Det er ikke bare valg av president i dag - hele Representantenes hus og en tredel av Senatet står også til valg.
Barack Obama og hans parti Demokratene kan med full klaff sikre seg et solid flertall i begge Kogressens kamre.
Senatet
I dag har Demokratene 51 av 100 seter i Senatet, dersom to uavhengige Senatorer, som begge er tidligere demokrater, regnes med. Den ene av disse to er Joe Lieberman, som i valgkampen har vært en nær alliert av Republikanernes presidentkandidat, John McCain.
For å unngå at mindretallet, altså de republikanske senatorene slik forholdet nå er, kan blokkere lovforslag med såkalt filibustertaktikk - at senatorene snakker så lenge at forslaget aldri kommer opp til avstemning - må 60 av senatorene være demokrater. De trenger altså ni seter til.
Fem av disse nye setene er ganske sikre: Alaska, Colorado, New Hampshire, New Mexico og Virginia. I tillegg ligger Demokratene godt an i North Carolina og Oregon, mens de i Minnesota har kommet sterkt i det siste.
Helt på vippen er senator-plassene i Georgia, Kentucky, Maine og Mississippi. Vinner Demokratene de ganske sikre setene og setene der de ligger godt an, trenger de bare at én av vippe-plassene går til en demokrat for å få et filibustersikkert flertall.
Representantenes hus
Representantenes hus har 435 seter, som - ulikt Senatet, der hver delstat får to representanter - fordeles etter folketallet i hver delstat. Også her forventes det en økning i plasser til Demokratene.
Det forrige valget til Representantenes hus ble holdt 7. november 2006. Etter valget ble fordelingen 233 demokrater og 202 republikanere.
Et suppleringsvalg tidligere i år ga til slutt fordelingen 235 demokrater og 199 republikanere, samt et vakant (demokratisk) sete.
