Urix forklarer

Kupp og protester i Sudan: Kan folkemengdene klare det igjen?

Svart røyk fyller Khartoums gater. Blant brennende bildekk demonstrerer tusenvis av mennesker. Hvordan kunne landet som var på vei mot et demokratisk styresett, på nytt havne i en dyp, politisk krise?

Sudan

En ung mann viser seierstegn foran en veisperring laget av brennende bildekk i Sudans hovedstad Khartoum. Han er blant demonstrantene som håper at demokratiet vil seire i Sudan.

Foto: AFP

– Nei til militært styre!

Demonstrantene klapper til lyden av trommer og synger i Khartoums gater. Det har gått et døgn siden dramaet startet i Sudan.

I løpet av de timene har tusenvis av mennesker sperret av veier. De protesterer mot at militæret har kuppet makten i landet.

– Vi forlater ikke gatene før den sivile regjeringen er tilbake, sier 32 år gamle Hisham al-Amin til nyhetsbyrået Reuters.

Han er en av mange som håper at demokratiet vil seire i Sudan. Akkurat nå er det håpet tåkelagt av røyken fra brennende bildekk.

Tåkelagt

Røyken ligger tjukt over demonstrantene i al-Shajara i den sørlige delen av Khartoum.

Foto: AFP

Hva skjer i Sudan nå?

Ifølge Informasjonsdepartementet i Sudan skal soldater ha skutt med skarp ammunisjon mot demonstrantene utenfor hærens hovedkvarter. Landets sikkerhetsstyrker skal ha også ha brukt tåregass mot folkemengdene.

Sju mennesker skal være drept og 140 skadet. Det skriver al-Jazeera. Kringkasteren siterer en offisiell helsekilde.

Skadde

Denne mannen skal ha blitt skadd i sammenstøt mellom soldater og demonstranter.

Foto: AFP

Politiske partier og fagforeninger har oppfordret folk til å demonstrere mot militærkuppet. Samtidig meldes det om at soldater har gått fra hus til hus i hovedstaden for å arrestere medlemmer av lokale protestorganisasjoner.

Flyplassen i Khartoum er stengt. Alle internasjonale flyvninger er innstilt. Internett er blokkert. Likevel har det kommet ut informasjon om hva som har foregått siden militærkuppet startet.

Hva skjedde under militærkuppet?

Tidlig om morgenen angrep soldater boligen til statsminister Abdalla Hamdok. De arresterte han og kona. De ble tatt med til et ukjent sted.

Statsministeren ber folket om å vise sin støtte til regjeringen. Det melder Sudans informasjonsdepartement på sin Facebook-side.

Soldatene skal ha arrestert flere ministre og partiledere som støtter et sivilt styre i Sudan. Ifølge Reuters prøver de militære å presse dem til å komme med støtteerklæringer til kuppmakerne.

I en TV-tale erklærte lederen for kuppmakerne unntakstilstand i Sudan. General Abdel Fattah al-Burhan forklarte også hva som var årsaken til kuppet.

Militæret

Soldater fra Sudans sikkerhetsstyrke holder vakt foran et militært sykehus og regjeringsbygg. Demonstrasjonen foregikk i nabobyen til Khartoum som heter Omdurman.

Foto: AFP

Hvorfor tok militæret makten?

Den siste tiden har spenningen økt mellom partene i regjeringen. I september i år var det et mislykket kuppforsøk i landet. Dette forsøket viste den sterke politiske splittelsen i Sudan.

På den ene siden står konservative islamister som ønsker et militærstyre. På den andre står gruppene som veltet tidligere president Omar al-Bashir. Han ble fjernet etter massedemonstrasjoner i 2019 etter nesten tre ti år ved makten.

al-Bashir

Omar al-Bashir tok makten ved et militærkupp i 1989. Den tidligere diktatoren er fortsatt anklaget for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

Foto: Burhan Ozbilici / AP

Da Bashir ble fjernet ble de to sidene enige om å styre Sudan sammen. De fikk på plass en overgangsregjering. Planen var et nytt valg i 2023.

I TV-talen i går sa general Abdel Fattah al-Burhan at en intern krangel mellom ulike politiske fraksjoner førte til at militæret grep inn. Han sa at en mer «kompetent» regjering skal lede landet fram mot valget i 2023.

Flere av generalene i overgangsregjeringen har blant annet kritisert de sivile for å gjøre for lite for få økonomien i landet på rett kjøl. Landet har slitt med økonomien som følge av covid-19-pandemien.

General

General Abdel Fattah al-Burhan snakker under pressekonferansen i Khartoum mandag 26. oktober. Han får sterk kritikk fra egne landsmenn som demonstrerer i gatene og fra det internasjonale samfunnet.

Foto: ASHRAF SHAZLY / AFP

Hvordan er situasjonen for folket i Sudan?

Folket i Sudan har vært gjennom en krevende tid under pandemien.

Millioner av mennesker har ikke råd til å kjøpe brød. Nesten halvparten av husholdningene i Sudan er bekymret for ikke å ha nok mat. Det viser en undersøkelse fra mai i år. En av fem husholdninger hadde ikke lenger råd til å kjøpe brød, kornprodukter eller melkeprodukter fordi prisen på varene hadde økt.

Sudan demo

Alle slags mennesker deltar i demonstrasjonene. Denne kvinnen protesterer mot militæret og vil at de skal gi fra seg makten i hovedstaden Khartoum.

Foto: Ashraf Idris / AP

Arbeidsledigheten er også skyhøy. Nesten 70 prosent av de som svarte i undersøkelsen hadde ikke gått tilbake på jobb etter at samfunnet har åpnet mer opp. Det har vært lite støtte fra myndighetene. For å takle tapet av inntekter har mange måttet bruke sparepenger, og kutte ned på matutgifter.

Den store frustrasjonen i befolkningen kan ha bidratt til å fyre opp under demonstrasjonene. Mange ønsker seg et stabilt styre i en ustabil tid.

Hvorfor er Norge opptatt av det som skjer i Sudan?

Norge har jobbet for fred mellom Sudan og Sør-Sudan i lang tid.

Sammen med USA og Storbritannia har Norge spilt en viktig rolle i fredsprosessen mellom de to landene. Denne prosessen startet tidlig på 2000-tallet. Sør-Sudan ble uavhengig i 2011. Norge deltok aktivt under forhandlingene og skrev under avtalen som vitne.

To presidenter

Sør-Sudans president Salva Kiir og Sudans tidligere president Omar al-Bashir møttes under feiringen av frigjøringen i Juba i 2017. Norge har jobbet for å skape fred mellom de to landene etter at Sør-Sudan ble en egen stat.

Foto: David Azia / AP

Norge har også jobbet for å bedre forholdene for befolkningen i Sør-Sudan. Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp har gode nettverk i Sør-Sudan etter å ha vært til stede i mange år. Organisasjonene har jobbet tett inn mot ulike organisasjoner og aktører i kirkesamfunn og politikken.

Fordi Norge har lagt ned mange år med innsats for å bygge fred er det viktig at den politiske stabiliteten opprettholdes. Derfor er det som skjer i Sudan av interesse for Norge.

Tirsdag holdt FNs sikkerhetsråd et hastemøte for å finne ut hva som bør gjøres framover. Norge skal være blant landene som ba om møtet.

Hva kan konsekvensene av kuppet bli?

Til tross for at militæret nå har tatt makten kan situasjonen snu seg. Det internasjonale samfunnet har fordømt kuppet.

FN, den Afrikanske Union og EU krever at statsministeren løslates. USA stanser bistandsutbetalinger til Sudan og krever at militæret gir fra seg makten.

Dermed har kuppet allerede fått økonomiske konsekvenser for Sudan. Det kan bli flere dersom det internasjonale samfunnet legger mer press på militærjuntaen.

På gata i Khartoum fortsetter demonstrantene å rope sine slagord. «Revolusjonen vil fortsette», synger noen av dem.

Folkemengdene har klart å skape endringer før i Sudan. De veltet Omar al-Bashir etter nesten tretti år med autoritært styre. Den gangen klarte de det med massedemonstrasjoner. Spørsmålet er om demokratiet vil seire denne gangen også.

Demo

Et tegn for seier holdes opp i folkemengden i Khartoum.

Foto: Ashraf Idris / AP

SISTE NYTT

Siste nytt

NRKs korrespondenter i Cape Town, Berlin, Beijing og i New York orienterer om den nye koronavarianten.

Dette er koronareglene hvis du skal reise til utlandet

Med nye smittebølger på vei en rekke steder gjelder det å holde seg oppdatert på de ulike lands regler. Nye reiserestriksjoner kan innføres på meget kort varsel.