Republikanerne vinner «huset» men klarer ikke Senatet

Republikanerne ligger nå an til å kapre minst 52 seter mer enn ved valget i 2008. Det betyr at de gjenvinner Representantenes hus og får flertallskontroll. Ifølge CNN sine prognoser ligger Republikanerne an til å få 233 seter i huset, mens Demokratene får rundt 180.

Tallene er ikke offisielt bekreftet, men trenden er nå så tydelig at alle regner med at «huset» er vunnet. Republikanerne trengte 39 «nye» seter, og ligger altså an til å passere dette med god margin.

Demokratene taper stort - og det i alle deler av landet. Det har nærmest vært et ras enkelte steder, i likhet med hva Republikanerne opplevde ved valget for to år siden.

Beholder Senatet

Når det gjelder Senatet, er det klart at Demokratene etter alt å dømme makter å beholde kontrollen over dette viktige kammeret.

Republikanerne må vinne 10 seter ekstra fra dagens 41, for å erobre flertallet i Senatet. 37 av Senatets 100 senatorer har vært på valg.

Fordi visepresident Joe Biden formelt er lederen av Senatet og har dobbeltstemme, trenger opposisjonspartiet 51 seter.

Da Demokratene klarte å beholde California, ble løpet regnet som kjørt.

Republikanerne ligger an til å få totalt 47 senatsseter, Demokratene 51- inkludert de som ikke har vært på valg i år. I tillegg er det to uavhengige som stemmer sammen med Demokratene.

Obama gratulerte motstanderen

Like før klokken seks norsk tid ringte president Barack Obama til lederen for Republikanerne i Representantenes hus John Boehner.

Han gratulerte motstanderen med seieren. Ifølge informerte kilder hadde de en kort, men høflig og hyggelig samtale.

Obama skal ha sagt at han ønsker å finne måter å samarbeide på. Det samme gjentok han overfor minoritetslederen i Senatet, Mitch McConnell.

Første stikk

Like etter midnatt norsk tid var det klart at Rand Paul påførte Demokratene det første av mange tap. Paul vant senatssetet i Kentucky som har vært besatt av en republikaner, men som Demokratene håpet å overta.

Paul er sønn av den republikanske kongressmannen Ron Paul fra Texas, og ble kjent for sine ekstreme syn på frihet under farens presidentkampanje i 2008.

Det tok ikke lang tid etter at Paul stilte til senatorvalget før tidligere visepresidentkandidat og Tea Party-frontfigur, Sarah Palin gav han sin støtte.

– Jeg har et klart og tydelig budskap - vi kommer for å ta den amerikanske myndigheten tilbake, sa Paul i sin seierstale.

Paul krever at regjeringen får ned det enorme underskuddet på budsjettet, reduserer statsgjelden og ikke minst det store offentlige pengebruket. Milliarder av dollar har vært brukt i statlige redningsoperasjoner under den økonomiske krisen.

Dette er Paul - og et flertall av velgerne i mot.

– Hvorfor skal vi ha krav på å balansere vårt budsjett og ikke dem, sa Paul til stor jubel.

Overfor CNN utelukket ikke den nye senatoren at Tea Party-kandidatene som nå kommer inn, kan komme til å danne en egen gruppe i Kongressen og ikke bare skli rett inn i det republikanske partiet.

– Vi skal i hvert fall ha et møte, slo Paul fast.

• Les: Derfor teller hver stemme

Holdt Bidens sete

En som ikke får være med der, er Christine O'Donnell. Hun tapte kampen i Delaware mot demokraten Christopher Coon.

Dette er visepresident Joe Bidens gamle sete, et sete han holdt gjennom 36 år for Demokratene, og det ville vært et stort symbolsk tap hvis en Tea Party-kandidat hadde tatt dette.

O'Donnell, som Palin også stilte seg bak, har vært kanskje den mest kontroversielle kandidaten. Kritikere har hevdet at hennes manglende kunnskaper, som har vist seg gjennom valgkampen, er en hån mot amerikansk politikk.

Det republikanske partiet har gjort sitt beste for å distansere seg fra henne, og datteren til senator John McCain har betegnet henne som sprø.

O'Donnell har måtte benekte at hun er en heks, etter å ha flørtet med heksekunst i yngre dager.

Sjanseløs mot stigende stjerne

I Florida sikret Marco Rubio, som også er en Tea Party-kandidat, en knusende seier over delstatens republikanske guvernør Charlie Christ, som stilte som uavhengig.

