NRK Meny
Normal

Derfor sa sveitserne nei

ARTH, SVEITS (Nrk.no): Både den sveitsiske regjeringen og EU gnir seg i hodet og lurer på hva de nå gjør, etter at et knapt flertall av sveitserne stemte ja til å stramme inn på innvandringen fra EU. Vi dro til alpelandet for å finne ut hvorfor resultatet ble som det ble.

Arth i Sveits

I alpelandsbyen Arth stemte 60 prosent for å begrense innvandringsretten til EU-borgere.

Foto: Bram Verbeke / NRK

– Dette er Sara, og her er Fiona. De har alle navn, forteller Walter Fischlin. Han klapper kyrne og smiler. Rundt 25 kyr står på båsen og venter på å bli melket.

Walter Fischlin driver gården slik slekta alltid har gjort i utkanten av landsbyen Arth i de sveitsiske alper.

Gården er ikke stor. Han har bare noen kyr, sauer og kirsebær. Utenfor er gresset grønt, likevel passerer et tog rett som det er med folk som har vært lenger oppe i fjellene på ski.

Walter Fischlin

Walter Fischlin stemte for å begrense den frie strømmen fra EU.

Foto: Bram Verbeke / NRK

Gården kaster ikke nok av seg til at også kona kan jobbe på gården, men Fischlin trives.

– Det det er hardt arbeid. Jeg jobber sju dager i uka.

80.000 hvert år

Tradisjoner og hardt arbeid er noe Walter Fischlin verdsetter, men nå ser han en trussel.

– Hos oss i Sveits går det bra, og det er derfor kommer så mange hit. Noen av dem jobber ikke, eller de kommer til Sveits og kanskje jobber et par måneder og så lever de på sosiale ytelser, sier Fischlin.

Det er alle innvandrerne han snakker om. De siste årene har det kommet 80.000 hvert år til landet. 1,9 millioner av landets 8 millioner innbyggere er utlendinger, og de fleste er fra land i EU.

På den tysktalende landsbygda var det overveldende flertall for å si ja til å begrense masseinnvandringen da folk ble spurt om det i en folkeavstemning forrige helg.

I landsbyen Arth sa rundt 60 prosent ja, og en av ja-stemmene kom fra Walter Fischlin.

– Jeg synes resultatet var bra. Vi er 8 millioner sveitsere, men fortsetter det slik kommer vi til å bli 13 millioner på få år. Det er altfor mange for lille Sveits, sier han.

De konservative på bygda

– Grunnen til at initiativet fikk støtte i grisgrendte strøk er fordi konservative folk bor der. De ønsker å bevare et bilde av det opprinnelige Sveits, sier statsviter Fabio Wasserfallen ved Universitetet i Zürich.

Fabio Wasserfallen ved Universitetet i Zürich

Statsviter Fabio Wasserfallen fra Universitetet i Zürich.

Foto: Bram Verbeke / NRK

– De er imot EU og innvandrere, selv om de ikke er direkte berørt av innvandringen fordi ingen innvandrere bor der. Så de sto for rundt 40 prosent av ja-stemmene.

– For å klare å komme over 50 prosent, måtte initiativtakerne få med andre også. De fikk støtte fra miljøforkjempere som er imot den voldsomme utbyggingen og økonomiske veksten, og fra folk som føler seg direkte truet, forklarer han.

Tur-retur Italia

Ingen steder stemte flere for å stramme inn på innvandringen enn i Ticino, som er den sørligste kantonen ved grensen til Italia. Her mente 70 prosent at innvandringen må begrenses.

Både morgen og ettermiddag går det en jevn strøm av biler over grensen. Det er enveistrafikk: på morgenen går køen inn i Sveits og på ettermiddagen inn i Italia.

Dette er italienere som tar lavlønnsjobbene i byen Lugano, et par mil fra grensen. Men det er også blitt mange akademikere som ikke lenger kan finne arbeid i kriserammede Italia.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Redaktør Mattia Sacchi i avisen Il Mattino

Redaktør Mattia Sacchi (t.v.) kjempet gjennom avisen Il Mattino for at ja-siden skulle lykkes.

Foto: Bram Verbeke / NRK

– Det er et problem med alle dem som kommer daglig, mener Mattia Sacchi.

Han er redaktør i gratisavisa Il Mattino, et talerør for det nasjonalistiske Lega dei Ticinesi. Redaksjonen består av tre-fire journalister, og avisen har mange lesere.

– Vi var sikre på at å stemme ja var riktig, og drev aktiv kampanje før valget, forteller Sacchi. Han hevder det ikke handler om frykten for innvandring.

– Sveits er en av de mest åpne landene i verden. Vi vil bare ha regler for å beskytte oss selv. Det er det som er problemet med fri bevegelse over grensen, mener Mattia Sacchi.

– Men hva tenker du om reaksjonene fra EU, spør jeg.

– Vi er ikke redd for EU. Se hvor dårlig det går der, både i Spania, Hellas og Italia. De trenger Sveits, mener han.

Gryende usikkerhet

Men noen er nervøse. Eieren av byggefirmaet Föllm AG er i ferd med å sette opp tre små boligblokker ved innsjøen i landsbyen Pfäffikon. Marcel Föllm er avhengig av utlendinger for å få jobben gjort:

– Dette er et mareritt. Jeg er sjokkert over resultatet, sier han, selv om han forstår det.

– 80.000 innvandrere på ett år er jo like mange som innbyggerne i Luzern, sier han.

Med økende folketall har han og andre byggefirmaer hatt gode dager, og nå er han usikker på fremtiden.

– Dersom vi skal begrense innvandringen slik folket har sagt ja til, så vil det ikke bare bli vanskeligere å få tak folk, men også etterspørselen etter boliger vil gå ned. Kanskje vi etter hvert ikke trenger å ansette folk, men heller må si opp de vi har, reflekterer Föllm.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Den sveitsiske regjeringen og EU gnir seg i hodet og lurer på hva de nå gjør, etter at et knapt flertall av sveitserne stemte ja til å stramme inn på innvandringen fra EU

Marcel Föllm forstår hvorfor mange landsmenn stemte som de gjorde, men selv vil firmaet han leder bli rammet.

Regjeringens hodepine

Regjeringen har tre år på seg for å gjennomføre lovendringen.

– Regjeringen er i en vanskelig situasjon. Den kan ikke gjøre noe uten at det blir problemer med EU, og samtidig kan de heller ikke la være å gjøre noe uten å få problemer her hjemme.

– Det er en slags «Catch 22», sier statsviter Wasserfallen.

Han sier det ikke var noen stor debatt om konsekvensene av et ja til å stoppe masseinnvandringen før folk gikk til valgurnen.

– Det sveitsiske folkeparti, som krevde folkeavstemningen, mente vi kunne dra til Brussel og forhandle etterpå. Det var ganske naivt, mener han.

Nå er mange overrasket over EUs reaksjoner, som har vært tydelige på at resultatet om innvandring også kan få konsekvenser for andre avtaler som gir det lille alpelandet tilgang til det indre marked.

Den helliga demokratikua

Sveits har lav arbeidsledighet og er ett av verdens rikeste land. De har valgt å si nei til EØS og har også sagt nei til å starte forhandlinger om EU-medlemskap.

Men å se på ordningen med folkeavstemning eller direkte demokrati har ikke vært noe tema. Selv ikke nå.

– Direkte demokrati er en hellig ku, sier Wasserfallen.

– Det er ett av de viktigste prinsippene i sveitsisk politikk. Du kan ikke stille spørsmål ved det. Gjør du det er det politisk selvmord, mener han.

Han får støtte av redaktøren i det nasjonalistiske Il Mattino.

– Direkte demokrati er et konsept som alltid har vært praktisert i Sveits. Folk stemmer alltid riktig. Selv nå, for de vet at de må beskytte seg selv, sier Mattia Sacchi.

– Det er klart at Europa ikke er glad for resultatet av folkeavstemningen, men man ikke alltid si ja. Sveits har alltid kjempet og har alltid kommet seg videre, sier Walter Fischlin.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt