Derfor vil Brasils leder ha USA som sin beste venn

Jair Bolsonaro har valgt USA og Donald Trump for sitt første bilaterale besøk etter at han tiltrådte som Brasils president 1. januar i år. Det innebærer en radikal kursendring i brasiliansk utenrikspolitikk.

At de to mest folkerike landene og de to største økonomiene på de amerikanske kontinenter inngår et tett partnerskap, kan få stor betydning for utviklingen i Latin-Amerika.

Hva innebærer dette for Brasil, for USA og for Latin-Amerika? Her er fem spørsmål og svar:

1. Hvorfor er Bolsonaro så begeistret for Trump?

Høyrepopulisten Jair Bolsonaro beskrives ofte som «Tropenes Trump». Og likhetene er åpenbare: De er begge høyrepopulister og anti-globalister, med en klar nasjonal agenda. De er klimaskeptikere, antisosialister og står for en streng innvandringspolitikk.

Og i likhet med Trump, er Bolsonaro blitt en «Twitter-president», som bruker sosiale medier som sin viktigste kontakt med folket, og som karakteriserer tradisjonelle medier som upålitelige og løgnaktige.

I tillegg har begge presidenter en historikk for nedsettende bemerkninger om kvinner, fargede og seksuelle minoriteter.

Det er altså mange grunner til at Jair Bolsonaro ser Donald Trump som sitt forbilde og ønsker ham som sin viktigste samarbeidspartner.

2. Hva ønsker Bolsonaro å få ut av samarbeidet med USA?

Bolsonaro-regjeringens utenrikspolitikk er i sterk grad drevet av ideologi.

Utenriksminister Ernesto Araújo mener at «bare USA kan redde vesten fra kulturmarxisme», og han advarer mot et Kina, «som vil dominere verden».

Men Kina er Brasils største handelspartner, og selv om utenriksministeren har en drøm om at USA skal overta denne rollen, så er utsiktene til dette svært små. Mange av Bolsonaros viktigste støttespillere ønsker derfor en mer balansert utenrikspolitikk.

Likevel er Bolsonaro og hans medarbeidere i USA med et ambisiøst program, der handel, sikkerhet, regionalpolitikk og forsvars- og romfartssamarbeid er de viktigste sakene.

3. Hva har Trumps USA å tilby Brasil?

Et av Bolsonaros høyeste ønsker er at Brasil skal kunne selge mer av sine førsteklasses landbruksvarer, som soya, til USA.

Men dette henger dårlig i hop med Trumps «America first»-strategi, og hans ønske om å beskytte amerikanske bønder.

Og skulle USA gjøre innrømmelser, vil det være hindringer for tilsvarende tiltak på brasiliansk side.

For selv om Bolsonaro-regjeringen har lovet å føre en politikk med økt frihandel, så har landet en sterk tradisjon for proteksjonisme.

Uansett er USA den sterke part i dette samarbeidet, med et bruttonasjonalprodukt som er ti ganger så stort som Brasils.

4. Men er det ikke bra at Brasil og USA samarbeider?

Jo, det er det. Og på flere områder har toppmøtet i Washington gitt konkrete resultater.

Et av dem er en avtale om romfartssamarbeid, som kan få stor betydning for begge land. Avtalen innebærer blant annet at USA får tilgang til en oppskytningsbase nordøst i Brasil.

En annen avtale gjør Brasil til en såkalt MNNA – en viktig ikke-Nato-alliert, på linje med land som Japan, Sør-Korea og Israel.

Dette betyr at brasilianske selskaper lettere kan få store kontrakter på salg av militært utstyr.

Et tredje viktig tema på møtet i Washington var situasjonen i Venezuela, og USA og Brasil lover å gjøre alt for å finne en løsning for det kriserammede landet.

5. Men hva har den vanlige brasilianer å tjene på dette?

Brasil er et av de land i verden som har de største forskjellene mellom fattig og rik, og forskjellene er nå økende.

Selv om Bolsonaros USA-satsing skulle gi økonomiske fordeler for Brasil, er det lite i regjeringens program og politikk som tyder på at dette vil komme landets fattige til gode.

Brasils venstreside har derfor kommentert USA-satsingen i svært negative ordelag, og mener den først og fremst vil tjene rike brasilianere, den ekstreme høyresiden og de militære.

• Les også: «Brasils Trump» har overtatt makten – slik vil han forandre landet
• Les også: Brasils ytre høyre-guru: – Hitler var sosialist