NRK Meny
Normal

Saken i krigsforbryterdomstolen vil ikke falle i god jord for Kenyatta

Det holdt, men bare så vidt, for Uhuru Kenyatta å bli valgt til Kenyas fjerde president etter at den østafrikanske nasjonen fikk sin uavhengighet for snart 50 år siden.

Kenya Election Uhuru Kenyatta, Margaret Wanjiru Gakuo

Valgvinner Uhuru Kenyatta avgir sin stemme sammen med Margaret Wanjiru Gakuo. I juli må han svare for anklager om forbrytelser mot menneskeheten.

Foto: Ben Curtis / Ap

Analyse av Lars Sigurd Sunnanå

Han trengte over 50 prosent av stemmene for å gå seirende ut av denne første valgrunden. Hvis ikke ville det bli en ny omgang i april mot taperen i presidentvalget, statsminister Raila Odinga.

Kenyatta halte det i land med 50,03 prosent – et tall som vil bli stående i landets moderne historie.

Han kom i mål over den avgjørende 50-prosentgrensen med 4109 stemmer. Av totalt mer enn 12 millioner som ble avgitt under valget 4. mars.

Men nå melder en ny kamp seg for den 51 år gamle presidenten, som er sønn av Kenyas første president og landsfader, Jomo Kenyatta, og en av landets aller rikeste menn.

Skal ha finansiert blodig vold

9. juli er han innkalt til Haag i Nederland. Der har den internasjonale straffedomstolen tiltalt både ham og hans visepresidentkandidat William Ruto for forbrytelser mot menneskeheten.

Begge skal ha vært med på å organisere og finansiere den blodige volden som nesten førte til full borgerkrig i Kenya etter det forrige presidentvalget for fem år siden.

Mer enn 1200 mennesker ble da drept, 3000 såret og nærmere 600 000 drevet fra hjemmene sine i etniske oppgjør. Landet var på randen av full borgerkrig før det lyktes internasjonale fredsmeglere med FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan i spissen å få til en politisk løsning som fikk slutt på volden.

(Artikkelen fortsetter)

Feirer valgseier i Nairobi

Tilhengere av Kenyatta feirer valgseier i Nairobi.

Foto: Jerome Delay / Ap

Skaper en delikat situasjon

At Kenyatta må stille i tiltaleboksen i Haag og risikere livsvarig fengsel, skaper ikke bare en delikat situasjon for nasjonen som har valgt ham.

Den blir minst like krevende for domstolen og det internasjonale samfunnet. Det hersker liten tvil om at land som USA og Storbritannia helst hadde sett at det var Raila Odinga som hadde vunnet presidentvalget.

”Choices have consequences” – valg har konsekvenser – sa Barack Obamas fremste Afrika-diplomat, Johnnie Carson, et par uker før kenyanerne gikk til urnene sist mandag.

Fra britisk side er det antydet at offisiell kontakt med Kenyatta bare vil skje når det er helt nødvendig.

Både Washington og London kan komme til å se med nye øyne på utviklingshjelp og videreføring av dagens bistand til Kenya. USA er den største bidragsyteren. I 2011 mottok Nairobi nesten 500 millioner dollar – oppunder tre milliarder kroner – i amerikansk hjelp, det aller meste til forskjellige helseprosjekter.

På den annen side er Kenya viktig for USA, ikke minst i kampen mot den islamistiske opprørsbevegelsen Al-Shabab i Somalia og tilsvarende, ytterliggående al-Qaeda-grupper i nord- og Vest-Afrika.

Også i bekjempelsen av pirater i Det indiske hav har Washington og Nairobi felles interesser. Så det er ikke gitt at forholdet mellom Kenya og USA blir særlig skadelidende etter at Kenyatta avgir eden som president senere i denne måneden.

Vil ikke falle i god jord

Her i Nairobi summer nå ryktene og spekulasjonene om hva den nyvalgte presidenten vil gjøre når 9. juli nærmer seg.

Vil han i det hele tatt dra til Haag? Og hva vil domstolen gjøre om han trosser innkallingen?

Jobben som statsoverhode i Kenya er ikke seremoniell. Kenyatta blir regjeringssjef når han er innsatt. Landet kan vanskelig styres fra tiltaleboksen i Nederland. Der vil straffesaken mot ham og visepresident Ruto ta år og dag før en dom foreligger.

Før den kongolesiske krigsherren Thomas Lubanga ble dømt i Haag, gikk det seks år.

Flere observatører tror at Kenyatta vil bli værende i Kenya og heller tilby seg å delta under rettsforhandlingene via videokontakt med jevne mellomrom. Om det er akseptabelt for domstolen, gjenstår i tilfelle å se.

Uansett kommer straffesaken mot ham ikke til å falle i god jord blant hans tilhengere i Kenya. Mange ser med stor skepsis på domstolen i Haag, som de mener har en tendens til å straffeforfølge afrikanere fremfor krigsforbrytere fra andre kontinenter.

Uhuru Kenyatta på et bønnemøte

Uhuru Kenyatta på et bønnemøte.

Foto: Khalil Senosi / Ap



Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt