Hopp til innhold

Derfor vil ikke Dansk Folkeparti gjøre som Frp

KØBENHAVN (NRK): De stjeler velgere fra alle og kan sikre blå valgseier. Likevel vil ikke Dansk Folkeparti (DF) kreve regjeringsdeltakelse.

Peter Skaarup sitter ved et kontorbord. I den ene hånda har han en kaffekopp

GODT VALG: Dersom meningsmålingene slår an, får DF en oppslutning på 18 prosent ved valget. Peter Skaarup tror fremgangen skyldes at velgerne vet hva man får dersom man stemmer DF.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Før stortingsvalget i Norge 2013 hersket det ingen tvil. Dersom borgerlig side vant valget, skulle Frp i regjering. Å stå utenfor som støtteparti var uaktuelt.

Regjeringen Solberg går ut på slottsplassen

HISTORISK: Siv Jensens regjeringsdrøm ble til virkelighet da hun høsten 2013 gikk ut på Slottsplassen som finansminister.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

I nabolandet Danmark har det høyrepopulistiske partiet Dansk Folkeparti valgt en hel annen strategi. Selv om meningsmålingene viser at de går mot et rekordvalg, har de ingen planer om kreve regjeringsmakt dersom den blå blokken vinner valget.

– På forhånd ser det ikke ut til at Dansk Folkeparti skal i regjering. Vi må ha noen veldig store innrømmelser fra en rekke andre partier hvis vi skal gå inn å ta ministerposter. Det er ikke noe mål i seg selv for oss, sier DF-nestleder Peter Skaarup til NRK.

Vi møter han på kontoret hans i den eldste fløyen av Christiansborg.

Dagen før valget er meningsmålingene så tette at ingen tør spå om rød eller blå side vinner. Men dersom sistnevnte stikker av med seieren, er det ingen tvil om at DF vil støtte Venstres Lars Løkke Rasmussen som statsminister.

Fri fugl

Å bli med han inn i regjeringskorridorene, derimot, har de ingen planer om med det første.

Mens Frp må forsvare bomringer, droppe krav om en mer liberal alkoholpolitikk og konstant kjempe mot sentrumspartiene i innvandringspolitikken, vil DF heller stå helt fritt.

– Skal vi være et støtteparti, så skal vi også være en fri fugl. Da er vi ikke forpliktet et spesielt regjeringsprogram eller noen bestemte avtaler på forhånd, sier Skaarup.

DF-politikeren sier at han ikke kjenner norsk politikk godt nok til å svare på om Fremskrittspartiets erfaringer gjør han mer eller mindre lysten på å søke regjeringsmakt i framtiden.

– Det viktigste for oss er å komme i en posisjon der vi har innflytelse, sier han.

Og i motsetning til Fremskrittspartiet, som følte seg dårlig behandlet som støtteparti for Bondeviks andre regjering på starten av 2000-tallet, har DF helt andre erfaringer. Som støtteparti for Venstre-styrte regjeringer i årene 2001 til 2011 fikk de blant annet gjennomslag for en rekke innstramninger på innvandringsfeltet.

Stjeler velgere fra alle

Det er lenge siden danske politikere kunne avskrive Dansk Folkeparti som et useriøst fløyparti man ikke trengte å ta på alvor.

Samtlige danske partier, bortsett fra nystartede Alternativet, har mistet velgere til Dansk Folkeparti siden sist valg i 2011.

Anders Ravik Jupskås

ØKER: – Begge gigantene lider, men høyresiden lider mest, sier forsker ved Universitetet i Oslo, Anders Ravik Jupskås, om DFs framgang.

Foto: Gaute Zakariassen / NRK

Berlingskes oversikt over velgervandringer viser at DF kaprer klart flest velgere fra sine blå venner i Venstre. Over 175 600 dansker som stemte Venstre sist folketingsvalg, svarer at de vil stemme DF nå.

Også Socialdemokratiet lekker velgere til det høyrepopulistiske partiet. Ifølge målingene vil over 70 000 velgere som stemte på Helle Thorning-Schmidts parti for fire år siden, stemme på det innvandringskritiske partiet denne gang.

Ifølge flere danske analytikere gjør DFs framgang at de to største partiene i begge fløyer nærmest kappes om å fremstå som strengest mulig i innvandringspolitikken.

– Innvandringspolitikk er viktig i Norge, men det er enda viktigere i Danmark. Konkurransen om å være det strengeste partiet er veldig tydelig, sier Anders Todal Jensen, valgforsker ved NTNU.

