Det har aldri skjedd før at en tidligere president i USA er tiltalt i en straffesak.
Det er også svært uvanlig at en tidligere president blir etterforsket.
– Ekstraordinært.
Det kaller Sofie Høgestøl nyheten om at USAs Justisdepartement nå driver en aktiv etterforskning av tidligere president Donald Trump.
En rekke kilder bekrefter overfor Washington Post og The New York Times at vitner er spurt om Donald Trumps rolle i stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Deltakerne der forsøkte å stanse godkjenningen av valgresultatet med makt. Minst sju mennesker mistet livet.
Nyheten om etterforskningen har vakt oppsikt. Men det er slett ikke sikkert at Donald Trump blir tiltalt.
– Dette betyr at etterforskere aktivt stiller spørsmål om Trump og at de innhenter informasjon om hva han sa og gjorde 6. januar 2021. Målet er å finne ut om det har skjedd noe straffbart og hvem som er ansvarlig, sier Høgestøl til NRK.
Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og følger USA tett.
Det er usikkert hva som vil skje framover og hvor lang tid det vil ta.
TILBAKE: Trump snakket om vektløfting første gang han kom tilbake til Washington D.C. etter valgtapet.
Foto: Andrew Harnik / APHer er tre ulike scenarioer:
1. Donald Trump blir tiltalt
Hvis Justisdepartementet finner sterke nok beviser for at tidligere president Donald Trump aktivt har deltatt i en konspirasjon mot det amerikanske demokratiet, kan de ta ut tiltale. Det er også snakk om andre potensielle lovbrudd, som å forsøke å påvirke vitner i saken.
En tiltale vil få store politiske konsekvenser. Det har aldri skjedd før.
(Richard Nixon valgte å trekke seg etter Watergate-skandalen i 1972. Siden ble han benådet, men aldri formelt siktet.)
Hvis Trump blir tiltalt, blir han enten dømt eller frifunnet av en jury.
Det er sett på som høyt spill av justisminister Merrick Garland:
Hvis en jury frifinner Donald Trump, vil dette gi ham stor sympati i en eventuell presidentvalgkamp i 2024.
DELT: Tilhengere og motstandere av Donald Trump samlet seg i Washington D.C. tirsdag.
Foto: TASOS KATOPODIS / ReutersBlir Trump dømt, kan han få mange år i fengsel. Straffen avhenger av hva han eventuelt blir tiltalt og dømt for, og mye er usikkert.
Eksperter Newsweek har snakket med, sier strafferammen for lovbruddene Trump kan bli tiltalt for, er på 20 år. De tror minst to år i fengsel vil være realistisk.
Over 800 mennesker er allerede tiltalt for stormingen 6. januar. Blant dem er rundt 300 dømt så langt. De aller fleste var aktivt med på angrepene mot Kongressen. Justisdepartementet har fått kritikk for bare å ha tiltalt «bakkefolket», mens lederne stort sett har gått fri.
Nyheten om at Trump er i fokus kan være et svar på denne kritikken, sier Sofie Høgestøl.
Hun påpeker at det er lettere å bevise fysisk lovbrudd enn det er å bevise medvirkning, som vil være tilfellet med Trump og andre ledende personer.
Sofie Høgestøl, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
Foto: Kristian Elster / NRK2. Trump blir ikke tiltalt
Et utfall av etterforskningen kan være at Justisdepartementet ikke finner klare nok bevis for at Donald Trump aktivt har forsøkt å endre valgresultatet eller at han har begått andre lovbrudd.
Da blir saken henlagt etter bevisets stilling.
– Det er veldig høyt beviskrav i straffesaker, det er et viktig menneskerettighetsprinsipp, sier Høgestøl.
En skal også være sikker på at bevisene kan framlegges for en jury og en domstol.
Samtidig med justisdepartementets etterforskning, pågår en separat høring i Kongressen. Den har ingenting med straffelov å gjøre, men har fått fram flere nye sider i saken. Justisdepartementet kan bruke informasjonen som kommer fram der i en potensiell straffesak.
NRK forklarer
Hva har kommet fram i 6. januar-høringene?
Donald Trump var direkte involvert
Komiteen har lagt fram bevis på at tidligere president Donald Trump var direkte involvert i angrepet på Kongressen 6. januar 2021.
Trump gjentok løgnene om valgresultatet
I den andre høringen fortalte nære medarbeidere hvordan Trump ignorerte deres råd og insisterte på at han ikke tapte presidentvalget. Daværende justisminister William Barr sa Trump ikke lenger trodde på «virkeligheten».
Høyt press mot Pence
Trump skal ha forsøkt å presse tidligere visepresident Mike Pence til ikke å godta valgresultatet, selv om han fikk beskjed om at dette ikke var lov. Ifølge et vitne som var med på angrepet, skulle de ta livet av Pence, hvis de fikk mulighet til det. Pence flyktet.
Presset lokale valgansvarlige
Den fjerde høringen viste blant annet hvordan Trump presset en rekke valgansvarlige i delstatene til ikke å akseptere resultatet. Mange av dem mottok trusler etter at de nektet.
Brukte Justisdepartementet for å beholde makten
Den femte høringen viste hvordan Trump forsøkte å bruke Justisdepartementet for å fortsette som president. En håndfull republikanske kongressmedlemmer ba Trump om benåding før han gikk av.
Trump visste om volden
En tidligere rådgiver i Det hvite hus, Cassidy Hutchinson, sa Trump visste at demonstrantene 6. januar var bevæpnet. Samtidig ba han om færre sikkerhetstiltak.
Trump ringte ukjent vitne
Donald Trump planla demonstrasjonen mot Kongressen, men ville få det til å se ut som om den var spontant, viste den sjuende høringen. Liz Cheney sa Trump ringte et vitne før høringen, noe som er ulovlig.
3. Departementet finner bevis, men tiltaler ikke.
Det er justisminister Merrick Garland som til sjuende og sist skal avgjøre om det skal tas ut tiltale mot tidligere president Trump. I USA, i motsetning til i Europa, er det knyttet mye skjønn til om en tiltale tas ut eller ikke, sier Sofie Høgestøl. Det er altså Garlands avgjørelse.
HØYT SPILL: Justisminister Merrick Garland avgjør til sjuende og sist. Han leder den største etterforskningen i USAs historie.
Foto: Andrew Harnik / AP– Garland kan bestemme at det ikke er klokt å ta ut tiltale, selv om bevisene ligger der, sier Høgestøl.
Etter Watergate, ble det for eksempel ikke tatt ut tiltale mot president Richard Nixon.
Det vil bli økt fokus på Trump i ukene som kommer, tror Høgestøl.
Hva har det å si for Trumps popularitet?
– Det er det store spørsmålet. For konservative velgere er han den soleklart mest populære presidentkandidaten for 2024. Men det er et lite fall i hvor mange som mener Trump bør stille, sier Høgestøl.
