Demokratenes TV-debatt: Begynnelsen på slutten for Biden?

For Biden er det en klar fordel at de fleste amerikanske velgere ikke så den to timer lange debatten natt til i dag.

Han hadde egentlig ingen positive øyeblikk som vil bli husket for slagferdighet, innhold eller sterke følelser.

Men han hadde flere negative.

Plagsom fortid

Biden har vært aktiv på nasjonalt plan i amerikansk politikk siden 1973. Flere av konkurrentene og programlederne hentet fram mindre flatterende ting fra historien.

• Senator Kamala Harris minnet ham om at han hadde samarbeidet med tilhengere av raseskille om å motarbeide bussing av svarte skolebarn til skoler dominert av «hvite». Hun var en av dem. Biden svarte defensivt at han hadde vært imot at utdanningsdepartementet skulle beslutte bussing. Han mente det skulle være opp til delstatene å bestemme.

• En av programlederne utfordret Biden for hans støtte til Irak-krigen i 2003. Biden forsvarte seg med at daværende president George W. Bush misbrukte den støtten han fikk til å starte krigen. Bernie Sanders minnet om at han var med og ledet motstanden mot den krigen.

• Kongressrepresentant Eric Swalwell (38) minnet Biden (76) om at han på demokratenes landsmøte for 32 år siden uttalte at det var på tide å sende fakkelen videre. Biden smilte litt malplassert før han sa «jeg holder ennå den fakkelen».

Da alle skulle svare på hva de ville gjøre hvis de bare kunne utrette én ting som president, svarte Biden «slå Donald Trump». Det er å gi dem som snakker om alder bensin på bålet.

Slagferdig og trygg Harris

For mange er Kamala Harris en ganske ukjent politiker. Nattens debatt var et gjennombrudd, og det var ikke bare i duellen med Biden hun markerte seg.

• Hun distanserte seg fra tidligere president Obamas deportasjonspolitikk. Rundt 3 millioner papirløse innvandrere ble sendt ut i Obamaperioden. Fordi Biden var Obamas visepresident, lå det også en implisitt kritikk av ham i deportasjonssaken.

  

• Hun avbrøt to av de andre midt i et uinteressant ordkløyveri med «Amerika er ikke interessert i kamp om maten, de vil vite hvordan de skal skaffe mat til å sette på bordet».
• Dessuten var det bare Harris, i tillegg til Bernie Sanders, som klart sa ja til skattefinansiert helsevesen og nei til å beholde private helseforsikringer.

Med gårsdagens opptreden framstod Harris som den politikeren med størst mulighet til å kunne utfordre Trump i det store oppgjøret høsten 2020. Men det er elleve demokratiske debatter og mange nominasjonsvalg fram dit.

Dessuten er det et stort spørsmål om hun kan gjenerobre tilstrekkelig med hvite velgere uten collegutdannelse for demokratene. I 2016 var det mange tidligere demokrater i denne gruppen som stemte på Trump.

Samme, gamle Sanders

Senator Bernie Sanders er mannen som i 2016 klarte å flytte tyngdepunktet i Det demokratiske partiet til venstre. Fri collegeutdanning og sletting av studiegjeld, skatteskjerpelse for de rikeste og oppsplitting av store, dominerende foretak er blant hans hovedsaker.

I debatten i natt var han seg selv lik. Slett ikke dårlig, men heller ikke noe nytt.

Han ligger som fortsatt som nummer to på meningsmålingene, etter Biden. Men både Elizabeth Warren og Kamala Harris har nesten identiske standpunkt når det gjelder helsevesen og collegefinansiering. Da kan det bli vanskelig å holde den posisjonen.

• LES MER: Demokratene debatterer: Biden (76) og Sanders (77) under angrep

Blek Warren

Senator Elizabeth Warren hadde heller ingen store øyeblikk i den første debatten, der hun var den ledende av de ti kandidatene.

Warren ville ha tjent på om noen av de andre kandidatene hadde forsøkt å utfordre henne. Men det skjedde ikke, kanskje fordi hun er kjent for å være veldig skarp og sterk til å argumentere.

Blant de 20 debattantene i de to debattene var det bare to andre som egentlig utmerket seg.

Den ene var Julian Castro, tidligere minister for boliger og byutvikling under president Obama. Hans «gjennombrudd» kom i en intens ordduell, der han utfordret Beto O’Rourke fra Texas til å støtte avkriminalisering av flyktninger som krysser grensa fra Mexico til USA.

O’Rourke er uenig med Castro, men framsto som svak og fomlete.

Den andre var Cory Booker. Han snakket mest av alle under den første debatten. Booker hadde egentlig ikke noe enkeltstående «øyeblikk», men svarte godt og snakket varmt om hjertesakene våpenkontroll og kriminalreform.

Sakene som skiller

De to første debattene viser at det er disse sakene som skiller kandidatene:

• Skattefinansiert helsevesen versus en blanding av private forsikringer og offentlige ordninger for de svakeste som i dag.
• Skal college-utdanning være gratis for alle, eller bare for dem med lav og midlere inntekt. Flere kandidater mener staten ikke bør betale for college til rike amerikanere. Det er også uenighet om sletting av studiegjeld.
• Behandling av innvandrere. Et hovedspørsmål er om det er en straffbar forbrytelse i seg selv å krysse grensen.
• Hva eller hvem er USAs hovedutfordring, Kina, Russland, klima, atomvåpen eller Donald Trump?

Nye sjanser

Med mindre noen trekker seg eller faller under kravet om en prosent oppslutning på meningsmålingene, møtes de samme kandidatene til nye debatter 30. og 31. juli.

Fra september blir det vanskeligere å få være med. Kandidatene må ha minst to prosent oppslutning i fire meningsmålinger, og minst 130 000 givere, hvorav minst 400 i minst 20 delstater.

Biden må skjerpe seg

Joe Biden har lenge prioritert å framstå som Trumps naturlige utfordrer. Men skal han komme dit, må han skjerpe seg.

For det er mange debatter igjen, og det er de politisk interesserte, de som følger med på slike debatter, som stemmer i nominasjonsvalgene.

– My time is out, min tide er ute, sa Biden i nattens debatt, uten at programlederne hadde gitt ham beskjed om det.

Han må vise at det ikke er tilfelle i dypere forstand.

• LES OGSÅ: TV-debattene som kan krone eller knuse presidentkandidater