Hopp til innhold

Demonstrasjoner ved Kinas ambassader

I dag demonstrerer Burma-aktivister over hele verden utenfor kinesiske ambassader til støtte for opposisjonslederen Aung San Suu Kyi.

Aktivister med masker

Aktivister i Bangkok bærer masker av Aung San Suu Kyi.

Foto: CHAIWAT SUBPRASOM / REUTERS

Protester skjer ved Kinas ambassader i London, Paris, Berlin, Dublin, Wien, Sydney, Washington, Toronto, New York, Brasilia, Bangkok og Cape Town, ifølge arrangørene.

Aktivistene krever at Kina må legge strekere press på militærjuntaen i Burma, for at Suu Kyi skal bli løslatt fra husarrest.

Tolv år siden

I dag er det tolv år siden den burmesiske opposisjonslederen ble satt i husarrest.

Nobels Fredspris 1991 til Aung San Suu Kyi

Nobels Fredspris 1991 til Aung San Suu Kyi.

Foto: AP / ap

Demonstrantene har på seg masker som forestiller seg ansiktet til Suu Kyi.

– Trass i det som har skjedd de siste ukene, ser det ikke som vi er noe nærmere en løslatelse av Aung San Suu Kyi eller noen av de hundrevis av andre politiske fangene, sier Zoya Phan, som er kampanjeleder for Burma Campaign UK.

– Selv om det burmesiske regimet holder henne fanget, er det Kina som har nøkkelen til hennes løslatelse. Kina må nå gjøre det klart at de vil støtte aksjoner for å få slutt på denne undertrykkelsen, sier han.

Fredspris-kvinner appellerer

Suu Kyi vant valget i 1990, men militærjuntaen nektet å godta valget. Hun har tilbrakt mesteparten av årene siden enten i fengsel eller i husarrest.

Seks kvinner som har vunnet Nobels fredspris, appellerer til militærjuntaen i Burma om å løslate opposisjonslederen Aung San Suu Kyi.

De seks fredsprisvinnerne Jody Williams, Shirin Ebadi, Wangari Maathai, Rigoberta Menchú Tum, Betty Williams og Mairead Corrigan Maguire uttrykker i et åpent brev til avisa The Guardian stor skuffelse over at juntaen ikke lytter til FNs appell om å løslate Suu Kyi.

Toppen av isfjellet

"Det burmesiske regimet må ikke få lov å fortsette de grove bruddene på menneskerettighetene. At Aung San Suu Kyi holdes i husarrest, er det mest synlige tegnet på regimets brutalitet. Men det er også bare toppen av isfjellet," skriver de. Brevet støttes av USAs tidligere utenriksminister Madeleine Albright.

Kvinnelige aktivister fra den såkalte "88-generasjonen studentgruppe" har sendt et åpent brev til FN der de ber om at FN innfører strakstiltak for å beskytte kvinner i Burma. De mener at militærregimet slår spesielt hardt ned på kvinnelige politiske aktivister på grunn av hatet mot Suu Kyi.

Kvinnelige demokratiforkjempere demonstrerte under Gambaris besøk

Kvinnelige demokratiforkjempere demonstrerte under Gambaris besøk.

Foto: TANUSHREE PUNWANI / REUTERS

Sanksjoner

De skriver videre at de er svært bekymret for helsesituasjonen og livene til kvinnene som er arrestert etter demonstrasjonene tidligere i høst, skriver de kvinnelige demokratiforkjemperne.

De ber FN blant annet sende observatører til Burma og iverksette undersøkelser om overgrepene.

Den australske regjeringen opplyste i dag de innfører økonomiske sanksjoner mot militærjuntaen i Burma.

– I henhold til den australske lovgivningen er dette de strengeste økonomiske tiltakene man kan innføre mot stater eller personer som ikke er ilagt sanksjoner fra FNs sikkerhetsråd, sier Australias utenriksminister Alexander Downer i dag.

SISTE NYTT

Siste nytt