Det er igjen vår i Kabul, det er gått fem år. I kvinneavdelingen i fengselet i Kabul sitter det nå 25 kvinner, mange av dem fengslet for "familie- saker". Kvinnene sitter i et hull av et fengsel, med sine barn. Noen av ungene er født i fengselet. Kvinnene blir ofte voldtatt av fangevokterne, og blir gravide på ny, og føder sine barn i fengsel. Hva forbrytelsen deres er? De kan ha reist fra mannen sin. De kan ha hatt et forhold på si. Slike ting er fortsatt straffbart i landet USA, EU og Norge støtter med milliardbeløp.
En afghansk kvinne selger aviser i en gate i Kabul. (Foto: Ap Photo, Rafiq Maqbool)
Mannens eidendom
Men det verste for Afghanistans kvinner er ikke lovverket. Det er holdningene, spesielt på landsbygda. Taliban kom og gikk, men synet på kvinner som mannens eiendom, en gjenstand, har dype røtter i dette karrige fjelllandet. Noen eksempler jeg i dag har fått av troverdige norske kilder i Kabul forteller det meste:
*To søstre var forlovet, men nektet å gifte seg med mennene familien hadde funnet til dem. De rømte, og søkte tilflukt på sikkert sted. Foreldrene tok kontakt, og lovet at det ikke ville skje noe med søstrene, hvis de kom hjem. De to søstrene reiste hjem, med foreldrene. Ikke lenge etter ble de to søstrene steinet til døde i landsbyen.
*En ung kvinne ble gravid med en mann hun var glad i. Når kvinnens klan fikk vite om dette ble han stukket ihjel. Guttens klan hevner seg og dreper en fra kvinnens klan. Slik går det fram og tilbake og 40 mennesker er blitt drept. Denne saken er forsøkt løst i det lokale Eldrerådet. Eldrerådet bestemte at en ond handling skal gjengjeldes med en ond handling. Kvinnens klan skal gi henne til guttens klan, og de kan da drepe henne eller gifte henne bort til en annen. Kvinnen lever nå i skjul.
Eksemplene er mange. Taliban er borte, men Afghanistans kvinner kan ikke legge bort burkaen og nyte friheten. Hun er fortsatt mannens eiendom. Slik vil det være lenge i president Hamid Karzais Afghanistan.
Hvor Karzai var på begynnelsen av 90 tallet? Han var Taliban-tilhenger og deres FN ambassadør. Kanskje ikke så rart at kvinnenes stilling ikke er høyest oppe på president Karzais prioriteringsliste.