Den store atomtausheten

Det hadde skjedd noe dramatisk på et sovjetisk atomkraftverk som het Tsjernobyl. Men ingen visste hva det var eller hvor alvorlig det kunne være. Sovjetiske aviser hadde bare en eller to linjer om saken - men mange forsto at det var ille.

Video Tsjernobyl Kruse1

SE VIDEO: Det var svært sparsomt med opplysninger om ulykken som kunne viderebringes de første dagene. Den første bekreftelsen kom fra Moskvas partisjef Boris Jeltsin.

Jan Espen Kruse
Foto: NRK

Det var et annet århundre og et annet samfunnssystem.

I 1986 styrte kommunistene i Sovjetunionen, og jeg var på et stipendopphold ved Moskvas statsuniversitet for å studere russisk. En dag i april fant jeg en beskjed på døra mi på studenthuset.

Det var en forespørsel om jeg kunne vikariere en tid framover for NRKs Moskva-korrespondent som skulle reise bort.

Det var nettopp blitt kjent at noe hadde skjedd på et atomkraftverk i Tsjernobyl.

Det tok litt tid å finne ut at det lå i Ukraina, og ingen visste helt hvordan navnet skulle uttales.

Nesten helt tyst

Tsjernobyl

12. mai 1986 trykket den statskontrollerte avisen Pravda det første bildet av atomkraftverket.

Foto: Volodymyr Repik / Ap
Tsjernobyl-arbeider måler radioaktiviteten i mai 1986

En arbeider ved atomkraftverket måler radioaktiviteten i mai 1986.

Foto: Volodymyr Repik / Ap

En hel verden spekulerte hvor alvorlig situasjonen var, men sovjetiske medier var nesten tomme for informasjon.

Jeg finleste de sovjetiske statskontrollerte avisene hver dag, og innimellom var det en liten notis å finne.

Fjernsynet omtalte ikke Tsjernobyl med et ord til å begynne med. Det var derimot fullt av reportasjer om hvordan våronna ble gjennomført i tråd med kommunistpartiets planer.

Sovjetunionens ledere var tydeligvis i fullstendig villrede om hva de skulle gjøre.

Men etter noen dager fikk jeg napp.

Avisa Komsomolskaja Pravda hadde en grundig artikkel om den dramatiske eksplosjonen ved atomkraftverket.

Det var den første detaljerte beskrivelsen av flammene som sto høyt opp i lufta, om brannfolkenes desperate kamp for å redusere følgene av ulykken. Mange av dem hadde mistet livet.

Det var ikke umiddelbart klart hvor mye radioaktivitet som hadde sluppet ut, men det var uten tvil mye.

Jeg skrev en sak og bestilte en telefonsamtale til Dagsnytt på Marienlyst. Den fikk jeg i løpet ev en halvtime, og saken ble lest inn og tatt opp i Oslo.

Vaktsjef var imidlertid usikker på om innslaget kunne sendes på lufta, for det var ingen av de internasjonale nyhetsbyråene som hadde et ord om saken.

Jeg forsikret om at jeg satt med dagens ferske avis foran meg, og at det ikke var noe å tvile på. Saken ble sendt, og tre-fire timer senere var dette hovedsaken verden over.

Akkurat da følte jeg at to år med pugging av russiske gloser ikke var forgjeves.

Avslørte løgnen

Etter hvert fikk også et team fra det statlige fjernsynet slippe til ved atomkraftverket, og tilfanget av informasjon ble noe bedre.

Det var tydelig at kommunistpartiets sensurapparat etter hvert nesten ga opp sin tidligere tradisjon med å fjerne de fleste dårlige nyhetene fra mediebildet.

Reporteren i Ukraina fortalte om soldater og andre som ofret livet i kampen mot den ødelagte reaktoren. Strålingen var enormt høy, og de såkalte redningsarbeiderne var nesten ikke beskyttet i det hele tatt.

Sovjetstaten hadde tidligere forsikret befolkningen om at deres teknologi var suveren og at ingeniørene hadde full kontroll.

Tsjernobyl-ulykken viste hvilken løgn det var.

Helikopter over Tsjernobyl

Et helikopter strør kjemikalier over Tsjernobyl i et forsøk på å hindre spredning av radioaktive partikler.

Foto: Volodymyr Repik / Ap

De fleste i den vestlige delen av Sovjetunionen var dessuten vettskremte, fordi ingen visste hvor det radioaktive nedfallet beveget seg, og hvor farlig det var.

Uansett hva mediene etter hvert sa, det var ingen som trodde på dem lenger.

Usikkerheten var stor, var det farlig å drikke vannet? Var det farlig å drikke melk og spise melkeprodukter? Hva med brød? Hvor farlig var det å gå ute når det regnet?

Spørsmålene var mange og svarene få.

Det tok litt tid å forstå at dette var den verste atomkraftulykka i verden noensinne.

Sovjetunionen og mediene i landet ble endret på grunn av denne ulykken. Og Tsjernobyl ble referansepunktet for alle atomuhell senere.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt