Den afrikanske glutenfrie drømmen

Noen synes det er som å legge gasbind i munnen. Andre får vann i munnen av det.

Vi snakker om injera, en etiopisk pannekake med lett syrlig smak. Etiopiere bruker injera ved hvert måltid. Den blir brettet i biter, og man fører sausen fra tallerkenen til munnen ved hjelp av den.

Slik har man gjort i hundrevis av år - noen mener helt fra den tiden man lenger nord i Egypt bygde pyramider.

Hellig og glutenfritt

Restauranteier Freneyni Abay mener injera er hellig.

Lunsjtiden er over ved Abays spisested i Addis Abeba i Etiopia. Kun ved et par bord sitter det noen kunder igjen, så hun har tid til å prate litt.

Det er fredag i dag, og i Etiopia betyr det fastedag for de ortodokse kristne. Da spiser de sin injera med veganske stuinger.

– På hjemstedet mitt har vi et ordtak som sier at aller mest respekterer vi Gud og deretter injera, forteller Abay.

For å forsikre seg om at betydningen blir forstått plukker hun opp en bit av injera som har falt på gulvet, berører leppene sine med den og deretter pannen.

Verdenskjente tilhengere

Etiopisk tradisjonsmat kan ha potensial til å bli en moderne hit.

Injera-pannekakene blir nemlig laget av teff, en glutenfri kornplante. Det finnes millioner av betalingsvillige mennesker i verden som vil unngå glutenholdige kornsorter som hvete.

Og det er ikke alt: Teff er full av fiber og inneholder rikelig med kalsium og jern. Det påstås at det allerede finnes noen verdenskjente teff-tilhengere slik som skuespiller Gwyneth Paltrow, som profilerer seg selv som en slags velværeguru, og motedesigneren Victoria Beckham.

Kan etiopisk teff bli en ny quinoa – en såkalt superfood som erobrer verden?

Hvis det skjer, må man i Etiopia følge nøye med i timen hvis man vil tjene penger på tradisjonskornet sitt. Teff er nemlig allerede blitt patentert i Europa.

Viktig inntektskilde

Først så avtalen lovende ut for alle parter.

På midten av 2000-tallet inngikk det nederlandske firmaet Health and Performance Food International (HPFI) en avtale med Etiopias statlige Institute of Biodiversity Conservation (IBC).

Nederlenderne hadde sett mulighetene i teff. De fikk visse teff-sorter fra etiopiere for så å utvikle nye typer matvarer som tradisjonelt ikke lages av teff i Etiopia.

Teff anses som et spesielt etiopisk korn fordi det etter dagens oppfatning opprinnelig kommer fra det nordetiopiske høylandet. For etiopiere er teff en viktig næringskilde, men også en viktig inntektskilde.

Teff dyrkes i dag også andre steder, blant annet i India, USA, Australia og i Spania. Utenfor Afrikas horn går likevel mesteparten av teff til dyrefor i disse landene.

I avtalen som ble inngått i 2005, forpliktet det nederlandske selskapet seg til å dele profitten av utviklingsarbeidet sitt med Etiopia, som var og er et av verdens fattigste land. Det var ikke snakk om bare penger, men også forskningssamarbeid.

– Endte med tyveri

Med utgangspunkt i avtalen ønsket man å skape en god modell for deling av fordeler ved bruk av genetiske ressurser fra utviklingsland. Det er også et av målene for den internasjonale konvensjonen om biologisk mangfold.

– Men i stedet endte det med tyveri, sier den norske forskeren Regine Andersen.

Andersen har fulgt med saken lenge. Seniorforskeren er knyttet til Fridtjof Nansens Institutt (FNI) på Lysaker utenfor Oslo, som har hovedfokus på internasjonale naturressurs- og miljøpolitiske spørsmål. Hun publiserte sammen med sin kollega Tone Winge i 2012 en forskningsrapport der den etiopiske og nederlandske teff-avtalen og prosessen rundt den ble analysert.

Hendelsesløpet var som følger:

Det nederlandske selskapet som inngikk avtalen med Etiopia, oppnådde ikke den forventede suksessen fordi etterspørselen etter nye typer teff-produkter på 2000-tallet fortsatt var begrenset. Selskapet ble slått konkurs i 2009.

Før dette hadde eierne av selskapet søkt patent for bearbeiding av teff, først i Nederland og så videre i Europa.

– Biopirateri

Patentet som ble gitt av Det europeiske patentkontoret, omhandlet blant annet teffmel av en bestemt finhetsgrad, deigen som oppstår når man tilsetter væske, bakervarer som er laget etter en bestemt metode og en rekke andre produkter. Patentet baserer seg på at nederlenderne anså å ha funnet frem til nye måter å behandle teff på.

– De sa at deres metoder knyttet til ettermodning, måling av modenhet og maling av kornet var nye og innovative, sier Andersen til YLE i et e-postintervju.

Men ifølge Andersens undersøkelser var ikke dette tilfelle. Disse metodene var allerede enten i allmenn bruk i Etiopia eller kjent fra før av. Det samme sier jordbrukskonsulent Joep van den Broek, som jobber i Etiopia, til den nederlandske avisen NRC Handelsblad.

– Jeg bruker svært sjelden begrepet «biopirateri», men i dette tilfelle er det etter min mening på sin plass, sier Andersen.

Med biopirateri menes ellers ofte virksomhet hvor selskaper patenterer og kommersialiserer korn- og medisinplantenes egenskaper eller et samfunns tradisjonelle viten om disse egenskapene. Disse samfunnene får ikke nødvendigvis noen fordeler av patentet, og i noen tilfeller kan de ikke lenger bruke plantene slik som før uten å måtte betale patenthaveren.

Kjent fenomen

Kjente eksempler på det har for eksempel vært indisk basmatiris, neemtre og meksikanske enola-bønner. Alle patentene som ble gitt for disse plantene, ble senere trukket tilbake etter at retten hadde konkludert at det ikke dreide seg om nye oppfinnelser.

Ifølge kritikerne vil patenteringen av planter og frø fra utviklingsland føre til at landene selv ikke kan dra nytte av produktene sine på verdensmarkedet, og produkter som er patentert av utenlandske selskaper, kan også erobre lokale markeder.

Et annet perspektiv på patenteringen er at den muliggjør selskapenes forsknings- og utviklingsarbeid. På denne måten kan man finne nye medisiner mot alvorlige sykdommer og forbedre avlinger, slik at verdens voksende befolkning får tilgang til nok mat.

Å registrere plantene under sitt eget navn er ikke noe nytt fenomen i Afrika, det er ikke bare nederlendere som står for det.

Et av de aller mest kjente tilfeller i de siste årene er rooibos, en tradisjonell urtedrikk fra det sørlige Afrika. Det franske investeringsselskapet Compagnie de Trucy prøvde for et par år siden å registrere et varemerke for rooibos i Frankrike, noe som hadde hindret andre bedrifter i å bruke ordet "rooibos".

Sørafrikanske myndigheter lyktes i å få navnebeskyttelse for rooibos fra EU, som da begrenser bruksretten av ordet til sørafrikanske produsenter.

Etiopiske myndigheter rår ikke over ressurser til å prøve saken for retten mot selskapet som patenterte deres tradisjonskorn teff i Nederland, sier forsker Regine Andersen.

– Satt igjen med 4000 euro

Selv om virksomheten til det nederlandske firmaet opphørte, ble patentet på teff videreført av personer som stod bak firmaet.

Ved å betale patentets årsavgifter opprettholdt de patentet i noen sentrale land som Tyskland, Italia og Storbritannia. Produktutviklingen fortsatte i nye selskaper. Disse var ikke lenger bundet av avtalen som ble inngått med Etiopia.

Etter avtalen med Nederland satt Etiopia igjen med 4000 euro og et lite, avbrutt forskningsprosjekt, forteller Andersen.

Ifølge henne mistet Etiopia praktisk talt alle sine muligheter til å utnytte teff-kornets genressurser i samarbeid med utenlandske selskap i de landene der teff-patentet var gyldig.

YLE har klart å få tak i en av lederne i det nåværende selskapet, Ancientgrain, Hans Turkensteen. Han var med i virksomheten allerede da Etiopia-avtalen ble inngått, men ønsket ikke å kommentere hverken den eller forsker Andersens anklager om biopiratvirksomhet i denne artikkelen.

Turkensteen og hans kompanjong Jans Roosjen har vært sparsomme med å gi intervjuer.

Kunne juble

I begynnelsen av februar ble det feiring i Etiopia. Etter flere år så det ut som begrunnelsene for patentet i Europa var i ferd med å smuldre opp. Striden hadde nådd rettsvesenet i Nederland, og patentet som gjaldt i Nederland, ble trukket tilbake i Haag-domstolen.

– Fantastiske nyheter, jublet Fitsum Arega på Twitter. Han er tidligere departementsråd for statsminister Abiy Ahmed.

– Forhåpentligvis lærte vi av dette at vi, etiopiere og Etiopias venner, må verne om vår nasjonale eiendom.

Hva skjedde egentlig?

Saken dreide seg om at et annet nederlandsk selskap kom på patenthavernes markedsområde og patentet opphørte.

Den nederlandske bakervarebedriften Bakels hadde nemlig begynt å selge produkter som inneholdt teff-korn. Bakels fikk levert teff av en nederlandsk bedrift, Millets Place, som forteller at de kjøper kornet fra bønder fra flere ulike land.

Det er små forhold på dette feltet. Grunnleggerne av Millets Place har tidligere vært aksjeeiere i Health and Performance Food International (HPFI), selskapet som opprinnelig inngikk avtalen med Etiopia.

HPFIs nøkkelpersoner Turkensteen og Roosjen gikk til sak mot Bakels for patentbrudd. Bakels på sin side mente patentet var ugyldig fordi det ikke dreide seg om noen ny oppfinnelse. Domstolen kom også til denne konklusjonen i november.

Fordi avgjørelsen ikke ble påklaget innen fristen, opphørte patentet i Nederland i begynnelsen av februar.

– Vi ønsker ikke å gå gjennom hele prosessen på nytt, kommenterte Jans Roosjen til den nederlandske avisa De Volkskrant.

– Ingen andre får lov til å eie injera

Patentet er fremdeles gyldig i fem land i Europa. Millets Place vurderer å prøve patentet rettslig også i disse landene, forteller selskapets advokat til De Volkskrant.

Etiopia har også kommet på banen. De har sendt en anmodning til voldgiftsdomstolen ved Det Internasjonale handelskammer i Paris om å ta opp saken. Etiopia har ikke vært i kontakt med Det europeiske patentkontoret, skriver NRC Handelsblad.

Striden er blitt omtalt i etiopiske medier i så pass patriotiske vendinger at også restauranteier Freneyni Abay i sentrum av Addis Abeba har hørt om saken. Ifølge TV-nyhetene var det en stor sak at Etiopia vant, forteller hun.

– Ingen andre får lov til å eie injera, den tilhører etiopierne.

Begrenser eksporten

Hittil har Etiopia ikke vunnet mer enn moralsk seier. For at et land som sårt trenger eksportinntekter kan tjene store penger på teff, bør flere ting forandre seg.

For tiden begrenser Etiopia eksporten av teff, bortsett fra i form av injera-pannekaker. De er redd for at hvis eksporten ble sluppet fri, ville prisen skyte i været og teff ville bli for dyrt for etiopierne, forklarer forsker Bart Minten som arbeider i Senter for internasjonal matpolitikk forskning (IFPRI). Han har lenge forsket på teff i Etiopia.

Quinoa ble stemplet som superfood og opplevde samme skjebne. Næringsrike quinoa forsvant fra mange lavtlønnedes matbord i Sør-Amerika da vestlige land på 2010-tallet begynte å stappe kornet i sine salater, og prisen ble mangedoblet.

Kan Etiopia, som har over 100 millioner innbyggere, sikre adgangen til mat for alle hvis teff blir trendy? Mange forbinder fremdeles Etiopia med hungersnøden på 1980-tallet, noe mange i landet misliker. I fjor var fremdeles flere millioner av etiopierne avhengig av mathjelp på grunn av flom, tørke og indre konflikter.

Forsker Minten er likevel ikke bekymret for teff. Etiopias matsikkerhet er ikke basert på teff siden det allerede er dyrt, han sier.

– De velhavende spiser forholdsmessig mer teff-korn enn de fattige, forklarer Minten.

Særlig i distriktene foretrekker de fattige kornsorter som mais, hvete og durra. Hvis prisen for teff øker, vil de spise enda mindre av det.

De som dyrker teff, kunne dra nytte av prisstigningen en kort periode, men dyrkingen burde effektiviseres. Quinoa-trenden økte også jordbrukernes inntektsnivå i landene langs Andesfjella, men så ble store produksjonsanlegg etablert blant annet i USA, Canada og Argentina.

Hvis etterspørselen etter teff-kornet hadde eksplodert ute i verden og Etiopia hadde fjernet eksportnekten, ville det likevel ikke gagne Etiopia, spår Bart Minten.

– Mer effektive produsenter i andre land vil uten tvil begynne å dyrke teff og erobre markedene, sier han.

Søker drahjelp fra kjendiser

Deretter vil det kreve produktutvikling og konsepter til nye moteriktige merkevarer som retter seg mot forbrukere i rike land.

Teff er allerede blitt formet til mellommåltidsbarer, mysli, pasta og øl. Hittil har de ikke erobret hyllene i supermarkedene, selv om suksessen har vært spådd i årevis.

Det nederlandske bakeriselskapet Bakels markedsfører sine egne teff-produkter til barn som produkter med høyt innhold av jern og kalsium. Folk som vil ha bedre kondisjon, lokkes med sakte karbohydrater. Drahjelp søkes også fra verdenskjendiser:

– Urgammelt korn passer perfekt for det moderne menneskets livsstil, annonserer bedriften og mener å ha informasjon der etiopiske løpere som Haile Gebrselassie og Kenenisa Bekele angivelig anser teff som viktig for deres suksess.

Forskning sier i hvert fall dette: Sammenlignet med mange andre kornsorter er teff fiberrik, og den har samme glykemiske indeks som havre, skriver en av de ledende teff-forskere, ernæringsekspert Kaleab Baye fra universitetet i Addis Abeba.

Mineralinnholdet varierer fra en sort til en annen. I noen forskningsrapporter er teffs høye jerninnhold knyttet til treskemetoden, siden treskning i Etiopia utføres på en tradisjonell måte som kan bidra til overføring av mineraler fra jordsmonnet til kornet.

Selv om teff ikke inneholder så mye jern som man først trodde, er jerninnholdet likevel høyere enn i hvete, durra og mais. Det samme gjelder sink og kalsium, sier Baye. Glutenfri teff passer for cøliakere, og kan også ifølge Baye bidra til å forebygge diabetes type 2.

Nå venter vi bare på studier der noen sammenligner teff med nordiske tradisjonskorn.

Denne saken ble først publisert hos den finske kringkasteren YLE i Finland, og delt med NRK som en del av et nordisk samarbeid.

Reporteren har deltatt på reise til Etiopia som Finlands utenriksdepartements utviklingsakamedi for journalister arrangerte. Kalle Hirvonen fra IFPRI-institutt ble også intervjuet for denne artikkelen.