Demokratiet svekkes i Georgia

Unntakstilstanden i Georgia er nå opphevd etter sterkt press fra USA og EU, men situasjonen i dette fargerike fjellandet er langt fra normal.

Opprørspolitiet satt inn mot demonstranter i Tiblisi, Georgia
Foto: DAVID MDZINARISHVILI / REUTERS
Kommentar: Jahn Otto Johansen
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

For samtidig som president Mikhail Saakasjvili bøyde seg for presset utenfra, foretok han et nytt trekk som skulle styrke hans maktstilling.

Statsministeren ble skiftet ut og erstattet med en som er et enda lydigere redskap.

Mikhail Saakasjvili

President Mikhail Saakasjvili er ikke lenger Washingtons yndling.

Foto: STR / AFP

Og rettsapparatet kontrolleres stadig fra presidentkontoret.

Samtidig som unntakstilstanden ble opphevd ble det reist tiltale mot den tidligere forsvarsminister, Irakli Okrusjvili, for korrupsjon og hvitvasking av penger.

Den egentlige grunn til at han ble arrestert i oktober og først satt fri etter å ha stilt nesten 40 millioner norske kroner i garanti, var at han hadde vært for kritisk til sin tidligere sjef.

Okrusjvili rømte av frykt for sitt liv landet og befinner seg nå i sikkerhet i Tyskland. 

Ingen ytringsfrihet 

Samtidig er den uavhengige TV-kanalen Imedi fortsatt stum. Den ble stormet av tungt bevæpnet opprørspoliti som ødela mye av det tekniske utstyret og denget løs på journalistene.

Irakli Okrusjvili

Tidligere forsvarsminister Irakli Okrusjvili rømte landet landet etter å ha kritisert sin tidligere sjef.

Foto: PAWEL KOPCZYNSKI / REUTERS

Det er slikt man venter seg i Hviterussland og Russland, og ikke i et land som fremstiller seg som et demokrati og vil inn i både NATO og EU.

Angrepet på fjernsynstasjonen var det som fikk Washington til å reagere ekstra sterkt.

Viseutenriksminister Matthew Bryza ble sendt til Tbilisi, og han gjorde det klart at det over hodet ikke kunne bli noe NATO-medlemskap dersom Saakasjvili fortsatte å ture frem slik.

USA er heller ikke fornøyd med at det legges hindringer i veien for andre massemedier som radio og aviser. 

Washingtons yndling

Mikhail Saakasjvili har vært en meget populær mann i den amerikanske hovedstaden, med åpen adgang til talkshows og regjeringskontorer.

Statsminister Einar Gerhardsen

Avholdsmannen Einar Gerhardsen drakk georgierne under bordet.

Foto: Ørn E. Borgen, Scanpix

Han var seg sin popularitet så bevisst at han en gang sa at når han gjorde inntog i Kongressen, vakte han større oppsikt enn den amerikanske popdama Britney Spears.

Men nå viser seg at han slett ikke er den perfekte demokrat som amerikanerne trodde.

Scott Horton, som var lærer for Saakasjvili da denne studerte ved Columbia Law School, mente det var påfallende likheter mellom den georgiske og den russiske president når det gjaldt deres forhold til makten og til presidentembedet.

Saakasjvili har avslørt noen av de samme tendenser til maktbrynde og manglende respekt for annerledes tenkende som forgjengerne Eduard Sjervanadze og den sprut gale Zviad Gamskhhurdia, som var presidenter etter at Georgia ble selvstendig da Sovjetunionen gikk i oppløsning.

Saakasjvili er ikke lenger Washingtons ubetingede yndling. 

 

Nå viser det seg at Saakasjvili slett ikke er den perfekte demokrat som amerikanerne trodde.

Kritiske røster 

Georgiske politikere og mennesrettighetsforkjempere er ikke nådige i sin kritikk av Saakasjvili.

Salome Zourabisjvili, som tidligere var utenriksminister, sier til internasjonale medier at presidenten ikke vil dele makt med andre og at han ikke tåler kritikk.

Hans demokratiske image er bare en fasade, sier hun, i virkeligheten viser han bolsjevikiske tendenser.

Advokaten Tina Chasjeli, som representerer det liberale republikanske parti, uttaler til Der Spiegel at at Saakasjvili har isolert seg fullstendig og nå kjemper mot det ganske land.

Lederen for det sosialdemokratiske partiet, Schalwa Natelasjivili, og Frihetsbevegelsens Zotne Gamsatsjurdia er begge tiltalt for høyforræderi fordi de angivelig skal ha spionert for Russland.

Disse anklager er det få som tror på, og de to beskylder presidenten for å ta i bruk diktatoriske metoder. 

Russisk spill 

At Moskva ikke er begeistret for det provestlige regimet i Tbilsi er ingen hemmelighet.

