Ungarn ble virkelig kalt den lystigste brakken i den kommunistiske leir på grunn av partileder Janos Kadars liberale reformer etter 1968.
Disse reformene var oppsiktsvekkende etter at russerne druknet ungarerne i blod under folkeoppstanden i 1956. Ungarerne hadde det mye friere enn andre stater bak Jernteppet når det gjaldt utreise.
Klippet jernteppet først
Ungarns utenriksminister Gyula Horn klippet ned den første strekningen av Jernteppet etter æresbegravelsen av Imre Nagy i juni 1989. Der sto dagens statsminister Viktor Orbán som langhåret dissident og leder for ungdomsbevegelsen Fidesz æresvakt sammen med de kommunistiske lederne over helten fra 1956, Imre Nagy.
Det ungarske folk ga Orbán to tredels flertall ved siste valg mens det ekstreme, nasjonalistpartiet Jobbik – «De beste» – fikk 14 prosent. I sin forrige statsministerperiode fikk Orbán minst to ganger «gult kort» av EU-kommisjonen for korrupsjonen i landet.
I sommer skrev en av de største dissidentene fra kommunisttiden under den kalde krigen i Øst-Europa, polske Adam Michnik: «Vi føler med våre ungarske kolleger!» I dag er Michnik sjefredaktør for Gazeta Wyborca i Warsawa. Han slo alarm sist sommer. EU, som er upopulær hos den ungarske statsminister, advarte – men bare svakt og retorisk.
Legger ned radiokanal
Nå skal Viktor Orbán misbruke sitt store flertall til å nedlegge sosialdemokratenes «Klub Radio». Dette er en radiokanal som særlig fra tidlig ettermiddag sender samfunnskritiske, politiske debatter.
Det frihetselskende, ungarske folk er splittet i to, og var det hele forrige tiår. Styringsslitasje og korrupsjon rammet sosialdemokratene som Orbán og Fidesz før dem.
Men noe nytt og uhyggelig har kommet til som dimensjon ved de politiske understrømningene i Ungarn: Partiet «Jobbik». Partiet bygger på verdigrunnlaget til «Pilkorsbevegelsen» fra 1944 under Ferenc Szalasi, som var Hitlers lakei. Til støtte for «Jobbik» marsjerer de ungarske gardene, som massakrerte Budapesterjødene høsten 1944.
Denne uhyggelige siden av ungarsk historie er levende beskrevet av den ungarske forfatter György Konrad i «A Guest in My Own Country». Han er av jødisk opphav. Det samme var Imre Kertész som fikk Nobelprisen i litteratur i 2002 for sin skildring av ungarsk og tysk jødehat.
Når du møter Jobbik-lederne i deres kontorer i parlamentet i Budapest, er de soignerte nok. Men deres gatetølpere sprer angst blant sigøynerne og jødene, Ungarns største minoriteter.
Klarer ikke å samle folket
«Hvordan kan det ha seg at tyskerne fikk samle seg til ett rike etter det de gjorde under andre verdenskrig, mens vi ungarere som mistet 70 prosent av land og folketall ved Trianonfreden i 1920 etter første verdenskrig ikke får samle oss igjen?», var en av de største kortslutninger som oppsto som populært syn i Ungarn etter at kommunismen brøt sammen.
I sin forrige statsministerperiode sto Viktor Orbán i Romania i byen Timisoara og sa: «Jeg er ikke bare statsminister for ti millioner ungarere, men for 14 millioner!»
Jeg satt på familiens landsted ved Balatonsjøen og så mannen på TV, og sa til en nasjonalist i svigerfamilien: «For at det der skal bli sant, må statsministeren din vinne én krig mot Romania, én mot Slovakia og én mot Serbia!» For i rumenske Transylvania eller Erdeli, i Vojvodina i Serbia og i Sør-Slovakia bor de resterende fire millionene.
Måtte gi opp Transylvania
Forutsetningen for at Ungarn og Romania fikk komme inn i NATO var at de sluttet å krangle om Transylvania. Dette ble knesatt i Timisoara-avtalen som de to land måtte inngå like før de ble akseptert som søkerland til NATO.
«Jeg har store vansker med å lære mine byråkrater NATO-språket!», sukket en tidligere, ungarsk Oslo-ambassadør som ble den første sjef for NATO-kontoret i det ungarske utenriksdepartementet. Nå ser det ut til at makten som rår i Budapest ikke bare glemmer NATO-språket, men har et alvorlig tilbakefall til 1930-tallets fascistoide nasjonalisme.
Allerede under det norske statsbesøket i 2002, sa overrabbiner Fröhlich i Budapest til NRK-Dagsrevyen: «Fra høyresiden hører vi nå de samme talene som på 1930-tallet!».
Tok ikke oppgjør med det totalitære
Det er to ting som forklarer den uhyggelige og populære nasjonalismen i Ungarn, ved siden av et snart 92 på gammelt traume fra Trianonfreden i 1920.
For det første fikk verken ungarerne eller andre folkeslag øst for Jernteppet noe grunnleggende oppgjør med diktatur og totalitær tenkning i kjølvannet av nazismens sammenbrudd. Stalinismen var for lik i sin brutalitet til at det ble politisk mulig. I stedet ble overleveringene fra andre verdenskrig bare en bejubling av kommunistisk våpenmakt.
Det andre er verdivakuumet som oppsto etter kommunismens sammenbrudd høsten 1989.
Når for eksempel ungarerne skulle gripe tilbake i sin historie for å stable opp et nytt heltegalleri i sin nasjonsbygging, fordi kommunistheltene var plassert på Museet for undertrykkelse på Andrasi Ut Nr. 60 i Budapest, måtte de tilbake til 1930-tallet. Alle østeuropeiske stater på to unntak nær hadde antijødisk lovgivning per 1936. De var alle fascistoide. Unntakene var Tsjekkoslovakia og Estland.
Fremmedfrykt og arroganse
Dette er bakteppet for den nasjonalistiske bølgen som er i ferd med å gjøre Ungarn om til et «diktatur light» nå. I tillegg har det alltid vært en del av ungarsk overlevelsesstrategi å se litt ned på andre kulturer, omgitt av slavere og germanere som de var.
Xenofobi, fremmedfrykt og forakt for andres kultur, ligger som et tungt og arrogant element under det grunnlag for dem som i dag ofte stemmer Fidesz og Jobbik i Ungarn.
Hans-Wilhelm Steinfeld var NRKs Balkankorrespondent med stasjon i Budapest 1999–2000 og Østeuropareporter på 1980-tallet.