– Socialdemokraterne sier det samme som oss

I et forsøk på å stagge velgerflukten til DF, ønsker både Socialdemokratiet og Venstre å betrygge velgere om at også de vil sørge for innstramninger.

– De har sett at det er relativt stor oppbakking rundt våre synspunkter. Det kan ha gjort at spesielt Socialdemokraterne, i sluttspurten av valgkampen, har begynt å si nesten det samme som oss, sier Peter Skaarup.

Men ifølge DF-toppen mangler Helle Thorning-Schmidt troverdighet på asylfeltet.

Gjennom hele valgkampen har hun gjentatt at de har innført den første innstrammingen i innvandringspolitikken på 12 år ved å gjøre det vanskeligere å søke om familiegjenforening. Samtidig kom lederen for Radikale Venstre, som også sitter i regjering, med en liste over 45 punkter der regjeringen har liberalisert regelverket.

I opposisjonen klappet man i hendene over utspillet.

– Det var jo helt på tvers av det statsministeren forsøkte å si. Jeg tror nok velgerne gjennomskuet Socialdemokraterne der, ja, sier Skaarup og humrer.

Han mener borgerne vil forvente en helt ny kurs i asyl- og innvandringspolitikken dersom den blå blokken vinner torsdag. Skaarup viser til at de fire opposisjonspartiene blant annet har rykket inn en felles avisannonse der de lover innstramninger.

Mål: Null asylsøkere

Men i konkurransen om å være det partiet som stiller strengest krav, er det fortsatt DF som vinner.

I valgkampen har de blant annet foreslått å frata flyktninger rett til bolig.

De vil også innføre regler som gjør at asylsøkere som nasker i butikken, eller stjeler en sykkel, automatisk får avslag. På sikt er målet å opprette asylmottak i utlandet, slik at ingen asylsøkere kommer direkte til Danmark.

Venstre har allerede varslet at de stiller seg positive til mange av forslagene. De vet at DF kommer til å stille krav til gjennomslag i asyl- og innvandringspolitikken dersom de skal støtte en blå regjering etter valget.

– Sosial samvittighet

Anders Ravik Jupskås, som nylig har skrevet en doktorgrad om høyrepopulistiske partier i Norden, sier det er liten tvil om at DF går enda lenger enn Frp i innvandringspolitikken.

– Men vi må huske at partiene operer innenfor en kontekst, og i Danmark har alle partiene flyttet seg til høyre, sier han.

Etter opprettelsen i 1995 var DF et typisk ensaksparti, der innvandringspolitikken var saken med stor S. Under Kristian Thulesen Dahl, kjent som en ryddig politiker med god, økonomisk innsikt, har de utvidet repertoaret.

– De har fått en tydelig posisjon som den borgerlige sides sosiale samvittighet i Danmark, sier Jupskås.

Pia Kjærsgaard blir intervjuet, i bakgrunnen Kristian Thulesen Dahl

ETTERFØLGER: I 2012 gikk Pia Kjærsgaard av etter 16 år som DF-leder. Kristian Thulesen Dahl, som står bak henne på bildet, tok over vervet.

Foto: Ole Frederiksen / Ap

Socialdemokratiet har tidligere brukt begrepet «thulliader» for å beskrive DFs dyre valgløfter. Men i denne valgkampen har de for første gang presentert en økonomisk femårsplan. I alt vil partiet øremerke 64 milliarder til helsevesenet, eldreomsorgen, rettsvesenet og forsvaret.

– Vårt hovedmål for neste valgperiode er at vi vil ha ekte velferd i våre eldrehjem og på våre sykehus. Da mener vi det er viktig å hjelpe asylsøkerne i nærområdet, i stedet for i Danmark. Da kan vi også hjelpe flere, sier Skaarup.

Avlyser Venstres mål om nullvekst

Partiet tilhører den blå blokken, men vil samtidig stå fritt til å stemme med venstresiden i velferdspolitikken. De har allerede inngått en oppsiktsvekkende allianse med det venstreradikale partiet Socialistisk Folkeparti om å verne om dagpengeordningen, uavhengig av hvem som vinner valget.

DF er også uenige med Venstres Lars Løkke Rasmussens ambisjoner om nullvekst i offentlig sektor.

– Vi regner ikke det som realistisk. Først og fremst fordi det kommer flere eldre og det blir dyrere medisin. Vi sier at nullvekst er en død sild, sier Skaarup.

SISTE NYTT

Siste nytt