Derfor funker ikke boikott-kampanjer mot Nike og andre giganter

Valget av aktivisten Colin Kaepernick som frontfigur fikk motstandere til å brenne Nike-sko, mens tilhengerne løp til butikken for å kjøpe mer. Hvem kommer seirende ut?

Mange reagerer på bruken av den omstridte NFL-spilleren Colin Kaepernick

DETTE ER SAKEN: Nike-kampanjen kort oppsummert.

Den første helgen etter at annonsen ble sluppet, var Nike-kampanjen den mest debatterte saken på Twitter og flere andre sosiale medier i USA.

Flere postet bilder av brennende sko, mens andre la ut videoer for å få folk til å støtte Nikes valg av frontfigur.

Kaepernick valgte i 2016 å knele under den amerikanske nasjonalsangen før en NFL-kamp for å markere undertrykkelse av svarte i USA. Motstanderne, der president Trump har stått fremst i rekken, mener han ikke respekterer flagget og nasjonen.

Nike-aksjene falt først tre prosent, men er nå tilbake på sin høyeste børsnotering noen gang.

Selskapet har ikke offentliggjort salgstall, men flere butikker Wall Street Journal har snakket med, rapporterer om en liten økning.

Er Nikes reklamekampanje en suksess allerede?

Nettsalget gikk opp

Tallene viser en rask salgstopp for Nike i kampanjeperioden. Nettsalget steg 31 prosent de to første dagene, mot 17 prosent året før. Mot slutten av uken sank det med 18 prosent, og havnet omtrent på normalen.

Laster Twitter-innhold

Bruken av emneknaggen #NikeBoycott på Twitter og Instagram var på topp med 203.000 tilfeller dagen etter at annonsen ble kjent. En uke etter var bruken falt til under 1000, ifølge data fra Brandwatch, som analyserer sosiale medier.

Det er ikke første gang Nike velger en kontroversiell frontfigur. Det skapte sterke reaksjoner da selskapet i 1995 hadde en annonsekampanje med en åpen homofil HIV-positiv løper.

Men hva sier forskningen om aksjoner for og imot et produkt?

Laster Twitter-innhold

Inkonsekvente forbrukere

Boikotter skaper oppmerksomhet og kan noen ganger føre til at selskaper kommer med innrømmelser hvis den negative effekten vedvarer, men det er få bevis på at de har noen innvirkning på salget, sier professor i ledelse, Brayden King.

Han har studert effekten av mer enn 140 boikotter fra 1990 til 2005.

– Forbrukerne er ikke så konsekvente med forbruk knyttet til holdninger som vi skulle tro, sier han til Wall Street Journal.

– De som sier de har boikottet et produkt, er kanskje ikke i målgruppen for å kjøpe produktet uansett.

I Norge har man sett lignende tendenser.

Kortvarig effekt

Trond Blindheim på Høyskolen Kristiania sier politiske protester som regel har liten effekt.

– Det er ofte marginale grupper som engasjerer seg. Jeg var tekstforfatter i et reklamebyrå som hadde Esso som kunde. Da det kom en boikottaksjon mot Shell, tenkte vi at Esso ville nå nye høyder på bensinsalget, men vi tok feil. Boikotten hadde marginal effekt. Folk tanket på den nærmeste stasjonen uansett, sier Blindheim.

Forbrukerne er «en dårlig organisert gjeng», mener samfunnsgeograf og høyskolelektor Karl-Fredrik Tangen ved Oslo Markedshøyskole.

– Da en passasjer på United Airlines ble dratt skrikende ut av flyet etter en overbooking, trodde mange at omdømmet var ødelagt og kursen gikk ned. Kort tid senere hadde både aksjekursen og passasjertallet stabilisert seg, sier Tangen.

Han mener forbrukerne ikke er så solidariske når de handler.

– I boka «The Jungle» fra 1906 skriver Upton Sinclair om elendige arbeidsforhold i kjøttindustrien. Dette førte ikke til at arbeiderne fikk det bedre, men det ble iverksatt tiltak for at forbrukerne ikke skulle få bedervet kjøtt.

I Norden har flere leverandører kuttet ut palmeolje. Tangen mener aksjonen mot palmeolje var effektiv fordi folk ble bekymret for egen helse – ikke fordi det truet regnskogen.

Tiltrekkes av konflikt

Blindheim mener aksjoner ofte blir overvurdert, fordi media tiltrekkes av konflikt.

Han nevner også den internasjonale kampanjen for å boikotte Frankrike da landet utførte atomprøvesprengninger.

– Da skulle man boikotte franske oster, vin og bilmerker. Men Frankrike sprengte sine ti bomber, og aksjonen hadde marginal effekt.

Folk har heller ikke sluttet å kjøpe israelske appelsiner.

Gruppen med politisk bevisste forbrukere er veldig liten, konkluderer Blindheim.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt