Skjelvet som kom klokken 12:02 norsk tid fredag 28. september, hadde en styrke på 7,5.
Det regnes som kraftig, men historisk sett er skadene fra et slik skjelv av mindre omfang.
– Noen drepte og skadde, og noen ødeleggelser er mulig, meldte den amerikanske geologi-tjenesten, USGS.
Områder som lå nærmere sentrum av skjelvet enn byen Palu, har fått mindre skader.
Helt i sentrum av skjelvet, ved landsbyen Mamboro, er skadene betydelige.
De direkte skadene i Palu er også relativt beskjedne. Hardest rammet, ser ut til å være hotellet Roa Roa.
Ruinene av hotellet ligger i et område av byen der få andre hus er rammet.
Det som i vesentlig grad bidro til katastrofen i Palu, er at byen ligger i det som kalles en bruddsone.
Det som skjedde under jordskjelvet, er at en av de to store jordflatene som står mot hverandre i området plutselig beveget seg sidelengs.
– Bevegelsen foregikk i bruddsonen, langs det som kalles forkastninger. En slik forkastning går rett gjennom byen Palu, forklarer jordskjelvforsker Conrad Lindholm ved Norsar.
Ble til vann
Hastigheten på denne bevegelsen, var såpass lav da den nådde Palu at de aller fleste husene ble stående.
Med andre ord ble de ikke utsatt for så stor akselerasjon at de gikk i stykker.
Det som likevel skjedde, er at bevegelsene ført til en katastrofal endring i jordsmonnet på to steder i byen.
– Dette kalles liqvefaksjon, forklarer Lindholm.
Det som skjer, er at sand i jordsmonnet omorganiserer seg. Sandkornene kommer tettere mot hverandre.
– Da blir det mindre plass til vannet rundt sandkornene, og vannet blir presset mot overflaten. Det fører til at bakken blir flytende.
Resutatet er store jordskred. Skred som nådde langt på grunn av byens plassering i en dal.
I bydelene Petobo, Balaroa og et stort område sør for byen, skjedde dette, med stort tap av menneskeliv. Mange mennesker er fortsatt begravd under det tykke laget av gjørme.
Det har også gått mange hundre mindre jordskred i det jordskjelvrammede området.
- Les også:
Havet reiste seg
De indonesiske ekspertene som varsler om tsunamier, trakk tilbake sitt varsel da de bare registrerte bølger på omtrent seks centimeter.
De hadde ikke fungerende utstyr i den trange, dype bukten som leder rett mot Palu.
Bølgene har ingen annen vei å gå, enn rett inn mot enden av bukten. Dette fører til at en relativt liten tsunami blir ekstremt farlig.
I Palu kom tsunamibølgene opp i en høyde på mellom én og fem meter.
Et skjelv av denne type og størrelse, pleier ikke å utløse så store tsunamibølger.
Normalt sett, blir tsunamier utløst av skjelv som får havbunnen til å gå opp eller ned. Da blir mye vann satt i bevegelse.
I dette skjelvet beveget havbunnen seg sidelengs.
Kanskje ett ras
– Akkurat hvordan denne ble skapt, er fortsatt ikke kjent, sier Lindholm.
Det som er mulig, er at vannet ble satt i bevegelse på grunn av topografien på havbunnen. En stor høydeforskjell, kan ha dyttet på vannet og ført til bølgene.
– Det som kan ha ført til tsunamien, er et undervanns-skred, sier Lindholm.
- Les også:
– Det er dette som fiktivt skjedde i filmen Bølgen, forklarer Lindholm.
Et ras som kommer fra en fjellside og ned i vannet, eller et ras som foregår helt under vann, vil ha den samme effekten.
Vannet som blir fortrengt av steinmassene vil føre til en bølgebevegelse.
En dyp og trang fjordarm, slik som Geirangerfjorden, og Palu-bukten er oppskrifter på slike katastrofer.