Man skal være temmelig naiv for ikke å tro at russerne driver sitt eget spill, liksom de bruker sin innflytelse i Sør-Ossetia og Abkazia til å skape usikkerhet.

Abkazia, som har en stor russisk befolkning, har lenge vært løsrevet fra Georgia og beskyttes av såkalte fredsstyrker som i virkeligheten er et vern mot georgiske forsøk på å ta området tilbake.

Russerne har også sine folk i Sør-Ossetia, og det skal ha vært flere overflyvninger av russiske krigsfly. Russland har forpliktet til å legge ned sine aller siste baser i løpet av 2008. Det vil bety slutten på et russisk militært nærvær som går helt tilbake til 1800-tallet. Spørsmålet nå er om russerne holder sine løfter.

Strategisk viktig 

Georgia har lenge vært strategisk viktig for russerne på grunn av republikkens nærhet til arvefienden Tyrkia.

Under den kalde krigen var dette et kritisk grenseområde. Jeg husker hvordan vi dengang stod nede ved Svartehavet og kunne se lysene på tyrkisk side.

Mine georgiske venner sa dette var fiendeland og at det var meget risikabelt å bevege seg inn i grensesonen. Det var en ganske skummel atmosfære.

Men innenfor Georgia eller Grusia, som det heter på russisk, kunne vi bevege oss temmelig fritt uten Intourists og KGBs kontroll. Nå vi skulle ta toget fra Tbilisi til Moskva, ropte konduktøren: "Toget til utlandet avgår nå!".

Forskjellen mellom Georgia og Armenia 

I Armenia var det få eller ingen russiske tropper, men til gjengjeld betraktet armenerne russerne som sine beskyttere mot tyrkerne.

Både Armenia og Georgia er urgamle kristne stater. Men georgierne er venner av de islamske tyrkere, mens armenerne har et dårlig forhold til naboene.

Her ser vi altså at det ikke er religionen, men strategiske interesser som skaper fronter og allianser.

I dag går det en viktig oljeledning over georgisk territorium fra Kaspihavet til en tyrkisk havneby ved Middelhavet. Den er et viktig ledd i striden med Russland om olje- og gasstransporten fra Kaspihavet og fra områdene omkring.

Georgisk NATO-medlemskap omstridt 

Russerne irriterer seg svært over at Georgia søker medlemskap i NATO og at de vestlige land allerede forbereder dette.

En sympatisk representant fra Georgia var gjest under Den norske atlanterhavskomités Leangen-konferanse sist vinter. Han tok det for gitt at Georgia snart ble medlem av NATO.

Det vil i så fall være den fjerde tidligere sovjetrepublikk som går inn i NATO, i tillegg til de sentral- og østeurpeiske land som var medlemmer av Warzawapakten.

Putins Russland fremstiller dette som en fiendtlig "imperialistisk innsirkling av Russland" i tråd med den kalde krigens ordbruk. EU-medlemskap er noe mer spiselig for Moskva.

Rik og spennende kultur 

Georgia er ikke bare et strategisk viktig land. Det er også farverikt, med en storslagen natur og et folkeliv og kultur som gjør inntrykk på alle besøkende.

Det gjør også georgiernes gjestfrihet, som kan sette de besøkendes helse på en alvorlig prøve.

Georgierne er like ivrige begersvingere som de er sverdsvingere. De er praktfulle dansere og har en sang- og musikktradisjon som er både interessant og medrivende.

Deres kjærlighetspoesi hører med blant det fremste i verdenslitteraturen (oversatt og gjendiktet til norsk av Helena Krag og Åse Marie Næsse).

Da Gerhardsen drakk georgierne under bordet

I yngre dager, da min helse lot til å tåle det meste, hadde jeg ingen problemer med å følge de georgiske mat- og drikkeskikker. Vi holdt det ofte gående hele natten, og dagen derpå fikk jeg en innføring i hvordan man skulle unngå bakrus.

Da drakk vi saften av kålsalat og saltagurker, som i Russland, eller sur geitemelk. Og vi drakk svovelluktende mineralvann til vodkaen, ikke øl eller champagne som nå til dags.

Den nordmann georgierne aldri glemte, var avholdsmannen Einar Gerhardsen.

Da den norske statminister besøkte Georgia på 1950-tallet, hadde protokollen sørget for at han alltid fikk rikelig med saft i sitt store glass, og saften hadde samme farve som den georgiske vinen eller konjakken.

Gerhardsen skålte villig og drakk også utenom all skålingen. Vertskapet måtte jo følge opp. Til slutt lå mange av dem under bordet.

Einar Gerhardsen var i georgiernes øyne en verdig etterfølger til vikingene.

Les flere utenrikskommentarer her

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt