– Jeg sier det høyt og tydelig, Assad er en terrorist, sa Tyrkias president Tayip Erdogan i Tunisia i går.
Protestene fra Damaskus kom raskt og var høylytte, men særlig nervøse var de neppe. De sitter tryggere ved makten enn noen gang siden protestene startet i 2011.
Her er grunnene til det
1. Støtte fra Iran og Russland
Uten denne støtten ville neppe Assad og hans regime hatt noen sjanse. De har vaklet ved flere tilfeller, senest like før russerne grep inn militært i 2015. De færreste hadde likevel forutsett hvor hurtig den russiske militære støtten skulle bli avgjørende. Tydeligst var det da de tok Aleppo tilbake ved juletider i fjor. Støtten Iran har vært like avgjørende, særlig gjennom de mange militsene som kjemper på Assads side.
- Urix forklarer: Russland dominerer forhandlingene om Syrias framtid
2. Egen styrke
Regimet og dets støtte i Syria ble undervurdert i Vesten. De har klart å holde kjernen samlet hele veien, og har kunnet lene seg på langt kraftigere militære midler enn motstanderne. Særlig har de hatt fordel av sitt flyvåpen og tunge artilleri. De har også brukt brutal makt, som vi ser også nå i sluttfasen av krigen i beleiringen av øst-Ghouta.
3. Vestlig vingling
Det er en kjent sak at vestlige land ønsket Assads fall. De var tidlig ute med å gi sin støtte til opposisjonen. Men den var i beste fall halvhjertet. Daværende president Barack Obama holdt igjen hele tiden, og endte til slutt med å konsentrere seg mer om trusselen fra IS enn regimet i Damaskus. På tross av et rakettangrep etter bruk av kjemiske stridsmidler, har ikke Donald Trump endret på den politikken.
4. Splittet opposisjon
Selv om de fortsatt har en formell posisjon i Genève-forhandlingene, kan ikke opposisjonen lenger sies å utgjøre et reelt alternativ. Til det har den lidd for mange nederlag på slagmarken. Den har også vært plaget av indre stridigheter fra begynnelsen, og etter hvert har de islamistiske gruppene fått større makt. Det igjen har bidratt til å gjøre både den vestlig og interne støtten mindre.
Usikkerhetene
Selv om alt med dette ligger til rette for at Assad vil styre Syria i lang tid framover, er det også flere utfordringer. Hans største svakhet er at han er avhengig av Russland og Iran. Skulle noe skje som gjør at de endrer sin politikk, kan Assad risikere å bli ofret.
Det andre er at han fortsatt er langt unna å ha kontroll over hele landet. Opposisjonen har kontroll over deler av landet, situasjonen i sør er uavklart og kurderne er en helt annen maktfaktor enn tidligere. Et åpent spørsmål er hva USA kommer til å gjøre nå som IS i stor grad er nedkjempet.
Det tredje er at statsapparatet han og hans far bygde sitt styre, er nedslitt etter alle årene med krig. Det kommer til å gjøre vanskelig å styre og gjenoppbygge landet.