Moske ødelagt av jordskjelv tre ganger på drøyt hundre år

Bare deler av veggene er igjen av Yeni Camii i den jordskjelvarmmede byen Malatya.

Yeni Camii betyr Den nye moskeen, et navn den fikk da den ble bygget etter at den gamsle moskeen fra 1600-tallet ble ødelagt i et jordskjelv 3. mars 1894, skrirver Daily Sabah.

14. mars 1964 ble moskeen igjen rystet av et kraftig jordskjelv. Vegger og kuppelen fikk sprekker og steiner falt ned.

Moskeen gjennomgikk omfattende restaurering etter skjelvet, men natt til mandag ble den ødelagt igjen for tredje gang på 129 år.

Over 33.000 jordskjelv i fjor

Moskeen i Malatya viser hvor utsatt Tyrkia er for jordskjelv. I Tyrkia ble det registrert 33.824 jordskjelv i fjor, skriver CNN Türk.

Siden 1500-tallet har landet blitt rystet av hele 23 skjelv med en styrke på 7 eller mer.

Og denne mandagen var det altså to skjelv som var så kraftige. Det ene ble målt til 7,8, det andre til 7,5, skriver avisen.

Siden mandag har det vært over 240 etterskjelv, ifølge Tyrkias direktorat for katastrofehåndtering (AFAD).

Jordplater i bevegelse

Tyrkia ligger der flere jordplater stadig dulter borti hverandre. For hvert tall i skalaen som måler jordskjelv øker skjelvet i energi med 30 ganger.

I Norge er det ikke uvanlig med skjelv med en styrke på 2. Da rister det i glass i skap, og mennesker og dyr kan tydelig merke at det er noe som skjer.

– Når man runder 6, er det vanskelig å stå oppreist. Og jo nærmere episenteret man er, jo verre er det.

Det sier Anne Strømmen Lycke som er direktør i jordskjelvinstituttet Norsar. Hun sier at dagens skjelv i Tyrkia og Syria ble registrert på målestasjoner over hele verden. Også i Antarktis og Svalbard.

Under jordens overflate finner vi sju store og flere små plater, såkalte tektoniske plater. Disse platene er i bevegelse og noen ganger treffer de hverandre. Det er langs disse platene skjelvene skjer.

Land som Tyrkia, Syria, Haiti og Japan ligger slik til at de ofte blir utsatt for jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier.

– Den afrikanske platen kommer sakte, men sikkert nordover og dytter på den europeiske. Inn fra siden kommer det en liten plate som heter den arabiske platen. Så Tyrkia ligger kinkig til, forklarer Strømmen Lycke.

Hun sier landet vanligvis håndterer de mange skjelvene de får, men kaller dagens skjelv «ubegripelig stort». Dette var skjelv som satt relativt grunt i bakken.

– Da gir de større skade, sier hun.

Stor fare for flere skjelv

– Er det stor fare for at det skjer skjelv samme sted om igjen?

– Ja, det er det absolutt. Det er det som kjennetegner sånne aktive jordskjelvsoner. Så er det ikke gitt at det blir like stort, men det vi ser av så store skjelv er at det kommer en serie med etterskjelv som dabber litt av i størrelse, men det kan vare ganske lenge.

Hun viser til at det siste skjelvet på ettermiddagen skjedde på en annen forkastningssone, cirka ti mil unna det første. Da er det grunn til å vente en egen serie med etterskjelv der.

– Så dette er jeg redd kommer til å vokse i skala.

Klarer ikke forutsi når de kommer

Dermed vil også redningsarbeidet være farlig, advarer hun.

– Hvorfor er det ikke mulig å se at her kommer det et skjelv, og få advart de som bor der?

– Det skulle vi gjerne greid, svarer geologen.

Men til tross for mye forskning, har man ikke klart å forutsi slike skjelv.

– Det er en kjempevanskelig utfordring. Man vet veldig godt hvor det kommer til å komme jordskjelv, og man vet sannsynligheten for hva det maksimalt kan bli, men når, det er fremdeles et mysterium.