Derfor har det østlige Europa færre koronadøde enn Vest-Europa

De rikeste delene av Europa har gjennomgående flere koronasmittede personer og flere dødsfall enn de fattigere landene øst i Europa. Det gjelder også delstatene i det som var Øst-Tyskland.

Pianist opptrer mellom blokker i en forstad til Slovakias hovedstad Bratislava

En slovakisk pianist med sitt flygel mellom blokkene i en forstad til Bratislava. Slovakia er et av landene i Europa med absolutt færrest smittede og døde. Fra Devinska Nova 30. april.

Foto: Vladimir Simicek / AFP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Det er sjelden vestlige medier omtaler gladnyheter fra landene i det som tidligere ble kalt «Øst-Europa». Men flere medier melder nå at disse landene har påfallende færre koronatilfeller enn i vest.

Det finnes også land i vest som har relativt få smittede og døde, blant dem Norge. Men hovedtrenden er altså at det står bedre til i øst.

Tallenes tale

Selv de verst stilte ligger bedre an enn de store landene i vest når det gjelder døde pr. million innbygger. De best stilte har svært få, Slovakia bare 5 og Bulgaria bare 12 døde pr. million.

Virus Outbreak Romania Elderly

En eldre dame i Romania får levert mat og hygienprodukter hjem til seg av den frivillige organisasjonen "Duster for demokrati". Bildet er fra Costesti, Romania, 25. april.

Foto: Andreea Alexandru / AP

Her er de tre med de høyeste tallene for bekreftet smittede og døde som følge av koronaviruset, ifølge Worldometers.

  • Slovenia: 695 smittede, 47 døde
  • Romania: 719 smittede, 45 døde
  • Estland: 1291 smittede, 41 døde

Dette er landene i det gamle «Vest-Europa » med flest bekreftede smittede og døde pr. million:

  • Belgia: 4382 smittede, 720 døde
  • Spania: 5359 smittede, 548 døde
  • Italia: 3523 smittede, 485 døde

Selv Tyskland ligger langt høyere enn landene i øst, med 83 døde pr. million.

Selv om noe av forskjellen kan skyldes testing og måten dødsårsak registreres på, er det en klar forskjell.

Det finnes flere mulige forklaringer, og det er neppe én faktor som forklarer alt. Her er noen av dem.

1: Stengte ned tidlig

Italia og Østerrike ligger ikke langt unna. Det kom tidlig meldinger derfra om at smittespredningen var ut av kontroll.

Landene i øst var gjennomgående svært raske til å stenge ned skoler og arbeidsplasser. Ifølge The Guardian er det den viktigste enkeltårsaken.

Tsjekkia og Slovakia begynt for eksempel å stenge ned samfunnet før de hadde sine første registrerte koronadødsfall.

Virus Outbreak Romania

En eldre dame i Bucuresti i Romania forsøker å få på plass munnbindet. I bakgrunnen er en mann i gang med å sprøyte markedet med desinfeksjonsmiddel. Romania har langt færre døde i forholdt til folketallet enn de fleste land i det vestlige Europa.

Foto: Andreea Alexandru / AP

2: Landene hadde ikke noe valg

EU-landene i øst har gjennomgående et dårligere helsesystem. Lederne fryktet at helsevesenet ville knekke under vekten av en stor epidemi.

Derfor var de raskt ute med å stenge ned.

Man med hund i Sofia, Bulgaria 6. mai.

En enslig mann og hans hund på kafé i Bulgarias hovedstad Sofia 6. mai.

Foto: Nikolay Doychinov / AFP

– Land som Sverige og Storbritannia hadde i større grad en følelse av at de kunne velge strategi. De stod ikke overfor en situasjon med mulig nedsmelting av helsevesenet, sier statsviteren Ben Stanley ved Universistet for samfunnsvitenskap og humaniora i Warszawa.

– Ungarn, Romania og Bulgaria har alle helsesystemer som beveger seg på grensen av hva de kan klare, sier den rumenske statsviteren Veronica Anghel til The Guardian.

Det var få som protesterte når beslutningen om nedstengning først var tatt i det tidligere Øst- og Sentral-Europa. Men slik har det stort sett vært over hele Europa.

3: Mindre mobilitet, mer avstand i øst

En oversikt fra Robert Koch-instituttet tirsdag viser at de fem delstatene i det tidligere Øst-Tyskland har langt færre smittede og døde enn statene i det tidligere Vest-Tyskland.

The spread of the coronavirus disease (COVID-19) in Dresden

Et tomt, ferdigdekket bord skal minne innbyggerne i Dresden om hva nedstengningen koster hotell- og restauranteierne i Tyskland. Fra Dresden 17. april.

Foto: Matthias Rietschel / Reuters

Områdene i det tidligere DDR har 15 prosent av innbyggerne, men bare 7,5 prosent av antall smittede og 6,7 prosent av koronadødsfallene, skriver avisa Frankfurter Allgemeine.

Avisa har intervjuet sosiologen Raj Kollmorgen fra Høyskolen i Zittau/Görlitz. Han peker på at folk er mindre på farten i de østlige delstatene. De bor mer landlig med større avstand til hverandre.

Dessuten er befolkningen eldre og mindre tilbøyelige til å reise. De har også dårligere råd, og det kan se ut til å være en fordel når det ikke er kombinert med stor befolkningstetthet.

Hvis dette stemmer, tyder det på at antakelsen om at jo eldre befolkning, jo flere koronasmittede ikke stemmer. Bosettings- og bevegelsesmønster må også tas med i betraktningen.

Spread of coronavirus disease (COVID-19) in Dresden

Tomme stoler satt sammen til et SOS på Neumarkt-plassen i Dresden, en by i det tidligere DDR. Selv på 1. mai var plassen nesten tom.

Foto: Matthias Rietschel / Reuters

4: Si meg hvem du handler med...

Frankfurter Allgemeine peker også på at koronasmitten kom først til de sørlige delstatene i Tyskland, til Bayern og Baden-Württemberg. Det er også disse delstatene som har flest koronadødsfall til nå.

Begge handler mye med Italia og Østerrike, mens Sachsen-Anhalt og andre områder i det tidligere DDR handler mye med Polen og Tsjekkia.

Med penge- og handelsstrømmer følger også folk. Mye tyder på at de østlige delene av Tyskland slapp lett unna den første bølgen med «importert smitte».

Status Norge

Sist oppdatert: 21.10.2020
1 133
Siste uke
36
Innlagt
279
Døde

SISTE NYTT

Siste nytt