Derfor er kampene i Hodeida så alvorlige

Hva skjer i Hodeida nå?

Det pågår harde kamper rundt vestkysten av Jemen, sentrert rundt Hodeida, med bombefly og artilleri avfyrt fra land og til havs.

Onsdag startet den saudiarabiskledede koalisjonen som støtter den internasjonalt anerkjente regjeringen, offensiven for å drive ut de Iran-støttede Hoithi-opprørerne, som har kontrollert Hodeida siden 2014.

De har rykket noe frem. Torsdag tok koalisjonen kontroll over byen Nakhila, rundt 12 kilometer sør for flyplassen i byen. Fredag har kampene blitt harderer og vært sentrert rundt flyplassen.

Hvor alvorlig er det for menneskene der?

Når kampene begynner inne i byen, kan det få store humanitære konsekvenser.

Det bor 600 000 mennesker i Hodeida. FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner advarer om konsekvensene for dem og sier at flere hundre tusen kan komme til å bli drevet på flukt.

Det er allerede to millioner mennesker i Jemen som er drevet på flukt, mange bor i uformelle teltleire der de får lite hjelp.

Les: Hvert tiende minutt dør et barn i Jemen

På grunn av havnen i byen kan slaget om Hodeida også få store konsekvenser for folk i Jemen som bor andre steder, og som er avhengig av matforsyninger og nødhjelp.

Hvorfor er Hodeida så viktig?

Hvis den saudiarabiskledede koalisjonen lykkes i å drive ut houthiene, kan det bli deres største seier så langt i den tre år lange krigen. Og for houthiene kan det være det største nederlaget.

Hodeida er først og fremst viktig på grunn av havnen. Samtidig som den forsyner Jemen med det meste av matvarer og nødhjelp som slipper inn, er den en viktig inntektskilde for Houthi-opprørerne.

Utenriksminister Anwar Gargash i De forente arabiske emirater, som er del av den saudiarabiskledede koalisjonen, sier kampen om Hodeida kan endre krigens gang. «Hvis de (houthiene) beholder Hodeida og inntektsstrømmen derfra og dens strategiske beliggenhet, vil krigen vare en lang stund», skriver han på Twitter.

Hvorfor er egentlig denne havnen så viktig – og hvor alvorlig er det hvis den ikke fungerer?

Havnen i Hodeida er en av få fungerende havner i Jemen, og det er der det meste av forsyninger kommer inn. FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner advarer om at offensiven kan ødelegge for en rute brukt for transport av rundt 70 prosent av Jemens mat og det meste av nødhjelpen.

Nødhjelp og matvarer er sårt trengt: 80 prosent av Jemens befolkning er avhengig av nødhjelp, deriblant over åtte millioner mennesker som lever på sultegrensen, ifølge FN.

Les: – «Katastrofe» blir en underdrivelse

Jemen er hardt rammet av en blokade av den saudiarabiskledede koalisjonen, som kontrollerer hva som går inn og ut av landet og havnene. Koalisjonen sier hensikten er å forhindre at våpen smugles inn til Houthi-opprørerne og hevder at det ikke rammer nødhjelp. Men det motstrider både FN og hjelpeorganisasjoner, som sier blokaden ikke bare rammer nødhjelp, men også har ført til en økonomisk krise.

Da NRK besøkte kystbyen Aden tidligere i år, sa kilder at mye nødhjelp ikke slapp raskt nok inn gjennom havnen der, og at havnen bare opererte på rundt 30 prosents kapasitet.

FN krever havnen i Hodeida må forbli åpen, og advarer om at hvis den stenger i bare noen få dager, kan det få dramatiske konsekvenser for Jemen. Enda verre er det hvis havnen blir ødelagt i kampene.

Kommer nødhjelp inn gjennom havnen?

Enn så lenge opererer havnen som den gjorde før offensiven startet, sier FN.

I skrivende stund blir et skip med matvarer fra FNs matvareprogram (WFP) lastet av, mens to skip med hvete forbereder seg på å fortøye. De to har hvete nok til å fø 560 000 husholdninger i en måned, ifølge FN.

Krigen i Jemen har vart i tre år – men hvem er det egentlig som kriger?

Delvis er krigen en borgerkrig mellom Houthi-opprørerne, som er Zaidi-muslimer (en gren av sjiaislam) og som kontrollerer store deler av nord, og den internasjonalt anerkjente regjeringen. Houthiene tok kontroll over hovedstaden Sanaa i 2014. Den internasjonal anerkjente regjeringen flyktet da til kystbyen Aden i sør, men befinner seg nå stort sett i eksil.

Men dette er også en maktkamp mellom regionale aktører i Midtøsten. En koalisjon ledet av Saudi-Arabia og med deltakere fra mange andre arabiske land gikk inn i krigen på den internasjonal anerkjente regjeringens side i 2015, mens houthiene støttes av Iran, politisk og – ifølge de fleste analytikere, selv om Iran benekter det – militært.

I tillegg er det en humanitær krise – hvordan gir den seg utslag?

FN-sjefen Antonio Guterres kaller Jemen «verdens verste humanitære katastrofe».

Allerede før krigen var Jemen Midtøstens aller fattigste land. Med krigen og blokaden er det blitt langt, langt verre.

Tallenes tale er ganske klar:

• Over 22 millioner mennesker trenger humanitær hjelp (80 prosent av en befolkning på 27 millioner).
• 8 millioner mennesker er i akutt risiko for å sulte.
• To millioner mennesker er internt fordrevne, halvparten av dem barn.
• 1,8 millioner barn er akutt underernært, deriblant 400 000 tilfeller regnes som alvorlig.
• Halvparten av sykehusene og helseklinikker er ute av drift på grunn av krigen.
• Det dør et barn i Jemen hvert tiende minutt av årsaker som lett kan forhindres.

Ser man noen ende på krigen?

Dessverre, nei.

Både militært og politiske later det til å være ganske fastlåst, sistnevnte mer enn førstnevnte.

Militært tyder noe på at den saudiledede koalisjonene rykker noe frem. Får de Hodeida, kan det bli vanskeligere for Houthi-opprørerne å styre i nord.

Politisk er det lite fremgang, både lokalt, regionalt og internasjonalt. FNs sikkerhetsråd møttes i går, men avviste et forslag fra Sverige om en resolusjon som krevde stans i kampene i Hodeida og et forsøkt på å få på plass en forhandlet avtale. De internasjonalt anerkjente myndighetene sier at tiden for FN-ledede samtaler er over – noe som ikke et godt tegn for den politiske prosessen.

Det som gjør en løsning enda vanskeligere å nå, er at dette ikke bare en borgerkrig, men også en stedfortrederkrig mellom Saudi-Arabia og Iran. Maktkampen dem imellom, viser ingen tegn til å avta, men heller til å øke. Det gjør det vanskeligere å finne en løsning, og det går hardt utover Jemen.