Derfor er alles øyne rettet mot Iowa og New Hampshire

Hvert fjerde år er to amerikanske delstater i verdens søkelys. Iowa og New Hampshire kan avgjøre hvem som må si takk for seg før kampen er ordentlig i gang.

Allerede i 1976 var Iowa definert som en nøkkelstat, det sørget Jimmy Carter for.

Allerede i 1976 var Iowa definert som en nøkkelstat, det sørget Jimmy Carter for.

Foto: AP / NTB Scanpix

3. februar er den demokratiske nominasjonskampen i gang for alvor, selv om de ulike kandidatene har holdt på i mange måneder allerede.

For første gang får de en formell tilbakemelding fra velgerne, og ikke bare antakelser om hvordan de ligger an i konkurransen gjennom meningsmålinger.

For enkelte kan det være over, før det hele tatt har begynt. Kandidater som har ligget bra an gjennom hele høsten, kan få en uventet bråstopp.

Selv om de to delstatene er noen av USAs minste, har de likevel stor innflytelse om hvem som ender som USAs president – langt over hva folketall og areal skulle tilsi.

NRK forklarer

Hva er caucus og hva er primærvalg?

for svar

Et caucus er et valgmøte der partimedlemmer i en delstat velger hvilken presidentkandidat de ønsker å støtte. Velgerne må være fysisk til stede og valget foregår i flere omganger. 

Hva er et primærvalg?

Et primærvalg er som et ordinært valg, hvor velgere stemmer på ulike kandidater ved hjelp av en lapp eller stemmeseddel.  Noen steder er det bare partimedlemmer som får stemme, andre steder er valgene åpne for ikke-medlemmer. 

Hva er vanligst?

I dag er det bare fire delstater som bruker caucus-metoden: Iowa (Demokratene og Republikanerne), Nevada (Demokratene og Republikanerne), North-Dakota (Demokratene) og Wyoming (Demokratene).

Hvem stemmer de på?

Selv om alt handler om presidentkandidatene, er det egentlig delegater til landsmøtene som velges. 3979 delegater skal delta på Demokratenes landsmøte og 2551 delegater hos Republikanerne. Det er disse som stemmer fram partiets presidentkandidat. 

Noen stater gir vinneren alle delegatene (gjelder kun Republikanerne), mens andre fordeler dem etter oppslutning.  

Hvor foregår landsmøtene?

Demokratene holder sitt landsmøte 13.-16 juli i Milwaukee i Wisconsin, mens Republikanerne holder sitt landsmøte i Charlotte i North Carolina 24.-27. august. 

Bondestaten først i køen

Iowa, som i geografisk størrelse er litt større enn Sveits og Østerrike til sammen, består av flatt prærieland, godt egnet til jordbruk.

Befolkningen på rundt tre millioner er i hovedsak hvite og kristne. Mange av dem har tyske aner.

Den største byen, delstatshovedstaden Des Moines, har kun 203.000 innbyggere. Det betyr at Iowa ikke på noen måte kan sies å være er et tverrsnitt av USAs innbyggere, verken kulturelt, sosialt eller økonomisk.

Selv om andre og mer folkerike stater – med større etnisk mangfold og mer representative utfordringer – har forsøkt å øke sin innflytelse ved å flytte sine nominasjonsvalg frem i tid, har Iowa klart å holde på sin status som politisk premissleverandør.

Dette har de gjort siden 1972, da de av valgtekniske grunner havnet først i køen. Fire år senere, under valgkampen i 1976, slo det medarbeiderne til den demokratiske kandidaten Jimmy Carter at de kunne klare å få et momentum ved å drive valgkamp i delstaten tidligere enn konkurrentene. Da Carter gikk seirende ut av nominasjonsvalget, var det gjort. Siden har delstaten passet nøye på å være først i køen.

Også i år har kandidater valfartet til jordbruksstaten, for å presentere seg for velgerne, skaffe seg et navn og sikre seg en god start.

Håpet er at et godt resultat skal smitte over på New Hampshire, som er neste mann ut i valgkalenderen.

Veien frem til valget av presidentkandidat i USA

De velstående som kan gi ny giv

New Hampshire har enda færre innbyggere enn Iowa og er om mulig enda mer homogen.

Rundt 1,3 millioner bor i den velstående staten på nordøstkysten av USA. Rundt 90 prosent av dem regner seg som hvite, kun i underkant av fire prosent definerer seg som latinamerikanere, rundt tre prosent som asiatiske og under to prosent som svarte. Flesteparten regner seg som kristne.

Rundt 60 prosent bor i byer eller bynære strøk, og er godt skjermet fra en rekke problemer som andre amerikanske byer har.

Kritikere mener at primærvalgresultatene fra delstaten kun er representative for hvite, kristne og over snittet velstående amerikanere, som ikke kan tas til inntekt for gjennomsnittsborgeren i USA.

Velgerne i New Hampshire skal si sitt den 11. februar, åtte dager etter Iowa.

Senator Amy Klobuchar fra Minnesota driver valgkamp i Concord, New Hampshire.

New Hampshire har rundt 1,3 millioner innbyggere, men kurtiseres like mye som mange av de store statene. Amy Klobuchar, senator fra Minnesota, håper at et godt resultat her skal gi henne vind i seilene.

Foto: Mike Segar / Reuters

En eller to seiere på rappen

Kandidater som gjør det bra i begge statene, får gjerne et momentum som gjør dem sterkere i medias – og velgernes – bevissthet.

Kandidater som taper i Iowa, men vinner i New Hampshire, er også gjerne klare for nye runder. I hvert fall en stakket stund til.

Mens kandidater som gjør det dårlig i en eller begge statene, får et skudd for baugen og må som regel overbevise sterkt i de neste delstatene om valgkampen brått ikke skal være over.

Samlet sett har Iowa har de siste årene hatt mer treff med sine utvalgte vinnere på demokratisk enn republikansk side.

I 2004 vant John Kerry nominasjonsvalget i Iowa, i 2008 Barack Obama og i 2016 Hillary Clinton. Alle endte opp med den endelige nominasjonen.

Clinton vant for øvrig over Bernie Sanders med knapp margin, 49,9 mot 49,6 prosent.

For Republikanerne har ingen av dem som ble partiets presidentkandidat ved de siste valgene maktet å vinne i Iowa.

I 2008 var det Mike Huckabee som gikk av med seieren i delstaten, mens John McCain ble den endelige presidentkandidaten. I 2012 vant Rick Santorum så vidt over Mitt Romney, som sikret seg presidentnominasjonen. I 2016 var Ted Cruz første vinner ut mens Donald Trump hentet hjem seieren.

Barack Obama og Hillary Clinton under felles valgkampmøte i Unity i New Hampshire i 2008, etter at nominasjonskampen var avgjort.

I 2008 vant Barack Obama i Iowa og Hillary Clinton i New Hampshire. Etter at den rekordlange nominasjonskampen var over, stod de sammen på scenen i New Hampshire i en by valg med omhu: Unity.

Foto: Jim Bourg / Reuters

Reiste kjerringa i New Hampshire

Bernie Sanders beviste for fire år siden at man kan slå tilbake i New Hampshire.

Da var rekkefølgen snudd, og han seier stort over konkurrenten Clinton. Mens i 2008 var det Clinton som snudde tapet i Iowa til seier i New Hampshire, mot Obama.

Fire år tidligere klarte John Kerry å vinne begge delstatene. Politiske analytikere peker på seieren i Iowa som vendepunktet for en nedadgående valgkamp, og som virkelig kom seg etter seier nummer to.

Situasjonen på republikansk side har vært tilsvarende.

Etter tapet i Iowa, seiret Donald Trump i New Hampshire i 2016. Det samme gjorde Mitt Romney i 2012 og John McCain i 2008. Alle tre endte som partiets presidentkandidat.

Mitt Romney og John McCain på felles valgmøte i Salem, New Hampshire.

De republikanske presidentkandidatene Mitt Romney (t.h.) og nå avdøde John McCain opplevde begge å tape i Iowa og så vinne i New Hampshire. Her var de sammen på et valgmøte i Salem i sistenevnte stat under Romneys valgkamp i 2012.

Foto: Brian Snyder / Reuters

De store statene venter

Etter at Iowa og New Hampshire har sagt sitt, følger Nevada og Sør-Carolina, to delstater med helt ulik befolknings- og velger profil enn de to første.

Nevada (22. februar) har en stor andel latinamerikanere, mens i Sør-Carolina (29. februar) får man det første tegnet på hvilken kandidat som kan sikre seg de svartes stemmer.

Deretter kommer den såkalte supertirsdagen 3. mars, hvor de store statene med mange delegater til landsmøtene (som endelig velger presidentkandidat) skal stemme. Blant disse er Texas og California, Nord-Carolina, Virginia og Massachusetts.

Til sammen 16 delstater holder nominasjonsvalg denne tirsdagen.

Demokratenes sist ankomne kandidat, tidligere New York-borgermester Michael Bloomberg, er en av dem som satser på at et godt resultat på supertirsdag skal gjøre opp for at han ikke stiller i Iowa og New Hampshire.

Senator Bernie Sanders driver valgkamp i Exeter, New Hampshire 18. januar 2020.

Bernie Sanders tapte hårfint i Iowa i 2016, men vant solid i New Hampshire. Da konkurrerte han mot Hillary Clinton. I år satser han på å ta begge statene på rad, og ligger godt an på meningsmålingene - foran tidligere visepresident Joe Biden.

Foto: Elizabeth Frantz / Reuters

SISTE NYTT

Siste nytt