Derfor er Clinton-stiftelsen en verkebyll i valgkampen

I går takket Bill Clinton for de siste bidragene til Clinton Global Initiative, den politiske spydspissen i Clinton-stiftelsen. Stiftelsen har blitt en belastning for Hillary Clintons valgkamp.

Bill Clinton

Bill Clinton vil ikke lenger invitere til årlige møter i forbindelse med åpningen av FNs hovedforsamling. Han brukte talen på møtet i går til å takke alle som har bidratt, fra regjeringer til aktivister.

Foto: Gro Holm
Gro Holm
Korrespondent, USA
Urix forklarer

– Vi har fått inn 96 nye bidrag, det betyr 3600 bidrag i alt, og vi har forbedret livene til 435 millioner mennesker i 180 land, sa Bill Clinton i sin oppsummering av 12 år med årlige «høynivåkonferanser» i september.

De har alltid foregått samtidig med at verdens stats- og regjeringssjefer har kommet til New York for å delta på åpningen av FNs hovedforsamling.

Obama uteble

Før var det slik at «alle» ville delta på møtene i CGI. Norske stats- og utenriksministre, kronprinsparet, konger, presidenter, Bill Gates og Hollywood-stjerner, det ble en møteplass. For de store giverne ble det også en mulighet til å møte en eller flere fra Clinton-familien.

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit er i New York for å delta på møtet i Clinton Global.

Kronprinsparet deltar på møtet i Clinton Global Initiative in september 2009

Foto: Höök, Pontus / Scanpix

Men trass i at det var siste møte i år, uteble president Barack Obama. FNs generalsekretær kom ikke, og heller ikke Hillary Clinton.

Stiftelsen har nemlig blitt en belastning i Clintons valgkamp, og dermed også for det demokratiske partiet.

Hillary blandet roller

Huma Abedin.

Huma Abedin har vært en av Hillary Clintons nærmeste i flere tiår. Som visestabssjef hadde hun stor innflytelse over hvem som fikk møte daværende utenriksminister Clinton i årene fra 2009–2013.

Foto: BRIAN SNYDER / Reuters

Da Hillary Clinton ble utenriksminister i 2009, lovet hun president Obama at det ikke skulle være noen sammenblanding av virksomheten til Clinton-stiftelsen og hennes rolle som utenriksminister.

Slik gikk det ikke helt, viser eposter til og fra utenriksminister Clinton og hennes stab som den konservative pressgruppa Judicial Watch har fått frigitt.

Store givere til Clinton-stiftelsen fikk møter med Clinton bare ved å sende en e-post til visestabssjef Huma Abedin, sier forskningsdirektør Chris Farrell. I eposter som Abedin sendte videre til dem som hadde ansvaret for Clintons møtekalender ble det til og med vist til at Bill Clinton ønsket spesialbehandling for store donorer til stiftelsen.

Chris Farrell

Chris Farrell er forskningsdirektør i Judicial Watch. De beskriver seg selv som uavhengige, men står klart nærmest det republikanske partiet. De er en av de mange vaktbikkjene som forsøker å avdekke korrupsjon i politikken.

Foto: Gro Holm

Bills innbringende foredrag

– Bill Clinton brukte dro rundt i verden og holdt over 200 taler som innbrakte Clinton-familien over 48 millioner dollar, sier Chris Farrell. Det er rundt 400 millioner norske kroner.

– Alle taleoppdragene måtte godkjennes av Utenriksdepartementet, og den som gjorde det var Hillary Clintons stabssjef, Cheryl Mills. Vi måtte gå til sak mot staten for å få de referatene, fortsetter Farrell. – Ikke en eneste gang fikk han nei. Arrangørene var ofte stater eller foretak som hadde interesse av et godt forhold til det amerikanske utenriksdepartementet.

Var korrupsjon

– Det var absolutt korrupsjon, mener Farrell fra Judicial Watch. En kriminell virksomhet, de brukte statlige posisjoner til fordel for seg selv. Alt mens Clinton familien seilte under humanitært flagg.

Bill Clinton

Bill Clinton er en gudbenådet taler. Godt hjulpet av ryktet om at hans kone kunne bli USAs neste president, har han tjent 48 millioner dollar på å snakke til folk som vil lytte, ifølge Judicial Watch

Foto: Gro Holm

– Men finnes det klare bevis for at utenriksminister Clinton tok avgjørelser som var direkte påvirket av at stater, bedrifter eller enkeltpersoner gav penger til stiftelsen, spør NRK. Det er et åpent spørsmål, innrømmer Farrell.

Vanskelig å bevise

Det er 19 stater som har gitt penger til Clinton-stiftelsen, forteller Craig Holman fra Public Citizen. Han beskriver egen organisasjon som «ei progressiv vaktbikkje» når det gjelder sammenblanding av penger og politikk.

Craig Holman

Craig Holman beskriver seg selv som 'progressiv lobbyist'. Det vil si at han lever av å forsøke å holde de folkevalgte i Kongressen i ørene når det gjelder pengenes rolle i politikken.

Foto: Gro Holm

– Flere av landene har fått betydelige våpenkontrakter med USA, men bevisene knytter ikke kontraktene direkte til Hillary Clinton selv. Som utenriksminister måtte hun godkjenne slike kontrakter.

Ifølge nettavisa International Business Times godkjente utenriksminister Clinton en 70 prosents økning i eksportlisenser for våpen til Algerie i 2010, samme år som Algerie ga 500.000 dollar til Clinton-stiftelsen.

Året før var lisensene ikke blitt godkjent. Her, som i flere andre lignende saker, er sammenfallet egnet til å skape mistanke om sammenblanding av roller.

Norge blant de største giverne

– Norge er den tredje største giveren til Clinton-stiftelsen, nest etter Saudi-Arabia og Australia, forteller Craig Holman.

Ifølge Utenriksdepartementets egen hjemmeside har Norge bidratt med i alt 640 millioner kroner i årene fra 2007 til prosjekter drevet av stiftelsen.

Hillay Clinton i Tromsø

USAs utenriksminister, Hillary Clinton, og daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre i Tromsø 2. juni 2012. Det var Stoltenberg-regjeringen som innledet samarbeidet med Clinton-stiftelsen.

Foto: Andrea Gjestvang / UD / NTB scanpix

Mye har gått til helse, blant annet livsviktige medisiner og utstyr til kvinner og barn i Afrika.

Norge har også gitt penger til et klimaprosjekt der øystater som for en stor del er avhengige av forurensende dieselaggregater får hjelp til å erstatte diesel med fornybar energi.

Kjøpte seg adgang

Holmans ski

Craig Holman har ski stående på kontoret, fordi han brukte ski til jobb en vinter for noen år siden. Mener selv at det har sammenheng med norske gener.

Foto: Gro Holm

– Den norske regjeringens motiv var det samme som for andre stater, selskaper og velstående personer, nemlig å kjøpe seg adgang til den mulige neste presidenten i USA, mener Holman.

– Hvis Norge virkelig ville bidra med solenergi til å erstatte dieselgeneratorer i små øystater, kunne de gjort det uten å på veien om Clinton-stiftelsen, legger han til. Disse øystatene er heller ikke på listen over samarbeidsland i det norske bistandsbudsjettet sier Holman, som har røtter i Bergen og har følger godt med i norsk politikk.

Børge Brende og Hillary Clinton

Utenriksminister Børge Brende og tidligere utenriksminister Hillary Clinton under en konferanse om rene kokeovner til utviklingsland, New York 21. november 2014. Rene kokeovner er et prosjekt Clinton fikk i gang som utenriksminister i 2010, blant annet med støtte fra daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre. The Global Alliance for Clean Cookstoves er ikke en del av Clinton-stiftelsen, men driftes av familiens nære venn, CNN-grunnlegger Ted Turner.

Foto: Bebeto Matthews / Ap

Brende: Utspekulert retorikk

– Jeg er glad for at norske medier ikke kjøper disse premissene, svarer utenriksminister Børge Brende når jeg refererer at mange her i USA oppfatter andre staters donasjoner som et forsøk på å kjøpe seg adgang og innflytelse.

– Det var regjeringen Stoltenberg som startet samarbeidet med Clinton-stiftelsen, og det var faglig basert. Norge har ingenting å skjemmes over når det gjelder dette.

