hele temaet er derfor flyttet til neste toppmøte.

COP25

Klimakvotene var på forhånd regnet som et av de vanskeligste temaene i Madrid.

Foto: Paul White / AP
  • Ordbruk:

Mye av kritikken mot slutterklæringen går ut på at vedtakene som er gjort, er for lite ambisiøse. Selv om landene er enige om å øke utslippskuttene og oppfordrer rike land til å bidra med mer penger, har mange etterlyst klarere og strengere mål.

Det var for eksempel stor uenighet om det skulle stå i den offisielle erklæringen at verdens land oppfordres til å sette mer ambisiøse mål for utslippskutt. USA, Kina og India var blant landene blokkerte dette gjennom to uker.

Også her ble det et kompromiss i teksten, hvor de understreker at «det haster å øke ambisjonene».

På mange punkter er det nå svakere forpliktelser til finansiering, åpning for handel med gamle kvoter, og ingen setninger om at landene skal forplikte seg til større utslippskutt.

Hva skjer nå?

Neste klimatoppmøte holdes i Glasgow i Skottland i 2020. Da er det fem år siden Parisavtalen ble vedtatt, og landene har forpliktet seg til å levere nye utslippsmål.

I avtalen står det også at rike land innen 2020 skal skaffe minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.

Erna Solberg har varslet at det vil bli levert sterkere forpliktelser til neste års møte.

Steffen Kallbekken

Forskningsleder Steffen Kallbekken i Cicero.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

– Madrid kommer til å huskes for det dårlige samarbeidsklimaet mellom landene. Jeg vil si særlig på grunn av de politiske endringene i Brasil og USA, sier forskningsleder Steffen Kallbekken i Cicero.

Han mener klimatoppmøtets mangel på forpliktelser er uheldig, men sier det er i Glasgow det store slaget står.

– Det neste året blir et skjebneår for internasjonal klimapolitikk. Vi er på etterskudd, og det blir helt avgjørende at alle verdens land leverer mer forpliktende og ambisiøse klimamål fram mot det viktige møtet i Skottland i 2020, sier han.

– Økonomi overstyrer klima

Forskningssjef Ole Jacob Sending i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) sier det er vanlig at store internasjonale forhandlinger trekker ut i tid, og at det er mange forskjellige og motstridende interesser.

– Alle slike internasjonale forhandlinger handler om å produsere tekst, og man må være ganske langt inne i forhandlingene for å skjønne hva ordlyden innebærer. Ofte kommer man til enighet rett og slett fordi ordlyden er tvetydig. Da kan flere dra tilbake til sine velgere og si at de fikk det som de ville, sier han.

Ole Jacob Sending, forskningssjef i Nupi

Forskningssjef Ole Jacob Sending i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

Foto: Christopher Olssøn

Parisavtalen er allerede en lite forpliktende avtale der land frivillig melder inn hva de har planer om å kutte.

– Til tross for enigheten i Paris drar man med seg ideer og oppfatning om byrdefordeling og rettigheter inn i ny runder. Man nullstiller seg ikke og går videre, men det vil bli nye muligheter til å ta opp ting man har vært opptatt av lenge, sier Sending.

Sending påpeker at yngre velgere er mer opptatt av klima i mange land, og at klima trolig vil rykke høyere opp på agendaen fremover. Det ser likevel ikke ut til at mye vil endre seg i løpet av året som kommer.

– Hvis lederne reflekterer tunge økonomiske interesser i sine respektive land, er det veldig vanskelig å se for seg at de endrer posisjon i løpet av et år. Det vi vet om tidligere forhandlinger er at tunge økonomiske interesser overstyrer klimainteresser.

– Det er vanskelig å se for seg at det landskapet skal endre seg totalt, men bare i løpet av 2019 har jo den politiske agendaen endret seg dramatisk i mange land, sier han.

SISTE NYTT

Siste nytt