Demokratenes kandidat, som ekspresident Bill Clinton forsøkte å få ut av konkurransen for å sikre Christ seieren, var sjanseløs. Rubio vant med over 50 prosent av stemmene, Christ fikk rundt 30 prosent.

Rubio, som har foreldre som kom fra Cuba, trekkes frem som et stigende stjerne for Republikanerne, tross sitt Tea Party-ståsted.

Republikanerne tok også et svært viktig stikk i Arkansas, ekspresident Bill Clintons gamle stat. Her seiret John Boozman over Demokratenes sittende senator Blanche Lincoln.

Tok Obamas gamle sete

I Indiana vant, som ventet, republikanske Dan Coats en enkel seier og tok tilbake sitt gamle sete som Demokratene erobret i sitt valgskred for to år siden. Nå var det «pay back time».

Det var også en fjær i hatten for Republikanerne at de makte å vinne president Barack Obamas gamle senatssete fra Illinois.

Også i North-Dakota klarte å den sittende guvernøren, republikanske John Hoeven, å erobre setet som Demokratene hittil har holdt.

Det samme hendte i Wisconsin, hvor nykommeren Ron Johnson sikret seg setet til demokraten Russ Feingold. Feingold har tidligere blitt gjenvalgt til tre ganger.

Nå må han bli igjen i Wisconsin mens Johnson setter kursen for hovedstaden.

Vant i West Virginia

Også Pennsylvania, som veksler mellom å stemme republikansk og demokratisk, endte republikansk i år.

Joe Sestak klarte selv ikke med massiv støtte fra presidenten og visepresidenten å dra i land seieren der.

Demokratene på sin side klarte å sikre seg en viktig seier ved at den demokratiske guvernøren Joe Manchin dro i land seieren i West Virginia, et sete Demokratene nær sagt måtte holde.

Manchin har i valgkampen distansert seg fra Obama, blant annet har han bedt Obama legge den nye klimaloven til side og han er også imot helsereformen.

Et lettelsens sukk

I California sikret den liberale demokraten Barbra Boxer seg gjenvalg. Boxer har vært delstatens mest populære politiker i flere år.

I år har hun overraskende fått konkurranse med tidligere Hewitt-Packard-sjef Carly Fiorina på meningsmålingene.

Også en rekke andre demokratiske kandidater - ikke uventet på østkysten - klarte å holde på senatssetene sine for partiet.

Den største demokratiske skuddpremien over dem alle, Demokratenes senatsleder Harry Reid, klarte til slutt å vinne over Tea Party-kandidaten Sharron Angle i Nevada.

Det var svært jevnt lenge, men så dro Reid fra på slutten av opptellingen.

Det var nok ikke bare Reid som trakk et lettelsens sukk, det gjorde man trolig også på Det ovale kontor. For hadde Reid falt, hadde nederlaget vært fullkomment.

Upopulær

Nancy Pelosi, som har vært leder av Representantenes hus, kom også inn igjen.

Hun er nå en av landets mest upopulære politikere. Hennes effektive arbeidsmåte i Kongressen har møtt kritikk, og hun fremstår som den fremste eksponenten for den upopulære politikken, sammen med presidenten selv.

En annen sentral demokrat som sikret seg gjenvalg, er veteranen Barney Frank, som regnes som en av de mest liberale politikerne i Kongressen og Tea Party-bevegelsens opponent.

Frank var komitéleder i den mektige finanskomiteen i Representantenes hus, og har vært svært sentral i utformingen av de ulike økonomiske redningspakkene, som Tea Party-bevegelsen og mange av de nye senatorene er imot.

Frank, som har vært kongresspolitiker i tre tiår, stod derfor laglig til for hugg og møtte sterk konkurranse fra nok en te-aktivist.

Andre av hans partifeller var ikke like heldig. Til felles har de at de har stått last og brast med helsereformen og den økonomiske politikken til regjeringen de to siste årene.

Nå får de sparken av velgerne.

Ikke fornøyd

Men valgdagsmålingene gir imidlertid klar beskjed til politikere fra begge partier. De er ikke fornøyd med innsatsen til noen av dem.

Demokratene gjør et hårfint bedre inntrykk hos velgerne enn Republikanerne.

Velgerne sier også at den nåværende regjeringen ikke er å klandre for den økonomiske krisen.

Men politikkens tyngdelover gjør likevel at presidenten og regjeringen får ansvaret for den begredelig ståa. Det betyr tap.