NRK Meny
Urix forklarer

– Ingenting skal endres i denne avtalen!

President Trump trakk likevel ikke USA fra avtalen han mener er den «verste noensinne». Resten av verden derimot mener atomavtalen med Iran er svært viktig og at den fungerer godt. Den solide støtten fra FN, EU, Russland og Kina øker Irans selvtillit.

Iran US

INTET SKAL ENDRES: – Intet avsnitt eller noen setning skal endres i atomavtalen. Den kan ikke reforhandles, sa en meget bestemt president Hassan Rouhani etter Trumps tale i går.

Foto: AP

Trump fortsetter likevel å angripe Iran-avtalen og lar Kongressen avgjøre dens videre skjebne.

Fredsprisvinner ICAN kritiserer USAs holdning og mener den kan virke ødeleggende for bekjempelsen av atomvåpen. I likhet med årets mottaker av Nobels fredspris er også FN, EU, Kina og Russland kritiske til og bekymret for USAs holdning.

– Avtalen vil forbli slik den er og kan ikke reforhandles, slo Irans president Hassan Rouhani fast etter president Trumps tale i går.

Nå er det USA, og ikke Iran som settes i den internasjonale skammekroken.

Hvorfor ble avtalen undertegnet?

I flere år fryktet det internasjonale samfunnet at Iran var i ferd med å skaffe seg atomvåpen. Ingen ønsket et kappløp med atomvåpen i det urolige Midtøsten. Iran ble straffet med internasjonale sanksjoner.

Forhandlinger for å forhindre en ny atommakt begynte mellom Iran og tre europeiske land i 2003.

Da Hassan Rouhani vant presidentvalget i 2013 fordi han lovet å forhandle Iran ut av isolasjonen, kom også president Obama på banen. USA engasjerte seg i forhandlingene.

Iranerne skulle forsikre verden om at de ikke utviklet atomvåpen. Til gjengjeld skulle sanksjonene mot landet oppheves.

Den 14. juli 2015 kunne forhandlere fra Iran, USA, EU og FN smilende møte pressen i Wien.

Avtalen var endelig på plass.

Austria Iran Nuclear Talks Vienna

BREDE SMIL I WIEN: Partene som undertegnet atomavtalen var slitne, men svært fornøyd da de møtte pressen 14. Juli 2015. De hadde lagt flere år med krevende forhandlinger bak seg. USAs utenriksminister John Kerry smiler bredest.

Foto: Carlos Barria / Ap

Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA) som atomavtalen offisielt heter, er undertegnet av Iran og FNs faste medlemmer i sikkerhetsrådet (Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia, USA + Tyskland) og EU.

Det Internasjonale Atomenergibyrået IAEA skal passe på at Iran overholder avtalen ved at inspektører får innsyn i Irans atomprogram.

I januar 2016 kunne Iran igjen drive handel med land i vesten.

Alle er fornøyd. Med to unntak.

IAEA har gjentatte ganger bekreftet at Iran holder seg til sin del av avtalen.

Siden 2016 har internasjonale selskap strømmet til Iran for å undertegne handelsavtaler. Potensialet er enormt siden det iranske markedet har behov for det meste. Noe av det første president Rouhani gjorde var å bestille ny flyflåte fra Airbus. Under årene med sanksjoner var Iran Airs fly slitne ettersom sanksjonene gjorde det vanskelig å kjøpe fly og reservedeler.

IRAN-AVIATION-AIRBUS

NYE FLY: En glad pilot i Iran Air feirer det første nye ruteflyet fra Airbus i Iran. I flere år var Iran Airs fly beryktet for dårlig vedlikehold og sikkerhet på grunn av manglende reservedeler som følge av sanksjonene.

Foto: ATTA KENARE / AFP

Det siste året har internasjonale oljeselskap, bilfabrikanter og banker og andre posisjonert seg i Iran.

Flere norske selskap som driver med fisk, olje, gass, shipping og fornybar energi har inngått intensjonsavtaler eller undertegnet kontrakter i Iran. Kontakten mellom Iran og Norge er den beste på mange år.

Det samme gjelder for mange andre europeiske land.

Når USAs president og Israels statsminister uttrykker stor misnøye med avtalen, står de ganske alene.

