Urix forklarer

Derfor mener mange amerikanere det ikke er rasistisk å rope «Send henne tilbake»

Mange hvite amerikanere føler at de også må få kjempe for sine rettigheter i USA. Er det derfor et flertall av republikanerne i en fersk undersøkelse støtter ropene om at den somalisk-amerikanske demokraten Ilhan Omar må reise tilbake dit hun kom fra?

KJEMPER FOR MINORITETER:

Ilhan Omar (38) svarer på kritikken fra president Trump på en pressekonferanse 15. juli sammen med kongresskollegene Rashida Tlaib og Alexandria Ocasio-Cortez.

Foto: J. Scott Applewhite / AP

I 13 sekunder svarte de. Etter at president Trump hadde kritisert demokraten Ilhan Omar for å være antisemittisk, begynte ropene fra salen.

– Send henne tilbake! Send henne tilbake!, ropte noen av de frammøtte i Greenville Nord-Carolina.

Laster Twitter-innhold

Mange amerikanere er sjokkerte, og det 13 sekunder lange videoklippet fra møtet blir vist om og om igjen og debattert i de fleste medier.

Mens andre sier de synes det er greit.

– Jeg elsker det, sa bygningsarbeideren Dan Wendell i Boston til en journalist fra Washington Post dagen etter.

Han mener Trump må få lov til å kritisere demokratiske politikere som «snakker stygt om Amerika».

Republikanere støtter twittermeldingene

I en undersøkelse Ipsos har gjort for USA Today sier 45 prosent av de spurte republikanerne at de mener det ikke var rasistisk av Trump å be minoritetskvinner i kongressen reise tilbake dit de kom fra.

57 prosent av de spurte republikanerne støtter twittermeldingene der presidenten ba fire demokrater reise tilbake til landene de kommer fra. Tre av de fire kvinnene er født i USA. 38 år gamle Ilhan Omar kom til USA som flyktning fra Somalia da hun var 12.

Et flertall på 68 prosent av alle de spurte tar avstand fra Trumps oppfordring i twittermeldingene.

Omar selv gjentok at hun mener at Trump er en rasist og fascist da hun ble spurt om hvordan hun reagerte på tilropene fra salen.

Laster Twitter-innhold

Hvorfor er det slik?

Et svar kan en finne i et annet spørsmål i undersøkelsen.

70 prosent av republikanerne som deltok mener mennesker som kaller andre rasister har en politisk agenda.

USA er et multikulturell nasjon der debatten om hvem som er velkommen alltid har rast.

Nå føler en del hvite at de nærmest har mistet sin stemme i akkurat den debatten.

I 1850-årene kjempet det såkalte Know-Nothing-partiet for at USA skulle bli et land der bare hvite protestanter hadde adgang. Innvandringen fra katolske land sør i Europa hadde blitt for stor, mente de.

I 1968 stilte den tidligere demokraten George Wallace som uavhengig presidentkandidat for å kjempe for raseskillet. Han forsøkte å sanke stemmer fra hvite velgere i arbeider- og middelklassen og vant flertall i fem sørstater selv om Richard Nixon ble president.

KJEMPET FOR HVITE:

George Wallace kommer til Boston under valgkampen i 1968. Politikeren fra Alabama hadde sterk støtte i sørstatene.

Foto: Ap

Mye har skjedd med den etniske sammensetningen i USA siden den gang.

I år kommer mer enn 1 million immigranter til USA. Byråkratiet som skal behandle asylsøknadene til mange av dem er overbelastet og i ferd med å bryte sammen.

Sprengt asylsystem

De fleste blir sluppet inn i landet og må trolig vente flere år på å få behandlet sine søknader. Det anslås at et sted mellom 25 og 40 prosent aldri møter opp til asylintervjuene sine.

Samtidig blir bare en liten andel av dem som tar seg ulovlig inn i landet blir faktisk deportert.

En undersøkelse fra Quinnipiac i 2018 viser at også et flertall latinamerikanere og svarte i USA mener at ulovlig innvandring er et stort problem.

Vil kjempe for sin rase

Midt oppe i dette føler en del hvite seg direkte truet av sine nye landsmenn. Mange har mistet jobbene sine.

I det demokratiske partiet har såkalt identitetspolitikk, som handler om å kjempe for interessene til minoriteter av ulike slag, fått stadig større plass.

I boka Whiteshift skriver den kanadiske professoren Eric Kaufmann om hvordan debatter om rase og identitet endrer seg etter som hvite majoritetssamfunn blir mindre hvite.

Mye av høyresidens framgang i både USA og i Europa de siste årene har kommet fordi den hvite befolkningen føler seg truet og marginalisert.

– Noen steder føler hvite nærmest at de forsvinner, skriver Kaufmann.

Kaufmann skiller mellom rasisme og rasemessig egeninteresse. Ingen stiller spørsmål ved at minoritetsgrupper kjemper for sine rettigheter, Så hvorfor skal ikke hvite få kjempe for sine?, spør han.

Snart, i innen 2045, har demografene dessuten regnet ut at de hvite i USA vil være en minoritet.

Kan Trump sanke nye frustrerte stemmer?

Donald Trump ser virkelig ut til å ha forstått disse følelsene. Han startet valgkampen sin i 2015 med å si at meksikanere er voldtektsmenn. Denne uka ba han en amerikansk statsborger som kom fra Somalia til USA som flyktning om å reise hjem dit hun kom fra.

Kommentatorer mener han har flyttet grensene svært langt, for hva amerikanere aksepterer at en politiker kan si, bare på fire år.

Andre mener Trump kommer til å bruke kampen mot minoritetspolitikere som Omar og Alexandria Ocasio-Cortez svært aktivt videre i valgkampen.

Slik kan Trump sanke stemmer også fra hvite velgere som føler seg så marginalisert og glemt at de ikke engang stemte på ham sist.

SISTE NYTT

Siste nytt