En rekke medier besøkte taket av Notre-Dame torsdag i forrige uke. Den franske tv-kanalen TF1 var med arbeidere inn under taket. Det var der brannen startet mandag denne uken.
- Les om dette:
I videoen fra kanalen dukker det opp fastmontert elektrisk lys, noe som ser ut til å være løs kabling, høykapasitet håndholdt elektrisk verktøy med litium-batterier og hodelykter også sannsynligvis med litium-batterier.
– Alt elektrisk utstyr drar med seg risiko for brann, forklarer vakthavende stabssjef i Oslo brann- og redningsetat, Lars Magne Hovtun. Han uttaler seg på generelt grunnlag.
– Jeg har selv vært til stede ved flere branner der politiet konkluderte med at det skyldes bygningsarbeid, legger han til.
Nekter for ansvar
Firmaet som drev med restaureringsarbeid på taket på Notre-Dame-katedralen benekter imdlertid at det er deres skyld at det begynte å brenne.
En talsmann for byggefirmaet Le Bras Frères sier at de verken sveiset eller brukte varme på andre måter i arbeidet på taket, som flere franske medier tidligere har spekulert på.
Det eneste arbeidet som ble gjort ifølge firmaet, var montering av stillasene de senere skulle bruke i restaureringsarbeidet på taket og på spiret, som begge ble ødelagt i brannen. Den siste arbeideren hadde forlatt taket én time før brannen ble oppdaget.
En talsmann for firmaet sier at det vil bli «veldig komplisert» å ta ned igjen stillasene, som har blitt ødelagt i brannen, men som fremdeles står.
- Les mer:
Arbeiderne var ikke der
Da pressen var til stede torsdag på taket av Notre-Dame, var det aktivitet både ute og inne. Firmaet Le Bras Frères har altså hovedansvaret, men de bruker underleverandøren Europe Scaffolding til å sette opp stillas.
Det er i forbindelse med det som ser ut som stillas-arbeide inne på loftet at de mulige tennkildene dukker opp.
– Det var ingen arbeidere til stede da brannen brøt ut, sa sjefen i Le Bras Frères, Julien Le Bras, da han møtte pressen tirsdag.
Skal svare på alt
Han sier at selskapets ansatte vil samarbeide totalt med etterforskerne, men benekter altså at det ble gjort noe galt.
– Alle sikkerhetsprosedyrer var etterfulgt, sier Le Bras til tv-kanalen BFMTV.
Etter brannen er det flere som har kommet med bekymringsmeldinger om brannsikkerheten ved historiske byggverk i Frankrike. Det handler om brannvarsling, slokkesystemer og mulighetene brannfolkene har. Noe av kritikken gjelder rutiner.
Rémi Desalbres, president for Association of Heritage Architects, mener sikkerhetsprosedyrene ved historiske monumenter i Frankrike er utilstrekkelige.
– I dag er det fremfor alt sikkerheten til folk som tas i betraktning fremfor bygget, sier han til Francetv.
Ekstreme tiltak
Et firma som skulle være med på restaureringen av Notre-Dame, men som ennå ikke hadde begynt arbeidet, Pro Tech Foudre, har tidligere erfaring fra katedralen.
– Da vi jobbet der for sju år siden var det ekstreme tiltak for å unngå brann, forteller en av grunnleggerne i selskapet, Anthony Dupuy til Bloomberg.
Det var blant annet ikke lov å bruke elektriske verktøy nær trebjelkene, og alle skjøteledninger måtte kobles ut før folk forlot stedet.
– Ulykker skjer. Jeg tror det kan ha vært en kortslutning i et verktøy som førte til brannen, sier Dupuy
Ulmebrann
At det ikke var folk til stede i Notre-Dame da brannalarmen gikk, betyr ikke nødvendigvis så mye i denne situasjonen. Det kan ta lang tid etter at utstyr har vært i bruk til en brann blusser opp.
– I tillegg til uhell med bar ild, kan det oppstå kortslutning eller varmgang i elektrisk utstyr. Gnister fra saging eller drilling kan skape ulmebrann. Bygningsarbeider åpner opp for så mange nye risikoelementer, sier Hovtun.
Hovtun mener det som gjør bygningsarbeider så risikabelt er at sannsynligheten for brann økes dramatisk. Det i kombinasjon med at konsekvensene av en brann vil bli større, fordi mange av de branntekniske tiltakene i bygningen ofte settes midlertidig ut av drift.
– Det er nesten ikke til å forstå hvor fort en brann kan spre seg når alarmanlegg, sprinkleranlegg, brannseksjonering og andre branntekniske tiltak ikke fungerer. Det er viktig at folk også i Norge har kunnskap om dette, sier Lars Magne Hovtun.