Demonstrantane fylte gatene i Washington med god stemning

Rekordmange demonstrantar fylte i natt gatene i Washington. Bråket kom aldri. Det blei tvert om rapportert om feststemning.

Demonstrasjonsmarsj på Indepence Avernue i Washington

FREDELEG: To reservistar frå nasjonalgarden står og ser på demonstrantar på Independece Avenue i Washington.

Foto: Alex Brandon / AP / NTB Scanpix

Militære køyretøy og soldatar frå nasjonalgarden hadde stengd av området rundt Det kvite huset i god tid før den planlagde marsjen mot rasisme og politivald. Styresmaktene venta at opptil 200.000 ville delta i marsjen.

Demonstrantar marsjerer mot Dte hvite hus i Washingotn DC i USA

FOLKSAMT: Demonstrantane strøymer mot Det kvite huset.

Foto: Samuel Corum / AFP / NTB Scanpix

Storavisa Washington Post skriv at demonstasjonen er den største som har vore i byen til no, og kallar det «ein historisk augneblink».

Titusenvis av demonstrantar marsjerte med heimelaga plakatar som heidra avdøde George Floyd. Dei kravde stopp i politivalden og rasismen. Det heile gjekk roleg føre seg utan samanstøytar med politifolka som heldt seg i bakgrunnen.

Etter ei veke med mange valdelege samanstøytar og mange arrestasjonar, har det roa seg dei siste dagane. Portforbodet er oppheva.

Demonstrasjon ved Lincoln-monumentet i Washington 6. juni 2020

FOLKEHAV: Mange av demonstrantane samlar seg ved Lincoln-minnesmerket i den amerikanske hovudstaden.

Foto: CARLOS BARRIA / Reuters / NTB Scanpix

– Ei ny melding om håp

Ved National Mall var det sett opp gjerde, og uniformerte vaktar stansa demonstrantane før dei kunne gå opp trappene til Lincoln-minnesmerket. Akkurat på staden der borgarrettsforkjemparen Martin Luther King Jr.i 1963 heldt den ikoniske talen der han fortalde om sin draum om at rasismen måtte ende i USA.

– Som afroamerikanarar er vi her for å fortelje om håpet vårt, at dette vondskapsfulle systemet ikkje kjem til definere oss, sa 31 år gamle Deniece Laurent-Mantey, ei av mange i folkemassen.

– Martin Luther King sto her, og etter så mange år er vil tilbake med ei ny melding om håp, la ho til.

– Feststemning

Laurdag var politiet mindre synleg. Markeringane hadde nærast feststemning, melde nyheitsbyrået AP.

I det varme sommarvêret stimla folk saman ved Capitol, National Mall-parken og nabolaga rundt. Mange samla seg framfor Det kvite hus, der barrikadane var forsterka med nytt gjerde og ekstra sikkerheit.

Nytt gjerde rundt det hvite hus i Washington i USA

TRYGGLEIKSGJERDE: Gjerdet rundt Det kvite huset er forsterka.

Foto: Maya Alleruzzo / AP / NTB Scanpix

President Donald Trump tvitra i natt at det var langt færre demonstrantar utanfor Det kvite huset enn venta, og han takka politiet og nasjonalgarden for «ein fantastisk jobb».

Ba om 10.000 soldatar

Ifølgje CBS News hadde president Trump bede om at 10.000 soldatar skulle vere utplasserte i gatene i hovudstaden og andre amerikanske byar for å kvele protestane denne helga.

Forsvarsminister Mark Esper, justisminister William Barr og forsvarssjef Mark Milley skal ha protestert.

Møtet om dette på det ovale kontor på måndag, skal ifølgje CBS ha vore opphissa, men enda med at Trump måtte gje seg. Esper valde i staden å plassere 1600 soldatar i beredskap nær hovudstaden.

Hylla Floyd på hans siste reise

Laurdag var det minnestund for George Floyd som døydde for 12 dagar sidan, i fødebyen hans Raeford i Nord-Carolina.

Fleire hundre menneske møtte opp utanfor kyrkja der minnestunda vart halde. Fleire ropte antirasistiske slagord. Dei frammøtte fekk kome inn i små grupper for å sjå kista før minnestunda.

– Det kunne ha vore meg. Det kunne ha vore bror min, far min, kven som helst av dei svarte venene mine, seier ein av dei, Erik Carlos, til nyheitsbyrået AP.

Kista til Floyd skal til slutt til Texas der han skal bli gravlagt.

Sjå video frå minnemarkeringa i Raeford:

Kista til George Floyd vert bore inn i Cape Fear Conference B Church i Raeford.

Protestar i fleire land

Internasjonalt har det og vore store protestar og fleire demonstrasjonar dei siste vekene. Laurdag protesterte fleire tusen på Parliament Square i London.

Demonstrasjon på Parliament Sq i London

LONDON: Demonstrasjon på Parliament Square i London laurdag.

Foto: DANIEL LEAL-OLIVAS / AFP / NTB Scanpix

Det var og demonstrasjonar mot politivald og diskriminering i mellom anna Warszawa, Sydney, Paris, Marseille, Lisboa, Toronto, Basel, Köln, Berlin og Tunis same dag.

Rasisme-demonstrasjoin I Köln i Tyskland 6. juni 2020

KÖLN: Tusenvis av menneska var samla i den tyske storbyen Köln laurdag i protest mot rasisme og politivald.

Foto: Martin Meissner / AP / NTb Scanpix

Svarte mannlege amerikanarar er meir utsett for å bli drepne av politiet enn sine kvite landsmenn, viser ein studie omtalt av Los Angeles Times i 2019.

I studien kjem det fram at å bli drepen av politiet er den sjuande vanlegaste årsaka til at svarte mannlege amerikanarar mellom 25 og 29 døyr.

Over 1000 amerikanarar vert drepne av politiet kvart år, ifølgje ei oversikt frå den britiske avisa The Guardian. No krev stadig fleire amerikanarar eit oppgjer med rasisme og diskriminering.

I ein tidlegare versjon av denne artikkelen skreiv NRK at «Å bli drepen av politiet er ein av dei vanlegaste dødsårsakene blant unge, svarte i USA». Vi har presisert dette med at det er den sjuande vanlegaste årsaka, ifølgje ein studie omtalt i Los Angeles Times i 2019.

Protestene i USA

  • 25. mai 2020

    George Floyd (46) blir pågrepet av politiet i Minneapolis i Minnesota. En butikkansatt har kontaktet politiet. Butikken mener Floyd har betalt for en pakke sigaretter med en falsk dollarseddel. Flere ganger sier Floyd at han ikke får puste - «I can’t breathe.» De siste minuttene er han helt stille før han blir liggende livløs på bakken. Floyd fraktes til sykehus der han blir erklært død.

  • 26. mai

    Filmen deles i sosiale medier. Hundrevis av demonstranter samler seg utenfor politistasjonen i Minneapolis. Fire politifolk involvert i pågripelsen får sparken.

  • 27. mai

    I Minneapolis tar stadig flere amerikanere til gatene. Folk viser medfølelse med de etterlatte. Uttrykker sinne, sorg og fortvilelse over rasisme og politivold i USA. De krever rettferdighet og en slutt på diskriminering i USA. Det oppstår voldsomme sammenstøt med politiet. Biler og bygninger blir påtent. Butikker plyndres.

  • 28. mai

    President Donald Trump tvitrer at han har bedt det føderale politiet FBI og justisdepartementet undersøke dødsfallet til George Floyd. I Minneapolis stormes politistasjonen og settes i brann. Ordførerne i Minneapolis og nabobyen St. Paul ber om at nasjonalgarden settes inn.Demonstrantenes krav om et oppgjør med politivold og rasisme får støtte i stadig flere amerikanske byer.

  • 29. mai

    President Trump tvitrer om uroen. Han kaller demonstrantene for «bøller», og skriver: «Når plyndringen starter, begynner skytingen». Setningen er brukt før. I 1967. Den gang var det Miami’s politimester som sa det samme, for å rettferdiggjøre en brutal politiaksjon mot kriminalitet i svarte bydeler. Twitter merker meldingen til Trump. De opplyser at den strider med tjenestens forbud mot å oppildne til voldsbruk. Det hvite hus stenges og presidenten søker tilflukt i en bunker på grunn av demonstrasjoner i hovedstaden. Politimannen Derek Chauvin, som forårsaket Floyds død, blir pågrepet og siktet for uaktsomt drap. Justiskomiteen i Representantenes hus krever gransking av politidrapene på svarte i USA. Demonstrasjonene sprer seg til flere byer. I New York oppstår sammenstøt med politiet. I Detroit åpner ukjente gjerningspersoner ild mot en demonstrasjon. En 19 år gammel mann blir drept. I Minneapolis er nasjonalgarden nå på plass.

  • 30. mai

    25 byer i 16 delstater innfører portforbud om natten, etter plyndring og ildspåsettelser. Utenfor Det hvite hus bruker politiet tåregass. Nasjonalgarden er til stede i seks delstater. Soldater settes i beredskap ved flere militærbaser rundt om i landet. I Minneapolis ber borgermester Jacob Frey folk om å holde seg hjemme. En foreløpig obduksjonsrapport konkluderer med at kvelning ikke alene var årsaken til at George Floyd døde.

  • 31. mai

    Fredelige demonstrasjoner pågår over hele USA denne søndagen. Hundretusenvis av mennesker deltar. Flere steder oppstår det konfrontasjoner med politiet. Seks mennesker blir drept i voldsutbrudd knyttet til protestene. Det meldes om plyndring av butikker i mange byer. Debatten om hvem som står bak fortsetter. Det pekes på alt fra kriminelle gjenger som tømmer merkebutikker og apotek for varer, til militante antifascister (antifa) og militante hvite nasjonalister. Det er vanskelig for både myndigheter og media å få oversikt. Den internasjonale organisasjonen Komiteen for journalisters beskyttelse (CPJ) varsler om utbredt vold, trakassering og arrestasjoner av journalister som dekker demonstrasjonene. Undersøkelser viser at politiet står bak de fleste hendelsene, men at også demonstranter går løs på pressefolk.

  • 1. juni

    President Trump oppfordrer landets guvernører til å slå hardere ned på demonstrantene. Han holder også en tale der han åpner for å sette inn militære styrker.Opprørspoliti rykker inn på Lafayette Square i hovedstaden med batonger, skjold, røykgranater og pepperspray for å fjerne demonstranter. Kort tid etter går president Trump over plassen, på vei fra Det hvite hus til kirken St. Johns. Han fotograferes utenfor kirken med en bibel i hånden. Hendelsen skaper debatt. Det innføres portforbud i New York nattetid, men mange trosser forbudet. Flere merkebutikker og varehus blir plyndret. En ny obduksjonsrapport bestilt av familien til Floyd er klar. Den viser at han døde av kvelning som følge av trykk mot nakken og ryggen.

  • 2. juni

    En tredje, offisiell obduksjonsrapport konkluderer med at George Floyd fikk hjertestans som følge av politiets pågripelse og trykk mot halsen. Myndighetene i Minnesota åpner en gransking av delstatspolitiet for å avdekke mulig «systemisk diskriminerende praksis» de siste ti årene. Demokratenes presidentkandidat Joe Biden taler i rådhuset i Philadelphia. Han ber Kongressen om å umiddelbart vedta en rekke politireformer og kritiserer president Trumps håndtering av krisen.

  • 3. juni

    Demonstranter trosser portforbudet i byer som Los Angeles, New York og Washington, D.C. gjennom natten. Men det er mindre voldsomheter og plyndring enn de foregående dagene. Siktelsen mot politimannen Derek Chauvin, som satte kneet mot George Floyds nakke, blir utvidet. Den skjerpes fra uaktsomt drap til en siktelse som kan sammenlignes med forsettlig drap i Norge. De tre andre politifolkene som var til stede under pågripelsen av Floyd, siktes for medvirkning. Demonstranter og politimenn klemmer hverandre. Politimenn kneler. Siden 2016 har amerikanske idrettsstjerner demonstrert mot politivold og rasisme i USA under nasjonalsangen ved å gå ned på ett kne. For niende kveld på rad har tusenvis av demonstranter fylt gatene i amerikanske byer – fra New York på østkysten til Los Angeles på vestkysten. De fleste stedene har markeringene gått fredelig for seg. I Las Vegas er tre mistenkte høyreekstremister pågrepet i forbindelse med protestene. De er mistenkt for å mane til vold. Politireform diskuteres i en rekke delstater.

  • 4. juni

    Fra New York på østkysten til Los Angeles på vestkysten fortsetter amerikanere å fylle gatene. De fleste stedene går markeringene fredelig for seg. I Las Vegas er tre mistenkte høyreekstremister pågrepet i forbindelse med protestene. De er mistenkt for å mane til vold. I Minneapolis arrangeres minneseremoni for George Floyd. Pastor og borgerrettighetsforkjemper Al Sharpton sier i sin tale «Ta kneet bort fra nakkene våre!» Frustrasjonen øker da det kommer nye opplysninger om drapet på Ahmaud Arbery under et rettsmøte i Georgia. Den svarte 25-åringen var ikke et offer for politivold, men ble skutt og drept på en joggetur i februar. Påtaleansvarlig sier han regelrett ble «jaget, fanget og henrettet» av to hvite menn. De to skal ha kalt ham en «fucking nigger». I Buffalo i delstaten New York suspenderes to politifolk etter å ha dyttet en 75-åring i bakken under en demonstrasjon. Hendelsen ble filmet. 75-åringen er innlagt på sykehus. Tilstanden er alvorlig, men stabil.

  • 5. juni

    Fredelige demonstrasjoner fortsetter over store deler av USA. Stemningen er forsonende og i sterk kontrast med sinnet som kokte for en uke siden. President Trump deler et brev på twitter der demonstrantene som ble bortvist fra Lafayette Square omtales som terrorister. Brevet kritiserer uttalelsene til tidligere forsvarsminister Mattis. Uidentifiserte politistyrker vekker bekymring i hovedstaden. Presidenten har mobilisert uidentifiserte styrker i opprørsrustning i Washington D.C. opplyser avisen New York Times. Opposisjonen krever å få vite hvem de er. Plassen utenfor Det hvite hus, hvor demonstranter ble fjernet ved hjelp av gummikultur og tåregass, blir av borgermesteren i hovedstaden døpt om til Black Lives Matter Plaza. USAs president Donald Trump holder en tale om fremgangen i amerikansk økonomi. I talen trekker presidenten inn avdøde George Floyd og sier «Forhåpentligvis titter George ned og sier «det er noe stort som skjer i landet». Det er en stor dag for ham, det er en stor dag for alle. Det er en stor dag for alle sammen. Det er en stor, stor dag for likhet. Det er det grunnloven krever og det landet vårt handler om», sa presidenten. Uttalelsen vekker oppsikt. Demokratenes presidentkandidat Joe Biden kaller kommentaren «avskyelige». Politiet i Denver i Colorado og Seattle i Washington får midlertidig forbud mot å bruke tåregass, plastkuler og andre ikke-dødelige våpen under fredelige demonstrasjoner. I Minnesota blir det forbudt å benytte kvelertak og lignende under pågripelser. Politibetjenter blir pålagt å rapportere kolleger som bryter forbudet. Også i andre delstater vurderes lignende forbud, blant annet i New York.

  • 6. juni

    De to politibetjentene i Buffalo, New York, som ble filmet i det de dyttet til en 75 år gammel mann slik at han falt og skadet hodet, blir siktet for bruk av vold. Begge nekter straffskyld. 57 kolleger trekker seg fra den lokale beredskapsgruppen i protest. De mener kollegene bare gjorde det de hadde fått ordre om. Det amerikanske fotballforbundet NFL sier det var feil ikke å lytte til spillere som kjemper mot rasisme. I 2016 startet San Francisco 49ers-spilleren Colin Kaepernick å knele under avspillingen av den amerikanske nasjonalsangen, i protest mot forskjellsbehandlingen mellom svarte og hvite i USA. Klubbeiere og fotballforbundet tok avstand fra Kaepernick og andre spillere som støttet ham. I Raeford i Nord-Carolina, hvor George Floyd ble født, ble det holdt en privat minneseremoni. Guvernøren i delstaten beordret flagging på halv stang fra alle offentlige bygninger. I hovedstaden Washington, D.C. var det varslet en av de største demonstrasjonene på årtier. Det var på forhånd snakk om at mellom 100.000 og 200.000 ville slutte seg til protesten mot rasisme og politivold, men ifølge politiet deltok bare rundt 6000.

SISTE NYTT

Siste nytt