Politisk svik - og ungarsk pasta

Eksplosjonen i grafittreaktoren i den fjerde energiblokken i Tsjernobyl inntraff lørdag 26. april 1986.

Den sovjetiske regjeringssjefen, statsminister Nikolaj Rysjkov ble informert i sin limousine på vei til jobb i Kreml.

• Les NRK-reporter Jan Espen Kruses skildring: Den store atomtausheten

I boken «Ti års sterke rystelser» skrev han at ledelsen ved Tsjernobyl atomkraftverk nord for Kiev var totalt demoralisert som følge av katastrofen. En gruppe høyt plasserte embedsmenn som kom fra Moskva om kvelden måtte lede arbeidet.

«Sivilforsvaret i Sovjetunionen manglet, det samme gjorde nødvendige medisiner», slår statsministeren fast.

Tvilte på grepene

Nøkkelpersonen som sto i første rekke var professor og medlem av Vitenskapsakademiet, Valerij Legsaov.

«Han rapporterte stor tvil om de rette grepene ble gjort», skriver Nikolaj Rysjkov videre.

Legasov begikk selvmord en tid etter. I et brev skrev han at det fantes 40 «potensielle Tsjernobyl» rundt om i Sovjetunionen.

• Les: Dette gikk galt i reaktor fire

Legasov hviler på æreskirkegården ved Novodevitsji-klosteret på bredden av Moskvaelven, kan jeg føye til hans biografi.

Den daværende sovjetiske statsministeren konkluderte med at uten støtte fra hæren hadde ikke sovjetiske myndigheter klart å håndtere katastrofen. Hele sovjetområdet vest for Ural fikk sin økologi truet av katastrofen.

Fra byen Pripjatj, som ligger to kilometer fra atomkraftverket og som var bygget for Tsjernobyl-arbeidere, ble 40.000 mennesker raskt evakuert.

Pripjatj ligger der fortsatt, men som en stengt spøkelsesby.

• Les: Livet med atomkraft - 25 år etter

Sviket fra Gorbatsjov

Statsminister Nikolaj Rysjkov var Sovjetstatens maktperson nummer to etter stats- og partisjef Mikhail Gorbatsjov.

I sine memoarer anklager Rysjkov Gorbatsjov for flere ting. For det første tilbød ikke Gorbatsjov å reise med til Tsjernobyl da statsministeren dro.

«Det er jo opplagt, at Gorbatsjov ville nytt stor sympati om han bare hadde besøkt Tsjernobyl kort, om så bare noen timer», skriver Rysjkov.

Gorbatsjovs regjeringsjef spør seg fortsatt hvorfor Gorbatsjov utviste slik passivitet.

«Straks landet hørte drønnet fra Tsjernobyl vokste en panikk som luktet død, mens vi kastet oss over oppgaven med å skjule sannheten for hele verden» heter det i memoarboken.

For det andre anklager han Mikhail Gorbatsjov fordi landets overhode ikke sa ett ord om Tsjernobyl-katastrofen før den 15. mai 1986. Da uttalte Gorbatsjov at «det verste er bak oss.»

Hans gamle statsminister kan verken skjule bitterhet eller ironi over det han mener er Gorbatsjovs svik den gang.

- Hadde glasnost fungert, måtte Gorbatsjov ha talt om Tsjernobyl med en gang, sa Gorbatsjovs egen venn, teatersjefen og den maktkritiske publisisten Mark Zakharov til NRK 16. mars i år under en markering av Mikhail Gorbatsjovs 80-årsdag, der glasnostlegenden med Nobels fredspris på CV’en selv var til stede.

Radioaktiv radar

Som korrespondent fra 1980 i Sovjetunionen hadde jeg dekket de problemer som den norske handelsflåten hadde på grunn av Kiev-radaren. Den var en såkalt «overhorisonten»-radar, og så sterk at radiosambandet verden rundt ble forstyrret.

Men 26. april 1986 tiet den for godt.

Jeg oppdaget hvor dette hemmelige objektet var, da jeg kom til Tsjernobyl høsten 1988.

Et nettverk av antenne på en 175 meter ganger 50 meter sto som en vegg vest for atomkraftverket. Den ble kraftig bestrålt av betastråler og gammastråler og pepret med cecium-støv - høyradioaktiv - med andre ord.

Under det første besøket ble jeg kjent med sjefen for den fjerde energiblokken der reaktoren ble ødelagt, Georgij Reitmann. Han reddet livet fordi han var i bryllup den lørdagen i april, og hadde byttet med en skiftvaktsjef i en annen turnus.

Slurv og «ungarsk pasta»

Det var Reitmann, som var tidligere orlogskaptein og reaktoroffiser fra atomubåtflåten på Kola, som fortalte om det ingeniørmessige marerittet ved alle atomkraftverk lik det i Tsjernobyl i Sovjetunionen.

Det trengtes ingen reaktoreksplosjon som i Tsjernobyl for å skape en planetarisk katastrofe.

I 1989 var atomkraftverket Ignalina i Litauen minutter fra et nytt Tsjernobyl da brann oppsto. En turbinhall brant siden ned i Tsjernobyl.

Grunnen var i begge tilfeller den samme:

Tre datasystemer kontrollerte atomreaktorene, et primærsystem, et sekundærsystem - og et tredje datasystem som skulle overvåke de to første systemene. Så kom slurvet og kriminell slendrian, på russisk kalt «khalàtnost»:

Man kjøpte ikke brannsikre fremføringskabler for hard valuta som Nokia produserte i Finland, men brukte heimespøta kabler for fremføring av datalinjene til reaktorene.

Til overmål ble alle tre datalinjer lagt i èn og samme kabel. Man snakker i praksis om mange kilometer kabelgater fra kontrollpulten ved et atomkraftverk og frem til reaktorene.

Man unnlot også å etablere et system med varmesensorer hver 30. centimeter i tilfelle brann, så man kjapt kunne registrere hvor en brann eventuelt oppsto. I stedet for brukte man en hvit krem kalt ungarsk pasta, som man bare smurte fremføringskabelen for datalinjene med.

Georgij Reitmann viste meg fenomenet i Tsjernobyl.

Ungarsk pasta var et primitivt isoleringsmiddel brukt i Ungarn like etter krigen før Osram-fabrikken ble bygget opp igjen og normale sikringer kom i handelen på nytt.

Da det oppsto brann i det litauiske atomkraftverket i august 1989, lette brannfolkene fortvilet i timevis. De fant stedet hvor det brant kun minutter før kabelen var gjennombrent.

I så tilfelle hadde atomreaktoren vært uten styring og et nytt Tsjernobyl kunne blitt resultater, kun tre år etter tragedien i Ukraina.

Ved senere besøk på atomkraftverkene i St. Petersburg og på Kola, kunne jeg ved selvsyn konstatere at «ungarsk pasta» var i bruk der også, selv 10 år etter Tsjernobyl.

Strålingsskader

Etter mitt femte besøk i Tsjernobyl, ble jeg bedt om å komme til Norge for beinmargsundersøkelse til tross for at vi gikk med geigertellere på oss og unngikk gress og buskas der radioaktivt støv legger seg.

- Selv lav økning av bakgrunnsstrålingen kan katalysere frem en leukemi, fortalte de norske onkologene.

Slikt benekter legene i Hviterussland der de fleste ofrene etter Tsjernobyl lever, og nye kommer til.

Skjoldbrukskjertelen er det første organ som lider ved unormalt høy radioaktiv stråling, sier hviterussiske leger.

Røde Kors i Hviterussland driver screening av befolkningen og oppdager stadig nye tilfeller.

Tsjernobyl kom for å bli i Gomel, Mogilev og Brest i Hviterussland hva senskader angår.