Verdens viktigste konkurranse

Forholdet mellom USAs president Joe Biden og Kinas president Xi Jinping er svært viktig når en ustabil verden nå skal bygge seg ut av pandemien.

Natt til tirsdag møtte Biden sin mektige kollega i deres første virkelige toppmøte.

– Det er visst vårt ansvar å sikre at konkurransen mellom våre to land ikke styrer mot konflikter av noe slag, sa Biden under det over tre timer lange videomøtet.

Biden skulle helst ha sittet ved samme bord som Xi Jinping, men Xi har ikke vært i utlandet siden pandemien startet.

I de snart to årene som har gått siden koronaviruset brøt har han imidlertid styrket Kinas posisjon i den avgjørende konkurransen med USA.

Her er noen av områdene der forholdet mellom USA og Kina blir helt avgjørende framover:

Handel

Kina har kommet langt bedre ut av pandemien enn USA. Kineserne har fått bedre kontroll på smitten enn mange andre med apper, karantenehotell og overvåkningskameraer.

I tillegg har de etter hvert produsert varer i nesten samme tempo som før.

Mange av disse varene, også de amerikanerne og vi her i Europa ønsker oss til jul, er imidlertid kraftig forsinket på grunn av opphopning av konteinere i amerikanske havner.

Kina gir oss jula også. Men i år, som i fjor, kan leveransen bli forsinket.

Vanligvis tar det to uker å frakte en konteiner med varer fra Kina til USA. Nå kan det ta så mye som 70 dager. Mangel på arbeidskraft i havnene er en viktig del av årsaken. Og selv om kinesiske produsenter har varene klare, må de vente på at shippingkonteinere skal komme tilbake fra USA.

Men det er også flere andre store problemer i handelskonkurransen mellom USA og Kina.

Pandemien har fått globale olje og gasspriser til å skyte været. Prisstigningen på andre varer har også blitt et problem. Biden har heller ikke fjernet importtollen på kinesiske varer som Trump innførte.

Å gjøre det, ville ikke være populært blant amerikanere som har stadig mindre til overs for Kina. Men det kan være et tiltak som hjelper til med å dempe prisene i verden.

Klima

USA og Kina slipper ut mer klimagasser i atmosfæren enn noen andre land i verden.

Derfor spiller Biden og Xi helt avgjørende roller i oppfølgingen av den nye klimaavtalen som ble inngått i Glasgow i forrige uke.

Der la Kina og USA fram en felles erklæring der de forplikter seg til å samarbeide om å redusere utslipp. De to landene skal møtes jevnlig for å diskutere klimaløsninger. De skal også lage langsiktige strategier for å nå målet om netto null utslepp, ifølge BBC.

Kinas øverste klimaforhandler Xie Zhenhua sa at landene forplikter seg til tiltak for å avgrense den globale oppvarminga til 1,5 grader.

USA sin klimaambassadør John Kerry sa at selv om de to landene er forskjellige, er det å samarbeide om klima den eneste måten å få jobben gjort på.

Biden og Xi var også på sitt toppmøte enige om den eksistensielle trusselen klimakrisen er og de viktige rollene de to landene må spille, ikke minst sammen.

Mer konkrete tiltak kom imidlertid ikke ut av møtet, som det heller ikke vil bli skrevet noen slutterklæring fra.

• Les også: Dette er viktig å ha med seg fra klimatoppmøtet

Infrastruktur

Timer før toppmøtet med Xi signerte president Biden en stor tiltakspakke som setter av 102 000 milliarder kroner til å styrke infrastrukturen i USA.

Strømnettet i USA er utdatert og må sikres bedre mot uvær, internettdekningen skal bedres og vannforsyningen skal bli tryggere. Skranglete togskinner skal også repareres.

Infrastruktur har blitt et nøkkelord i konkurransen mellom de to landene. USA har i flere tiår sakket akterut, både hjemme og i utlandet.

I 2013 lanserte Kina det såkalt «Ett belte, en vei-initiativet. Det gigantiske økonomiske utviklingsprosjektet hjelper en rekke land i verden med å bygge høyhastighetstog, motorveier og havner gjennom kinesiske investeringer.

Kinas mål er å bygge ut omfattende handelsruter mellom Asia og Europa for å skape direkte ruter for transport av varer.

USA ser prosjektet som truende fordi det øker Kinas innflytelse i verden.

I juni USA lanserte Biden sitt eget internasjonale infrastrukturprosjekt i samarbeid med EU, Build Back Better World (B3W), som en direkte konkurrent til Kinas prosjekt.

B3W skal gi fattige land mulighet til å få midler fra USA og EU til å bygge ut infrastruktur og har så langt blant annet finansiert 5G-nett i Etiopia. Midlene har også finansiert et grønt energiprosjekt i Sør-Afrika, ifølge Wall Street Journal.

Problemet er bare at Kina altså ligger åtte år foran USA på dette området.

Sikkerhetspolitikk

Det er ikke kald krig mellom USA og Kina, slik det var mellom USA og Sovjetunionen etter andre verdenskrig.

Verdens sikkerhet avhenger imidlertid av at samarbeidet mellom verdens to mektigste land fungerer.

Nord-Koreas atomprogram, forholdet til Russland og beskyldninger om hacking er relevante stikkord i den sammenheng.

Kina er opptatt av at Taiwan skal være en del av Kina. USAs støtte til Taiwan den siste tida er egnet til å eskalere konflikten.

USA har på sin side beskyldt Kina for å stå bak en hackingkampanje mot selskaper, universiteter og offentlige instanser i USA. I sommer gikk Biden-administrasjonen sammen med Nato, EU, Australia, Storbritannia, Canada, Japan og New Zealand å fordømme cyber-spionasje.

Kina svarte da at beskyldningene var grunnløse. Også dette temaet ble tatt opp på toppmøtet i natt og er en av de store utfordringene i samarbeidet mellom Vesten og Kina framover.

Da Donald Trump var president og truet med å trekke USA ut av mye internasjonalt samarbeid, også militært, var det mye snakk om hvilke tomrom Kina kunne tenkes å fylle i USAs fravær og hvordan dette ville se ut.

Nå er USA tilbake som garantist for det internasjonale systemet verden etablerte etter andre verdenskrig.

Men ingen vet hvor lenge Joe Biden blir sittende som president og hvem som kommer etter ham.