Dette er det første Joe Biden vil gjøre hvis han vinner

– Det er jobben min å forsvare USA og landets innbyggere, og derfor vil vi trekke oss fra Parisavtalen.

Det sa president Donald Trump under en storstilt pressekonferanse utenfor Det hvite hus 1. juni i 2017. Onsdag trådte USA formelt ut av avtalen.

Det kan bli kortvarig hvis Joe Biden kommer seirende ut av kaoset som har oppstått etter valgnatten.

Biden sa nemlig følgende i den første debatten mot Donald Trump tidligere i år:

– Det første jeg skal gjøre er å bli med i Parisavtalen igjen. Se hva som skjer når vi er ute av avtalen. Alt faller sammen.

Hvis Biden mener alvor, er veien tilbake mye lettere enn den lange prosessen det har vært å komme ut av den. Det eneste som kreves, er at presidenten gir FN beskjed, så er landet med i avtalen igjen etter 30 dager.

Deretter begynner den vanskelige jobben.

Grønn omstilling til to tusen milliarder

Biden har ikke bare lovet at USA skal inn i Parisavtalen igjen, han har også lovet at USA skal lede verdens kamp mot klimakrisen med ham som president. Blant løftene er:

• å bruke to tusen milliarder på å gjøre USA grønt.
• at USA skal bidra med 3 milliarder dollar til FNs grønne klimafond.
• å jobbe for at USA skal ha 100 prosent fornybar energi.
• at USA skal bli klimanøytralt innen 2050.

– Å melde USA inn i Parisavtalen blir viktig for Biden, for å vise at USA igjen vil delta i internasjonalt samarbeid, sier Guri Bang.

Hun er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og ekspert på internasjonal klima- og energipolitikk.

Bang har forsket i flere år på klimapolitikken i USA. Hun sier Biden også er avhengig av å levere sterk nasjonal politikk som kutter utslipp i USA for å sikre egen troverdighet på området.

– Biden snakker masse om å kutte utslipp. Han knytter utslippskutt også til den økonomiske pakken for å stimulere økonomien, og han knytter det til grønn vekst, grønne jobber og grønn omstart, sier Bang.

USA har de største utslippene i historien

Den jobben Biden har lovet er formidabel. I dag er det kun Kina som har høyere utslipp av klimagasser enn USA. Samtidig er USA det landet som har sluppet ut mest klimagasser gjennom historien.

På tross av dette – eller kanskje på grunn av det – har USA spilt viktig rolle i det storpolitiske spillet for klimaet. Som verdens eneste supermakt har de trukket i trådene, lokket og dyttet andre land til å komme til enighet. Blant annet for å få Parisavtalen over målstreken.

Under Trump har USA har i stor grad forsvunnet fra det internasjonale klimasamarbeidet.

– Vi utgjør 15 prosent av verdens problem. Men vi må få med resten av verden også. Derfor må vi inn i Parisavtalen igjen, har Biden uttalt.

Ingen «walk in the park»

Vilje og ambisjon er én ting, faktisk gjennomføring noe annet. Biden står overfor en kjempeutfordring når det gjelder å få gjennomført den nasjonale klimapolitikken som må til for å oppfylle valgløftet.

Da USA først ble med i Parisavtalen i 2015, ble det vurdert slik at presidenten kunne melde landet inn igjen uten godkjenning av senatet. Noe Obama også gjorde.

Men selv om Biden kan ta USA inn i Parisavtalen igjen selv, kan han bli avhengig av flertall i Kongressen for å få vedtatt noen av sine mest ambisiøse klimatiltak. Han har blant annet varslet en klimalov, som også kan møter skepsis blant noen demokrater.

Det er Kongressen som har ansvar for lovgivning, beskatning og bevilgning. Kongressen består av to kamre, Senatet og Representantenes hus. Begge kamrene må stille seg bak.

– Hvis det blir republikansk flertall i senatet, slik det ser ut nå, blir det vanskelig, sier Bang.

Da kan republikanerne blokkere mange av klimatiltakene.

I tillegg kommer det den enkelte delstat velger å gjennomføre for å kutte lokale utslipp. Gjennomføring i delstatsnivået.

Uansett hva som skjer i dagene som kommer, er Donald Trump president frem til 20. januar. Så langt har han kuttet eller forsøkt å kutte 100 klimatiltak. Bang tviler på at han får gjennomført mye mer i den tiden USA fortsatt er ute av Parisavtalen.

– Det er ikke så mye han får gjort. Fjerning av reguleringer og tiltakspakker tar tid. Slike endringsforslag må gjennom langdryge byråkratiske prosesser, så det er vanskelig å få gjort så mye mer før januar, sier Bang.