Den hvite buksedressen er et symbol på kampen for likestilling

Kamala Harris blir USAs første kvinnelige visepresident. Hun blir også den første ikke-hvite visepresidenten.

Lørdag gikk hun på scenen i Wilmington, Delaware for å holde sin historiske seierstale.

– Selv om jeg er den første kvinnen i dette vervet, skal jeg ikke være den siste, sa Harris.

Hun hadde på seg en hvit buksedress og silkebluse.

Et politisk valg

Den hvite buksedressen er en hyllest til kvinner som har kjempet for stemmerett og likestilling. Og en beskjed om at hun skal kjempe for kvinners rettigheter.

New York Times' motekritiker, Vanessa Friedman, skriver at plagget har vært et symbol på kvinnekampen gjennom flere tiår. De siste fire årene har plagget fått enda større makt.

Friedman skriver at antrekket ikke var et motevalg, men et politisk valg.

Fra scenen sa Kamala Harris at hun tenker på moren sin, og alle kvinner gjennom historien som har banet vei.

– Kvinner som har kjempet og ofret mye for likhet, frihet og rettferdighet for alle. Alle kvinner som har kjempet for å sikre og beskytte retten til å stemme. Jeg står på deres skuldre, sa Harris.

Kamalas arbeid

– Kamala har selv sagt at kvinnesak er økonomi, nasjonal sikkerhet, helse, utdanning, strafferett og klima. Alle saker er kvinnesaker, sier sosialantropolog Michelle Tisdel.

Hun kommer fra USA og bor i Norge. Tisdel forteller at hva som er kvinnesak begynner å få en annen betydning i USA.

Gjennom karrieren har Harris vært opptatt av helsetilbud for kvinner, spesielt av at kvinner skal ha tilgang til abort.

– Hun har også foreslått en likestillingslov som omfatter flere tilnærminger til kjønn, og hun har jobbet for at folk kan få tilbud om seks måneders betalt permisjon for familie- og helserelaterte saker, sier Tisdel.

Samtidig har Harris støttet et forslag som forbyr bedrifter å ha taushetsavtaler, der ansatte ikke kan fortelle om opplevelser med upassende oppførsel og seksuell trakassering.

Som visepresident kan Kamala Harris påvirke politikken fra øverste hold.

Hun har tidligere fått kritikk for å ikke ha et tydelig politisk standpunkt. Harris har også blitt kritisert for manglende innsats i saker om politivold.

• Biden lover å forene den amerikanske befolkningen

Den første, men ikke den siste

Kamala Harris har flere ganger fortalt at moren hennes sa til henne at «når du blir den første, må du sørge for at du ikke blir den siste».

Selv om hun er den første kvinnelige visepresidenten, er hun tydelig i talen sin på at hun ikke blir den siste.

– Det er viktig fordi hun sier at man skal hjelpe andre som kommer etter, når man selv har oppnådd et mål eller suksess, sier Michelle Tisdel.

– At Kamala Harris nå blir visepresident gir veldig mye håp. Det skaper en reell mulighet for en kvinnelig president om fire eller åtte år, sier Tisdel.

Kvinner kledd i hvitt

Blant de første kvinnene som forsøkte å bli visepresident var Geraldine Ferraro. Hun hadde på seg en hvit buksedress da hun aksepterte nominasjonen i 1984.

Hillary Clinton hadde ved flere anledning på seg hvitt, da hun kjempet for presidentembetet i 2016.

Victoria Woodhull var den aller første kvinnen som stilte til presidentvalg. Hun stilte i 1872, men ble latterliggjort for forsøket. Den første afroamerikanske presidentkandidaten er Shirley Chisholm som stilte i 1972.

I februar i år kledde kvinnelige demokrater seg i hvitt for å markere at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett i USA.

100 år med stemmerett

Etter borgerkrigen i USA fikk svarte menn stemmerett, men de ble ofte hindret fra å stemme. Hvite og svarte kvinner måtte vente. Da startet kampen for kvinners stemmerett.

Tre år senere, i 1869, opprettet Susan Brownell Anthony og Elizabeth Cady Stanton foreningen National Woman Suffrage Association.

I 1917 ble Det Nasjonale Kvinnepartiet stiftet, med Alice Stokes Paul som leder. Partiet brukte fargene lilla, gull og hvit som symbol på kvinnekampen.

«White, the emblem of purity, symbolizes the quality of our purpose», står det i partiprogrammet.

Det tok flere tiår å vinne kampen. Stemmerett for kvinner ble først vedtatt i senatet i 1919, og satt i verk året etter.

Kampen for stemmerett for kvinner begynte først i USA og England. Ved århundreskiftet var en sterk stemmerettsbevegelse i gang over hele Europa og andre deler av verden.

Norske kvinner fikk stemmerett i 1913. Norge var blant de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner.

https://www.nrk.no/video/18ce8976-0b0c-421f-ac11-328cdc64bf17

Kilder: Store norske leksikon, nationalwomansparty.org.