Den siste uken har EU, Tyskland, Russland og Kina forsvart avtalen:

– Vi mener at atomavtalen med Iran, som bidrar til ikke-spredning av atomvåpen, er en av de viktigste avtalene det internasjonale samfunnet har forhandlet frem. Det er svært viktig å beholde den i sin nåværende form. Og USAs deltakelse er avgjørende.

Russlands utenriksminister Sergei Lavrov.

Denne ikkespredningsavtalen som FN har sluttet seg til, fungerer. IAEA har godkjent den åtte ganger. Dette er en varig løsning på det iranske atomproblemet som gir alle parter den nødvendige sikkerheten de trenger. Vi forventer at alle parter lever opp til sine forpliktelser. Om USA forlater avtalen, viser det at det er USA som ikke kan stoles på.

EUs utenrikssjef, Federica Mogherini.

– IAEA har gjentatte ganger bekreftet Irans forpliktelser til atomavtalen. Avtalen er et viktig resultat av internasjonalt samarbeid og en modell for å løse internasjonale brennbare saker gjennom politiske og diplomatiske kanaler. Avtalen har vært viktig for å sikre ikke-spredning og for å fremme fred og stabilitet i Midtøsten.

Kinas utenriksdepartement, talskvinne Hua Chunying.

– Vi får ingen sikrere verden om USA trekker seg fra avtalen. Tvert om. Da vil vi igjen være tilbake i den tiden da Iran ville utvikle atomvåpen.

Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel.

På rekke og rad har de bedt USA om ikke forkaste den eksisterende avtalen. Og kanskje nådde de frem.

Umulig å reforhandle

President Trump har ønsket å reforhandle avtalen med Iran. En reforhandling er umulig ifølge alle andre parter. Iranerne sier de ikke har noe mer å gi og får støtte.

– Avtalen er resultatet av 13 års diplomati og et stort skritt i retning av å sikre at Irans atomprogram ikke endres til militære formål, heter det i en felles uttalelse fra Tysklands statsminister Angela Merkel, Storbritannias statsminister Theresa May og Frankrikes president Emmanuel Macron.

EU står sammen med Iran

EU er fast innstilt på å holde seg til atomavtalen uansett hva USAs president måtte mene. Å få Iran inn som en stabil handelspartner bidrar til å dempe spenningen mellom omverdenen og Den islamske republikken. Når Iran forplikter seg til økonomisk samarbeid mot å la eventuelle planer om atomvåpen ligge, bidrar det til en tryggere verden.

Internasjonalt banksystem

I tillegg til å ha skrevet under avtalen har USA også sine egne sanksjoner. Det betyr blant annet at banker med base i USA ikke kan ha kontakt med Iransk næringsliv. Store internasjonale selskap som ønsker å drive handel med Iran, holder dermed tilbake av frykt for å bli straffet av disse bankene. Det er en grunn til at det er viktig å ha med USA.

IRAN-NORWAY-DIPLOMACY

NORSK AVTALE: Da utenriksminister Børge Brende besøkte sin iranske kollega Javad Zarif i 2016 undertegnet de to landene en intensjonsavtale om kreditt. Siden har flere norske selskap undertegnet avtaler i Iran om olje og gass, shipping og fornybar energi. Og fisk.

Foto: ATTA KENARE / Afp

Men det siste året er det også blitt mulig å overføre store summer Euro til Iran. Ingen er avhengig av det amerikanske banksystemet lenger.

Hardlinerne vinner

President Trumps motvilje mot atomavtalen styrker USAs fiender i Iran. Hardlinerne i Iran har vært imot både avtalen og en tilnærming til vesten. De ønsker holde Iran isolert og mener at USA er en fiende iranerne aldri kan stole på.

Når avtalen fungerer og får fortsette å virke, vil økonomien for folk flest på sikt kunne bedres i Iran og de moderate kreftene vil styrke seg.

Hva er alternativet?

Om avtalen skulle falle, er verden tilbake til tiden da Iran kunne utvikle atomvåpen.

Dersom Iran blir en atommakt vil rivalen Saudi-Arabia også kunne insistere på å få masseødeleggelsesvåpen.

Et isolert Iran der hardlinerne vinner over de moderate som president Rouhani representerer, vil øke spenningen i verden.

Men Trumps tale viste hvor sterkt avtalen står internasjonalt nå.

Det gir Irans moderate ledere styrke og økt selvtillit.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt