Urix forklarer

Den britiske krisen er ikke over selv om May går av

Måten Theresa May annonserte sin avgang på, er talende for den dype krisen Storbritannia står oppe i. Den er ikke over selv om hennes tid snart er omme

X90004

NEDERLAG: Til slutt ble det umulig for Theresa May å fortsette.

Foto: TOBY MELVILLE / Reuters

Det gjør nesten vondt å se på. Etter å ha blitt presset fra skanse til skanse, etter å ha lidd nederlag på nederlag, skulle man nesten ikke tro det kunne bli verre. Men da Storbritannias statsminister Theresa May vender seg for å gå tilbake til den svarte døra i 10 Downing Street etter å ha sagt at hun trekker seg, klarer hun ikke lenger å holde seg og gråten velter opp.

Det var nok ikke slik hun så for seg å ende sin politiske karriere, og heller ikke slik britiske statsministre har for vane å forsvinne ut av historien på.

Personlig nederlag

Hun kjente kanskje på vekten av denne historien i det øyeblikket, og vet nok at historiens dom blir hard. Selv om hun ikke skapte problemet, har hun ikke klart å løse det slik hun lovte. Hennes slagord «brexit betyr brexit» vil framstå like innholdsløst for ettertiden som det jo lyder.

Hun har ikke klart å bygge et alternativt flertall rundt seg eller klart å tvinge partifeller og allierte til å stå bak henne.

Hun har lidd det største nederlaget en britisk statsminister noensinne har opplevd da hennes eget parlament stemte ned brexit-planen hennes med 230 stemmer i minus. Da hun skrev ut nyvalg i 2017 rotet hun bort sitt partis rene flertall.

Listen med nederlag og feilkalkuleringer er lang.

AFP_1GU9PF

ARVTAKERE: Listen over mulige arvtakere er lang, men de kommer til å slite med de samme problemene som May har gjort.

Foto: STF / AFP

En særegen britiske krise

Mays nederlag er langt fra bare hennes eget. Det er også et britisk nederlag og et uttrykk for den dype krisen landet er i. Folkeavstemningen om EU-medlemskapet var kontroversiell og kanskje enda mer alvorlig: Det politiske systemet klarer ikke følge opp resultatet.

For øyeblikket er Storbritannia et splittet folk med en splittet folkevalgt forsamling. Politikerne har heller ikke klart å vokse med problemene og resultatet er en handlingslammet folkevalgt forsamling.

Det forsvinner ikke selv om Mays dager nå er talte.

Noe av det meste oppsiktsvekkende med den britiske krisen, er faktisk ikke at May nå går av, men at det største opposisjonspartiet, Labour, ikke klarer å framstå som et troverdig alternativ.

Også Europas krise

Resten av Europa har fulgt det britiske dramaet med en blanding av fasinasjon og lett overbærenhet. EU har selvfølgelig i første rekke sin egen overlevelse og egne institusjoner å ta vare på. Noen har også kanskje vært litt lettet over at kranglete briter nå endelig skulle ut av unionen. En dose skadefryd har det også vært.

Men også EU svekkes av den krisen.

Theresa May Profile

SKIFTENDE TIDER: Også Europa svekkes av den britiske krisen, og det i en tid hvor mye er i endring internasjonalt.

Foto: Stefan Rousseau / AP

Det ene er signalene det sender. Det parlamentariske demokratiet som britene har funnet opp og institusjonalisert, er under press flere steder. En krise som den vi er vitne i London, er dårlig nytt for resten av den demokratiske verden.

Det andre er geopolitisk, altså det store maktspillet som nå er i endring på en måte vi ikke har sett på lenge. USA distanserer seg fra Europa og mange EU-politikere oppfatter at den sittende presidenten Donald Trump aktivt motarbeider dem. I øst ligger et Russland som heller ikke har noen interesse av et sterkt og sammensveiset Europa. Enda lenger øst vokser Kina og kommer til å utfordre Europa både økonomisk og politisk.

I en slik situasjon trenger Europa Storbritannia. Storbritannia har sammen med Frankrike det største militæret og har et fast sete i FNs sikkerhetsråd.

Usikker framtid

Men mest av alt er dette Storbritannias egen krise. Mange politikere ønsker å ta over og det går mot en hard maktkamp i Tory-partiet, en maktkamp som nok en gang kommer til å lamme britisk politikk.

I sin avskjedstale sa May at hun var den andre, men sikkert ikke den siste kvinnelige statsministeren i Storbritannia. Vi kan jo håpe hun har rett, men akkurat nå er kjønnsbalansen i 10 Downing Street det minste problemet Storbritannia har.

SISTE NYTT

Siste nytt