Situasjonen i den ungarske hovedstaden er i øyeblikket mest dramatisk, men det ulmer også i Slovakia, Polen og Tsjekkia, og tilsvarende tendenser ser vi i Romania og Bulgaria.
Disse land har det til felles at de alle er kommet med i NATO og nesten alle er blitt EU-medlemmer.
Dermed er de tidligere kommuniststater blitt en del av det demokratiske og markedsøkonomiske Europa. De har gjennomført eller arbeider med dyptgripende økonomiske og sosiale reformer, og de har på en ordentlig måte avviklet mange frie valg siden kommunistregimets fall.
Dette er i seg selv ingen liten suksess. Men samtidig vokser misnøyen og usikkerheten på grunn av den økonomiske og sosiale omstilling. Store grupper oppfatter seg som tapere. Dette utnytter populister og nasjonalister.
Skiftende ungarske regjeringer
I Ungarn fikk de borgelige partier regjeringsmakten i 1990, men etter fire år kom de gamle kommunister – nå gjenoppstått som sosialister – tilbake. På fire år hadde de borgelige ikke levert det de hadde lovet og det befolkningen hadde håpet på.
Men det klarte heller ikke sosialistene, og etter fire nye år kom en ny og mer aggressiv borgelig koalisjon til makten med Viktor Orban i spissen.
Men de holdt heller ikke mer enn en parlamentsperiode, for folks misnøye vendte seg også mot dem. Så kom sosialistene tilbake enda en gang, og i valgene i april sikret de regjeringsmakten for fire nye år. Dette var et brudd med den ungarske politiske syklus etter kommunismen.
En kapitalistisk sosialist
Statsminister Ference Gyurcsany er en ganske typisk representant for de yngre medlemmer av det gamle kommunistpartiet. De var mer liberale enn de gamle, og de satset både på EU og NATO.
Faktisk har de tidligere kommunister vært mer ihuga EU-tilhengere enn Viktor Orban og hans parti, Fidesz. Orban er kritisk til det nye Europa, og han mistror både kommisjonen og byråkratene i Brüssel.
Han er skeptisk til all fjernstyring og spiller på nasjonalistiske og populistiske strenger. Gyurcsany derimot er hva vi ville kalle en moderne europeer, og han betrakter ikke markedsøkonomien med den samme skepsis som Orban gjør.
Sosialisten Gyurcsany er faktisk mer kapitalistisk enn den borgelige Orban. Dessuten lyktes det ham på de år han var utenfor politikken, å bli en av Ungarns rikeste menn, takket dyktige eiendomsspekulasjoner.
De løy for velgerne
I den økonomiske og sosiale utvikling i Ungarn har det vært flere tapere enn vinnere. Det er alle de som er falt utenfor den kapitalistiske velstandsutvikling som reagerer.
De godtar ikke de skatteøkninger og den innsparing på offentlige, ikke minst sosiale poster, som statsminister Gyurcsany nå har gått til. Det rammer de som allerede hadde mistet mye.
Det som utløste de dramatiske begivenheter, var et opptak av noe Ference Gyurcsany sa på et lukket partimøte. Han innrømmet at partiet hadde løyet overfor velgerne for å vinne valget i april.
Det var egentlig en ærlig selverkjennelse og en appell til partiet om å opptre mer ærlig og konsekvent når de skulle styre landet i nye fire år. Den slags ærlighet er ytterst sjelden i det politiske liv, i vest som i øst.
Opposisjonen slår til
Nå har Gyurcsany lagt ut hele talen på sin nettside for at ungarerne kan se i hvilken sammenheng hans uttalelser falt. Men de som var ute etter hans skalp - og det skal også ha vært enkelte innen hans eget parti som mislikte hans ukonvensjonelle og bramfrie opptreden – plukket ut det mest dramatiske, løsrevet fra den kontekst det stod i.
Dette ble som man kunne vente, utnyttet av opposisjonen som arrangerte en kjempemessig demonstrasjon der de krevde at statsministeren skulle gå av. Denne demonstrasjon var fredelig, men så brøt en gruppe aktivister ut og brøt seg inn i TV-huset og satte det i brann.
Gatas parlament
Disse aktivister er ingen demokrater i det hele tatt. De satser på gatas parlament og håper at de med trusler og med vold skal kunne presse frem et regjeringsskifte, til tross for at velgerne ga sosialistene mandat til å regjere Ungarn i fire år til.
Det er ytterst problematisk for et demokratisk samfunn dersom det er mulig å tvinge frem et regjeringsskifte ved gatedemonstrasjoner og vold. Det er det unge ungarske demokratiet som skal stå sin prøve, femti år etter folkeoppstanden i 1956. Noe så dramatisk som angrepet på TV-huset har nemlig ikke skjedd i Budapest de siste femti år.
Sosialistenes ansvar
Sosialistene og Ferenc Gyurcsany personlig har ansvar for det som har skjedd ved at de ikke har vært ærlige overfor befolkningen og ved at de har lukket øynene for taperne i samfunnet.
De har heller ikke villet åpne de hemmelige arkiver slik at ungarerne kunne få et ordentlig innsyn i det som skjedde etter 1956. Det straffer seg nå.
Mange av sosialistene grafset dessuten til seg alt de kunne i privatiseringen, og enkelte av dem sitter fortsatt på eiendommer som ble tatt fra dem som ble henrettet eller fengslet i 1956. Det er en bitter arv.
Orbans medansvar
Men Viktor Orban har et medansvar for det som nå skjer. Han har ikke bare kjørt en beinhard opposisjonspolitikk; det var jo hans privilegium, ja, plikt. Men Orban og hans medarbeidere, blant annet den oppadgående partistjernen Istvan Mikola, vil ha en sterkere ungarsk nasjonalfølelse basert på nasjonal identitet, solidaritet, familie og gudstro.
Det moralske og politiske forfall som de mener venstreorienterte intellektuelle og kunstnere har påført nasjonen, skal overvinnes med kraftpatriotiske appeller, som spiller på fremmedfrykt og etnisk eksklusivitet.
Dikteren Attila Jozsef skrev en gang ”at det å være ungarsk er en nevrose”. Denne ”nevrose” vil Orban og hans kampfeller at ungarerne skal legge bak seg slik at de kan bli en sterk og ren nasjon.
Spiller på ungarere i utlandet
De spiller også på de fem millioner ungarere som lever i utlandet. De skal gis ungarsk statsborgerskap og få rettigheter som nektes andre EU-borgere. Det har Brüssel reagert skarpt på tidligere.
Dette er et resultat av freden i Trianon etter den første verdenskrig da Ungarn mistet over 71 prosent av sitt territorium og vel 63 prosent av sine innbyggere.
Ungarn tilhørte det tapende dobbeltmonarki og ble sittende med svarteper, mens de smarte rumenerne tok gevinsten. Det samme gjentok seg etter den annen verdenskrig, da Ungarn satset på feil hest og i motsetning til rumenerne ikke hoppet av i tide.
Skepsis til nabolandene
Orban spiller kynisk på ungarernes skepsis til nabolandene Slovakia og Romania, der det er store ungarske minoriteter. Det drama som nå utfolder seg, har dype og kompliserte historiske røtter, men det får en farlig aktualitet ved at det både i Slovakia og Romania spilles på anti-ungarske stemninger.
Det høyreekstremistiske slovakiske nasjonalistpartiet, som nå sitter i regjering med det sosialistiske venstrepartiet, kommer stadig med utfall som skremmer den ungarske minoritet og skaper sterke reaksjoner i Ungarn.
Den slovakiske statsminister Robert Fico har gjort vondt verre ved ikke å distansere seg fra Jan Slota, som – ofte i fylla – kommer med de mest utrolige anti-ungarske utsagn. Når ungarerne og særlig Orbans parti så reagerer, hisser dette ytterligere opp stemningen i Slovakia.
Polsk farse
I Polen fortsetter Kaczynski-tvillingene Lech og Jaroslaw, som er henholdsvis president og statsminister, sitt populistiske og nasjonalistiske spill.
De gjør seg og Polen til latter for hele Europa, men når historien som begynner med tragedie, gjentar seg som en farse, som gamle Marx sa, så er det alvorlig for andre enn polakkene. Det forsurer forbindelsene med Tyskland, det stenger for et fornuftig forhold til Russland og det skaper store komplikasjoner for EU.
Også i nabolandet Tsjekkia spiller populister og nasjonalister, ofte i allianse med gammelkommunistene, på anti-tyske følelser, men forholdet mellom Praha og Warszawa er heller ikke særlig godt og har ikke vært det historisk sett.
Den dramatikk som vi nå ser i Budapest, kan i en eller annen form også slå ut i de andre sentral- og øst-europeiske land.
For når populister og nasjonalister finner grobunn for sine appeller, blir demokratiet skadelidende, og det system for fred og sikkerhet vi har bygget opp i Europa etter Jernteppets fall, blir belastet. Det angår ikke bare ungarerne og andre sentraleuropeere, men hele Europa.