Bill Clinton snakker over bordet til Erna Solberg og Børge Brende

I juni i fjor var Bill Clinton i Norge etter invitasjon fra Børge Brende, blant annet for å forelese for ansatte i Norad og Utenriksdepartementet. Her på et møte med utenriksministeren og statsministeren i hennes bolig 30. juni 2015.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Nå er det en opphetet valgkamp, og da brukes alt de har mot Clinton-familien. Jeg synes vi skal holde oss for gode til å kjøpe den utspekulerte retorikken, sier Brende.

Ønsket ikke oppmerksomhet

Han kom nettopp fra et lukket rundebordsmøte om flyktninger, der blant annet Bill Clinton var med da vi intervjuet ham på gata i New York.

Både NRK og andre medier hadde på forhånd spurt om når utenriksministeren eventuelt skulle møte Clinton, uten å få svar.

De fem regjeringsmedlemmene på tur her i New York denne uka har vanligvis ikke noe imot at norske medier dekker deres møter, tvert imot.

The New York Times tar stilling

Chelsea Clinton

Chelsea Clinton i salen mens faren, Bill, holder avslutningstalen på den aller siste høstkonferansen i Clinton Global Initiative

Foto: Gro Holm

Et samlet lederkollegium i den liberale avisen The New York Times skrev på lederplass 30. august at Clinton-stiftelsen umiddelbart bør slutte å ta imot bidrag fra utlandet og kommersielle foretak i USA.

Avisa mener også at både Bill og Chelsea Clinton bør trekke seg fra alle styreverv, dersom Hillary Clinton blir valgt til president.

I en leder i april i fjor advarte samme avis mot at valgkampen står i fare for å overskygges av spørsmål om samspillet mellom politikk og velstående utenlandske givere som støtter Clinton-stiftelsen.

Denne saken, sammen med avsløringene rundt den private epostserveren, har bidratt til at rundt 55 prosent av velgerne mener hun ikke er «ærlig og troverdig».

Clinton-stiftelsen svarer

USA-CLINTONFOUNDATION/PRESIDENT File photo of University of Miami Hurricanes President Shalala speaking in Coral Gables

Donna Shalala er nå president i Clinton-stiftelsen. Fra 1993 til 2001 var hun helseminister i Clinton-administrasjonen.

Foto: MARC SEROTA / Reuters

Stiftelsens president, Donna Shalala, har innrømmet at en rekke reformer må til dersom Hillary Clinton blir valgt i november.

Ingen av styremedlemmene i den største av underorganisasjonene, Clinton Health Access Initiative, skal lenger utpekes av Clinton-stiftelsen.

Det blir slutt på alle bidrag fra utlandet og næringslivet her i USA. Bare privatpersoner og ideelle stiftelser får gi penger. Bill Clinton skal trekke seg fra alle verv, mens Chelsea Clinton har antydet at hun beholder sine verv, blant annet i hovedstyret for stiftelsen.

Ikke nok?

Både republikanske Chris Farrel og demokraten Craig Holman mener dette ikke er nok.

Det kan ikke være noen personforbindelser mellom presidenten og stiftelsen hvis Hillary blir valgt. Chelsea må ut. Farrell fra Judicial Watch går lenger.

– All virksomheten må overføres til en stiftelse etter et selskap hvor Clinton-familien ikke har rett til noen form for innsyn, mener han.

Vil giverne slutte å gi?

–Faren er at ingen lenger vil donere til prosjektene hvis Clinton-familien er borte, sier Craig Holman fra Public Citizen. – Da forsvinner jo mye av vitsen, nemlig adgang til en tidligere og trolig en kommende president.

Uten penger fra utlandet og store selskaper kan stiftelsen umulig drive som den har gjort til nå.

Og allerede i går var det altså slutt på de årlige, storslåtte donormøtene i høstsola på Manhattan.

Les også: Brende om Trump: – Tror ikke det man hører

Les også: Bill Clinton holder foredrag i Oslo

Les også: Tromsø blir sentrum for Arktisk Råd

Les også: Begeistret Støre møtte Clinton

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt