Hver år 4. november markeres begivenheten, men i år på 30 årsdagen er det ekstra spent, gitt den politiske situasjonen etter presidentvalget i landet tidligere i år.
- Les:
Islamsk revolusjon
I november 1979 hadde Iran vært islamsk republikk i et halvt år.
Sjahen av Iran, Mohammad Reza Pahlavi, hadde 16. januar sammen med sin familie forlatt landet på ubestemt tid.
Høsten 1978 hadde misnøye, protester, streiker og demonstrasjoner endt i unntakstilstand og innsettelse av en militærregjering. Og en revolusjonær bevegelse.
Da ayatolla Khomeini 1. februar vendte tilbake til hjemlandet, ble han møtt av jublende folkemasser. Khomeini var i sitt eksil i Paris blitt symbol for motstanden og opposisjonen mot sjahen - også for studenter og andre uten spesiell religiøs tilknytning.
Sjahen, som hadde styrt Iran siden 1941, hadde erobret seg diktatorisk makt. Hans forhatte hemmelige politi SAVAK kontrollerte mye av samfunnet. Kongefamiliens og overklassen ekstragavante livsstil vakte raseri og skygget hans "hvite revolusjon" som var et forsøk på å modernisere Iran, med større rettigheter til kvinnene, oppbyggingen av et utdannelsessystem, utrydding av analfabetismen og mer rettferdig fordeling av jord.
Hans vestlige støttespillere ble også forhatt.
En uke etter Khomeinis tilbakekomst, i de voldsomme demonstrasjonene som herjet landet, erklærte det militære seg nøytral i striden mellom ayatollaen og sjahens tilhengere, og veien lå åpen for en islamsk revolusjon. Etter en folkeavstemning i april ble Iran erklært som islamsk republikk.
Sjahens tidligere medarbeidere og allierte ble fengslet og henrettet. All viktig industri ble nasjonalisert og kontakten med utenlandske selskaper kuttet. USA ble erklært for "den store satan". Uttrykket skal være skapt i en tale Khomeini holdt 5. november 1979.
Fikk komme til USA
Det var klart allerede da sjah Mohammad Reza Pahlavi flyktet, at han var syk. Etter å blitt sendt fra land til land i sin eksil-tilværelse, tillot amerikanske myndigheter i oktober 1979 at sjahen skulle få medisinsk behandling ved et sykehus i USA.
De anti-amerikanske følelsene i Iran forsterket seg med denne avgjørelse, og 4. november stormet iranske studenter den amerikanske ambassaden. De krevde at sjahen skulle utleveres til Iran, slik at han kunne bli stilt for retten.
- Vi hadde ikke planlagt å ta noen gisler, sa Ebrahim Asgharzadeh, en av hovedmennene bak aksjonen til .
- Vi hadde egentlig ikke noen plan i det hele tatt, heller ikke om å ta ambassaden . Vi var bare en gjeng studenter som ønsket å vise vår protest overfor verden, sa Asgharzadeh, som senere er blitt arrestert for å være utgiver av regimekritisk avis.
300 til 500 studenter var med på stormingen av ambassaden hvor det befant seg i underkant av 90 mennesker.
- Vi tenkte ikke over konsekvensene og ante heller ikke at det skulle bli så langvarig. Den eneste bekymringen vi hadde, var at Revolusjonsgarden ville mislike hva vi hadde gjort. Men de applauderte, og på få timer var hele situasjonen utenfor vår kontroll. Da hadde vi ikke annet valg enn å bli der inne inne sammen med gislene, fortalte Asgharzadeh.
Det iranske utenriksdepartementet sendte ut en uttalelse hvor det het at aksjonen var en naturlig reaksjon på USAs likegyldighet overfor det iranske folks følelser.
Noen av gislene klarte å komme seg unna i kaoset, resten ble igjen sammen med studentlederne. Siden ble alle ikke-amerikanere løslatt. Deretter, etter at aksjonen hadde vart i to uker, ble til sammen 13 kvinner og svarte løslatt.
52 stykker måtte bli.
Asgharzadeh mente de behandlet amerikanerne nogenlunde ordentlig, ut i fra fasiliteter og omstendigheter, men innrømmet likevel at han kan se at presset på dem var stort.
Han mener aksjonen ikke er noen eksempel til etterfølgelse for andre.
444 dager
Det tok nøyaktig 444 dager før de 52 gislene ble satt fri.
- Vi trodde først at det revolusjonære regimet ville sørge for at studentaksjonen ble avsluttet, fortalte Bruce Laingen .
Han ble holdt fanget i det iranske utenriksdepartementet på den andre siden av byen, hvor han befant seg da gisselaksjonen tok til.
I 444 dager var han og to andre amerikanske kolleger holdt innesperret i et rom.
- Vi fikk en langt bedre behandling enn de på ambassen. Jeg er imponert over hvordan mine kolleger taklet å holde ut med verdighet, sa Laingen.
Tapte på Iran-krisen
Hendelsen skulle få konskevenser også for amerikansk politikk. Gisseltakningen ble et sentralt tema i presidentvalgkampen i USA i 1980, da Demokratenes president Jimmy Carter ble utfordret av den tidligere cowboyfilmhelten, og senere California-guvernør, Ronald Reagan.
Carter og hans regjering håndterte gisseldramaet nølende og usikkert. Ulike diplomatiske fremstøt og forhandlinger førte ikke frem. Heller ikke oljesanksjoner og frysing av iranske midler utendlands.
Den mislykkede redningsaksjonen i april, hvor to helikoptre som skulle befri de amerikanske gislene styrtet i ørkenen på grunn av sandstorm og det tredje kolliderte med transportflyet, forsterket heller ikke vinnerinntrykket.
Video: Carter taler til nasjonen om den mislykkede frigivningsaksjonen.
Republikanerne laget valgkampkampanjer hvor Carter ble fremstilt som svært lite handlekraftig i internasjonal politikk.
20. januar 1981 kunne Ronald Reagan avlegge eden som USAs nye president.
Han knuste Carter i valget. Reagan vant 44 delstater, Carter kun 6 pluss hovedstaden Washington DC. I prosent ble det 50 mot 41.
Video: Valgkampen i 1980.
Nederlaget var stort, men enda større var ydmykelsen den 20. januar. Få minutter etter at Reagan hadde avlagt eden, ble gislene sluppet fri i Teheran. Det ble toket som Irans siste hilsen til Carter.
Enkelte demokrater hevder fortsatt hardnakket at republikanerne forsøkte seg med en diplomatisk bakkanal, og hadde inngått en hemmelig avtale med iranerne som skulle tre i kraft da Reagan hadde blitt innsatt.
I bytte mot gislene fikk Iran frigitt sine midler i internasjonale banker og immunitet for gisseltakerne.
Gislene ble fløyet til en amerikansk militærbase i Vest-Tyskland, og senere brakt hjem til USA.
Video: Her kommer de løslatte gislene til Wiesbaden.
Det er senere spekulert i om Irans nåværende president Mahmoud Ahmadinejad var en av gisseltakerne. Han var student den gangen og medlem av Revolusjonsgarden.
CIA undersøkte saken, og kom til konklusjonen at .
USA og Iran har ikke hatt diplomatiske forbindelser siden denne dagen i 1979.
