Derfor var Kina rystet og rasende

Fengslet hadde Liu Xiaobo vært siden året før han fikk prisen.

Han var det kinesiske myndigheter kalte "en kriminell som soner en fengselsstraff".

Å gi Nobels fredspris til en slik person "viser mangel på respekt for Kinas juridiske system", som en talsmann for Kinas utenriksdepartement sa.

Kina var rystet og rasende. Nobelkomiteen var opprømt og stolt.

Var på den himmelske freds plass

Liu ble dømt til elleve års fengsel, og har tre år igjen å sone.

En uhelbredelig leverkreft ble oppdaget i mai, og han ble straks lagt inn på et sykehus i Shenyang, nordøst i Liaoning-provinsen.

Liu er blitt 61 år. Han er akademiker med en doktorgrad i kinesisk litteratur. Liu har vært aktivist siden 1989, og deltok i de dramatiske protestene på Den himmelske freds plass det året.

Han var en av dem som deltok i forhandlingene for å få en fredelig avslutning på demonstrasjonene.

Siden var han under konstant oppsyn av myndighetene. Intet av det han har skrevet er blitt utgitt i Kina.

Charter 08

Han hadde likevel tilgang på oppmerksomhet gjennom arbeidet i den kinesiske PEN-avdelingen.

Etter flere arrestasjoner mistet han sin stilling ved Beijing pedagogiske universitet.

I desember 2008 undertegnet Liu et opprop som i praksis var forslaget til en ny grunnlov for Kina. Den fikk navnet "Charter 08". 300 kinesiske intellektuelle krevde demokratiske reformer.

Manifestet var inspirert av Václav Havel og andre østeuropeiske intellektuelle som i 1977 utga et liknende dokument under navnet "Charta 77".

Havel var en av dem som foreslo Liu for nobelprisen.

Har vært i Oslo

Liu var en stillfaren aktivist. I sin akademiske karriere underviste han i tre måneder ved Østasiatisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Norske myndigheter var hele tiden klar over ham.

Da Liu ble arrestert, forsøkte norske diplomater i Beijing å følge rettssaken, uten hell.

Da han ble dømt til 11 års fengsel for "undergravning av statsmakten", ble Kina fordømt av både EU og FN, og den norske regjering var raskt ut med sin reaksjon: "Norge ser med dyp bekymring på dommen".

I en henvendelse til det kinesiske utenriksdepartementet skrev Norge at Liu var en mangeårig aktivist "som benyttet seg av sin rett til fritt og fredelig å uttrykke sine meninger. Norge ser alvorlig på begrensningen av ytringsfriheten i Kina og oppfordrer kinesiske myndigheter til å snarest frigi Xiaobo".

Sanner nominerte ham til fredsprisen

Norge var på fornavn med fredsprisvinneren, trolig ved en feiltakelse. Det hjalp ikke på stemningen.

En av dem som nominerte Liu til Nobels fredspris var daværende stortingsrepresentant Jan Tore Sanner.

Han begrunnet sitt forslag med at Liu oppviste selve ånden bak Nobels fredspris: "Lius personlige mot og livslange kamp for enkeltmenneskets rettigheter, overfor et mektig statsapparat, plasserer ham i en stolt rekke av menneskerettighetsforkjempere."

Da ryktene gikk høsten 2010 om at Liu var blant favorittene blant de nominerte fredspriskandidatene, henvendte kinesiske myndigheter seg til Norge med sterke protester.

Sterke protester på tildelingen

Det hjalp ikke å forklare dem at nobelkomiteen var en selvstendig institusjon, riktignok oppnevnt av Stortinget.

Da prisvinnerens navn ble offentliggjort, skummet det offentlige Kina av raseri, og kritikken tiltok fram til utdelingen i desember.

Og ikke bare fra Kina. Professor Johan Galtung mente tildelingen var feil signal å sende ut i verden. Styrelederen for det norske handelskammer i Beijing, investoren Chris Rynning kalte tildelingen "en skandale" som Norge burde beklage.

Han fikk følge av flere forretningsfolk. Dette ville ødelegge for norske investeringen i Kina.

Regjeringen satt i matt

Regjeringen kunne ikke beklage at nobelkomiteen hadde gitt fredsprisen til en demokratiforkjemper, men den reagerte ved å stille seg passiv.

Da en annen fredsprisvinner og Kina-kritiker, Dalai Lama, kom til Norge holde statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende seg unna.

Heller ikke stortingspresident Olemic Thommessen ville trykke hans hånd.

Kina begynner utfrysingen

Kina hadde allerede svart med å bryte all politisk kontakt med Norge. Kontakten om menneskerettigheter ble avsluttet, det samme med frihandelsforhandlingene som var i ferd med å fullføres.

En rekke initiativer ble tatt for å gjenopprette kontakten med Kina, og Norge var ingen del av det internasjonale presset mot Kina om menneskerettigheter som ble krenket.

Norge og Kina blir venner igjen

Norge var ett av de første land i verden som anerkjente folkerepublikken Kina, i 1950.

Dog unnlot Norge å stemme for at Kina skulle bli medlem av FN. Under Maos styre var det beskjeden kontakt, men etter hvert som Kina liberaliserte sin økonomiske politikk, utviklet det seg en omfattende kontakt. Kina kjøper vår laks, og de leser Henrik Ibsen.

I mars i år besøkte Erna Solberg Kina, og begge er enige om at striden er over.

Norge har lovet ikke "å støtte handlinger som undergraver Kinas kjerneinteresser".

Betyr det at Kina ikke kan kritiseres for å bryte menneskerettighetene? Betyr det at den andre fredsprisvinneren Dalai Lama ikke vil bli mottatt av regjering og Storting? Ja, betyr avtalen at regjeringen ikke engang vil ønske Liu Xiaobo god bedring?