Derfor ga vi opp måneferdene

Hopp til innhold

- Penger er hovedbegrunnelsen. Nytteverdien ble mindre og mindre. Det de fant av nye ting på de senere ferdene var ikke stort nok i forhold til hva de kostet. De kostet opptil 450 millioner dollar per stykk, og det man fikk av bilder og prøver var ikke nok til å begrunne disse utleggene, sier han.

Video: Tandberg intervjuer Armstrong, Aldrin og Collins om månelandingen.

Ta NRKs romfartsquiz her - 10 spørsmål

Nettradio (11 sek): President John F. Kennedy forteller om planene for en månelanding (25. mai 1961)

Avhengig av Kongressen

Nettradio (Ca 8 min): Hør NRKs direktesending fra månelandingen ("the eagle has landed") med Olav Nilssen og Willy Olsen

Mange andre sosiale utfordringer krevde store beløp og fokus i de årene.

- Vietnamkrigen, storbyproblemer, uro på universitetene og mye annet som krevde en innsats, sier Tandberg.

Det er Kongressen som bestemmer hvor mye penger NASA skal ha, og de er basert på personer som gjerne vil velges igjen.

- Det blir de ofte gjort på bakgrunn av de har gjennomført i sin stat, som veier, skoler, kirker og den slags ting. Men når de ser at noe annet begeistrer, som utforskingen av universet, reflekteres det i pressen og når de ser at det tenner, vil de være med på å bevilge penger, sier han.

Video: Aldrin og Armstrong planter det amerikanske flagget på månen

Nasa fyller 50 år: Her rangerer Tandberg fire oppturer og fire nedturer gjennom 50 år.

Skaper begeistring

Når NASA utforsker solsystemet og universet, og planer om ferder til Månen og Mars, er det ting som slår an i befolkningen og som vekker begeistring og som pressen bærer preg av.

- Ved disse planene og prosjektene skaper man begeistring, tro og støtte til prosjektene og det er viktig for de politikerne som skal bevilge penger, sier Tandberg.