Den nye regjeringen er lik den gamle

Klokken 11 i formiddag la statsministeren frem listen over statsråder for Riksdagen, den svenske nasjonalforsamlingen.

Før han begynte å lese opp listen, uttrykte Löfven sin dypeste kondolanse etter flyulykken i Örebro.

Regjeringen består som før av Socialdemokraterna og Miljöpartiet. Og personene som skal sitte i den blir også de samme.

– Vår prioriteringer blir jobb, trygghet, klima og velferd, erklærte statsministeren og listet opp:

• Landet skal bli verdens første fossilfrie velferdsstat, Det grønne skiftet skal prioriteres og svensk industri skal være i front.
• Det skal bli mer trygghet i arbeidslivet og flere skal få muligheten til jobb.
• Det skal bli mer trygghet i samfunnet ved at gjengkriminaliteten skal bekjempes hardere. Mottoet er at samfunnet alltid er sterkere enn gjengen.
• Velferdstjenester skal prioriteres, pandemien har vist hvor viktig disse er.

Löfven, som har styrt sammenhengende siden 2014, kunne ikke unngå å sende et stikk til det politiske toppsjiktet i Sverige – som sørget for det mange mener var en fullstendig unødvendig kriserunde.

– Vi står igjen her, mens de andre kastet inn håndkleet, sa statsministeren med en viss selvsikkerhet.

Den tidligere fagforeningslederen beskrives som en «politisk overlevelseskunstner» av svenske kommentatorer.

Dette har hendt

28. juni var det riktignok Stefan Löfven som kastet kortene. Han gav Riksdagen beskjed om at han og regjeringen kom til å gå av.

Det skjedde etter at det noen dager før var blitt flertall for et mistillitsforslag mot regjeringen.

• Les: Stefan Löfven er den første svenske statsministeren som er felt i et mistillitsforslag

Löfven hadde valget mellom å gå av eller å utlyse nyvalg. Han valgte det første, fordi han ikke ville sende velgerne til valgurnene i et ekstravalg kun halvannet år før det vanlige valget.

Bakgrunnen for mistilliten var at den rødgrønne regjeringens støtteparti, det borgerlige Centerpartiet, forlangte at et punkt i samarbeidsavtalen – den såkalte januariavatlen – måtte oppfylles.

Partiet mente man måtte gå i gang med en utredning om at svenske boligutbyggere i fremtiden kan ta markedsleie for nye leiligheter.

Leie av egen bolig er langt vanligere i Sverige enn i Norge, og boligmarkedet er regulert, det vil si at utleieprisene fastsettes sentralt.

Problemet var at utredningskravet om markedsleie var en rød klut for et annet av regjeringens tre støttepartier, Vänsterpartiet.

Det sosialistiske partiet hadde advart om at hvis en utredning kom, ville de sørge for mistillit mot regjeringen.

• Les: Dette er regjeringskrisen i Sverige

Flere partier hengte seg på og Löfven ble til slutt felt av en konstellasjon bestående av det sosialistiske Vänsterpartiet, som er sterkt imot markedsleie, og de borgerlige partiene Moderaterna, Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna, som er for innføring av markedsleie, men enda mer for å overta regjeringsmakten.

De to støttepartiene Centerpartiet og Liberalerna avholdt seg fra å stemme i mistillitsrunden.

Deretter fulgte nok en runde, som endte et skritt frem og to tilbake.

• Moderaternes leder Ulf Kristersson klarte ikke å sikre nok støtte til å danne en ny, borgerlig regjering.
• Liberalernes nye leder Nyamko Sabuni bestemte seg for å hoppe av samarbeidsavtalen med Socialdemokraterna og slutte seg til den borgerlige blokken, selv om det betyr samarbeid med Sverigedemokraterna – som Liberalerne frem til nå overhodet ikke har villet forholde seg til.
• Centerpartiets leder Annie Lööf valgte å droppe utredningskravet, som utløste hele regjeringskrisen. Centern ville ikke stemme for en rødgrønn regjering, men ville heller ikke stemme imot. For alternativet med å støtte en borgerlig regjering som lener seg på Sverigedemokraterna, var enda mer uaktuelt.
• Vänsterpartiet støtter også Löfven videre, med forbehold. Det samme gjør en partiløs avhopper.

Dermed kunne Löfven danne sin tredje regjering. Ikke fordi så mange var for, men fordi ikke mange nok var imot. Stemmetallene endte 116 mot 173, 60 avholdt seg fra å stemme.

Utfallet var klart da landbruksminister Jennie Nilsson gikk tilbake til nasjonalforsamlingen fordi vikaren er sykmeldt, og dermed sikret at de borgerlige partiene minus Centern ikke nådde grensen på 175 «imot-stemmer».

Landet var gjennom den samme runddansen etter valget i 2018. Da styrte Löfven et forretningsministerium fra september til januar, før det endelig ble enighet om en regjering, også da med Löfven ved roret.

Problemer venter til høsten

Det store spørsmålet er om den nygamle statsministeren klarer å kjøre nok politisk slalåm frem til neste høst, slik at regjeringen holder helt til valget. Første «portpassering» blir statsbudsjettet til høsten.

Vänsterpartiet sier de ikke vil stemme for et budsjett som de ikke har innflytelse over. Mens Centern ikke vil si ja til et budsjett fremforhandlet med Vänsterpartiet.

I tillegg har Centerpartiet og Miljøpartiet, som fortsatt er med i regjeringen, allerede begynt å krangle. Det handler om hvem som skal bestemme over strandsonen og skogen.

Stefan Löfven har svart med å legge ansvaret for de største problemområdene hos noen av sine mest erfarne folk. Og han mener det går an å komme til enighet om et budsjett for landet, men sier det krever gode samtaler på bakrommet og gode kompromisser.

– Det er jeg sikker på at jeg skal klare å få til, sa Stefan Löfven og pekte på at «den andre siden» har vist seg ikke å være noe alternativ.

Møtte hos kongen

Det formelle regjeringsskiftet skjedde klokken 14.15. På Stockholm slott møtte statsministeren og den nye regjeringen kong Carl Gustaf og kronprinsesse Victoria.

Også lederen av den svenske Riksdagen, Anders Norlén var med.

Han har de siste årene fått god trening i å prøve å skaffe landet en regjering. Og alle gangene har han endt med samme mann som statsminister.