Ydmykelsene vil ingen ende ta for Theresa May. Underhuset har i dag tatt makten og bestemmer den politiske agendaen.
De skal stemme over andre måter å komme seg ut av EU på, enn med den utskjelte brexitavtalen til May.
- Siste:
Utfallet kan bli at Storbritannia knytter seg tettere til EU etter brexit, og at Storbritannia komme til å gå inn i et EØS-samarbeid sammen med Norge.
EØS-avtalen knytter Norge, Island og Liechtenstein til EUs indre marked som blant annet betyr at varer, tjenester og folk kan flyte fritt over grensene.
Dette skal de stemme over
- Å gå ut av EU uten noen avtale
- Norge +-avtale, det vil si medlemskap i EUs indre marked og tollunionen
- Opptak i EØS
- Egen tollunion med EU
- Medlemskap i tollunionen + en tett tilknytning til det indre marked
- Avlyse brexit dersom ikke «no deal» er godtatt av parlamentet
- Ny folkeavstemning
- Standard frihandelsavtale
Dette er de som blir valgt ut avgjøres av Underhusets ordstyrer John Bercow.
Klokken 15 onsdag starter debatten om de ulike alternativer. Avstemningene skjer kl. 20. Rundt kl. 22 annonserer Underhusets ordstyrer resultatene.
«Superfinale» mandag
Mandag neste uke blir det en ny avstemning mellom de mest foretrukne alternativene, det vi si de som får 50 prosent eller flere stemmer onsdag.
Mange spår at utfallet blir en «myk» brexit. Det er ikke usannsynlig at både det britiske Arbeiderpartiet og rundt 100 politikere i Det konservative partiet kan komme til å gå inn for en «norsk» EU-modell.
Strengt tatt behøver ikke regjeringen å ta hensyn til parlamentets avstemninger, og den har også gjort det klart at den ikke nødvendigvis føler seg forpliktet til det, eller at det er praktisk mulig å gjennomføre de ulike alternativene.
Mange advarer også om at heller ikke Underhusets avstemninger vil gi noe klart svar.
Hva skjer videre?
- Ny utsettelse av brexit
Alle alternativer utenom Mays brexitavtale og ingen avtale, innebærer at britene må be EU om en ytterligere utsettelse.
En lang utsettelse vil innebære at britene må ta del i valget til nytt EU-parlament i mai.
- May går av
En lang utsettelse vil også føre til at statsministeren går av. Det har hun gitt klare indikasjoner om den siste tiden.
- Britene går ut av EU uten noen avtale 12. april
Statsminister Theresa May sa mandag at det ikke var aktuelt å legge fram brexitavtalen til en tredje avstemning så lenge det ser ut til at det ikke er flertall for den.
Og det er det ikke.
Men dersom Storbritannia ikke godkjenner brexitavtalen i løpet av denne eller neste, så forlater Storbritannia 12. april uten noen avtale.
- Ny frist 22. mai
Er det en avtale på plass, eller enighet om en vei videre, så er ny utmeldingsdato 22. mai.
- Les også:
Flere grunner til at May er svekket
I tillegg til at Parlamentet nå har satt seg i førerstolen i brexit-saken, så er det flere grunner til at statsminister Theresa Mays dager som statsminister kan være talte.
- Klarte ikke å levere brexit 29. mars
- Har brukt to år på å forhandle fram en brexitavtale som er blitt stemt ned to ganger
- Har lagt skylden på brexitkaoset på kranglete politikerne i Underhuset uten å ta noe selvkritikk
- Kan bli nødt til å gi en dato for når hun går av som statsminister for å få gjennomslag for brexitavtalen sin
- Utsatt for kupp-planer i eget parti
- Gjorde en «elendig» valgkamp i 2017 og mistet flertallet
I helgen var omfattende spekulasjoner om May ville bli tvunget til å gå av som statsminister.
Mange i Det konservative partiet mener det er eneste mulighet for å få igjennom en avtale om EU.
Det er også mange harde brexit-forkjempere som ønsker at Storbritannia skal forlate EU uten noen avtale i det hele tatt.
Når alt denne er sagt, er det på sin plass å advare om at ingen vet hvor brexit-sagaen vil ende, heller ikke NRKs London-kontor.