Så langt er det meldt om to døde og over 100 skadde etter nattas skjelv mellom den greske ferieøya Kos og tyrkiske Bodrum. En nordmann er blant de alvorlig skadde.
KOMPLISERT: Anders Solheim i NGI sier det østre Middelhav er et komplisert geologisk område.
Foto: NGI– Dette er et komplisert og jordskjelvutsatt område, sier Anders Solheim i Norges Geotekniske Institutt NGI. Han leder avdelingen for naturfare.
Han sier at et såpass kraftig skjelv som et på 6,7, som attpåtil ligger grunt, trigger veldig kraftige rystelser. Siden skjelvet hadde sitt episenter i havet, med noe avstand til de tettest befolkede områdene på øyene og på fastlandet i Tyrkia, ble rystelsene og ødeleggelsene på land mindre, sier han.
Etterskjelv kan ødelegge
Solheim sier det er vanskelig å forutsi om det vil komme nye, store skjelv i nær fremtid, men vanligvis tar det lang tid før ny spenning bygges opp i jordskorpa.
– Jeg vil tro at mesteparten av energien og spenningen i jordskorpa er ute nå. Det er mer sannsynlig at det kan komme etterskjelv, ofte kan det være hundrevis av dem, men i mye mindre skala.
– Selv om hoveddelen av energien er utløst i hovedskjelvet, kan bygninger som er blitt skadet, rase sammen i mindre etterskjelv, og føre til at mange mennesker blir skadet, sier Solheim.
HER SMELLER DET OFTE: I Middelhavet møtes landmassene i Europa og Afrika, og bevegelsene i kontinentalplatene gjør at det utløses jordskjelv med ujevne mellomrom. De røde strekene er der hvor platene møtes, og langs disse linjene skjer det ofte jordskjelv. Det oransje punktet er episenter for nattas skjelv ved Kos.
Foto: USGSBegravet i jordas dynamikk
Johannes Schweitzer arbeider med jordskjelvforskning ved Norsar.
Foto: NorsarSeismolog Johannes Schweitzer ved Norsar, det norske jordskjelvsenteret på Kjeller, forklarer at årsaken til de stadige skjelvene ligger begravet i jordas dynamikk.
– Årsaken til at det så ofte kommer jordskjelv i dette området, er at her støter flere kontinentalplater mot hverandre, sier Schweitzer.
Han forklarer at de store kontinentalplatene er i stadig bevegelse og støter mot hverandre. Når bevegelsene blir store nok, opplever vi det som jordskjelv.
– Akkurat her i Middelhavet presser den afrikanske platen mot den euroasiatiske, og gnisningene utløses med ujevne mellomrom i små og store skjelv, forklarer Schweitzer.
– Dette er et stort skjelv
Skjelvet kom en halvtime etter midnatt norsk tid, og kunne merkes godt både i Tyrkia og på flere greske ferieøyer.
Det amerikanske jordskjelvsenteret USGS målte skjelvet til mellom 6,7. Andre observatører har anslått det å være på minst 6,3. Det endelige tallet vil ikke foreligge før neste uke.
– Dette er et stort skjelv, understreker Schweitzer.
Episenteret er beregnet å ha vært 10,3 kilometer sør for den tyrkiske byen Bodrum og 16 kilometer fra den greske øya Kos. Skjelvet hadde en dybde på 10 kilometer.
– Dersom skjelvet hadde kommet direkte under en øy eller by, hadde nok skadene vært enda større, sier Schweitzer. Han sier det er selve avstanden til episenteret som ofte er nøkkelen til skadeomfanget.
– Som regel er det slik at jo grunnere et skjelv er, desto større skade.
Før selve hovedskjelvet ble flere mindre skjelv registrert. De to største hadde styrke på 4,4 og 4,7 klokken 22.52 og 23.23. Mer enn 20 små og store etterskjelv er registrert.
Natt til fredag målte seismologene i det amerikanske jordskjelvsenteret USGS 10 betydelige skjelv i et lite område mellom Bodrum og Kos. Hovedskjelvet er markert i turkis. Størrelsen på sirklene illustrerer skjelvenes styrke, og plasseringen viser hvor episenteret lå.
Foto: USGS/NRKI 2008 rammet et jordskjelv på 6,4 ved Rhodos, og én person omkom. Også Italia er svært jordskjelvutsatt. I 2009 omkom over 300 mennesker i L'Aquila og i 2016 247 i Amatrice (6,2).
Men tidligere, før byggeteknikken ble bedre, var ofte dødstallene mye høyere. I 1980 døde 1400 mennesker i Irpinia (styrke 6,5), i 1915 omkom 32 600 i Avezzano (styrke 7), og i 1908 omkom 82 000 mennesker i Messina på Sicilia (styrke 7,2).
