Det var en tydelig mer opplagt president som var til stede under nattens debatt i Hempstead utenfor New York, og da Mitt Romney forsøkte seg på en spansk en, rant det nesten over for Barack Obama.
Den økonomiske situasjonen i USA var et naturlig tema og mange av spørsmålene fra salen handlet om hvordan landets økonomi kunne bedres i løpet av den neste presidentperioden, med ett unntak: Angrepene i Benghazi.
Da fire amerikanske diplomater ble drept i Benghazi i Libya den 11. september trodde mange at det var en reaksjon på en Muhammed-spottende film, også den amerikanske regjeringen.
- Les:
– Det første jeg gjorde var å finne ut hva som skjedde uansett hva. For vi skal finne dem som gjorde dette og stille dem til ansvar, lovet Obama nok en gang under debatten.
- Les:
– Vi kan takle dårlige nyheter
Men i åtte dager mente amerikanske myndigheter at angrepet på konsulatet i Benghazi ikke var en terrorhandling, så snudde de. Noe Republikanerne ikke har latt gå upåaktede hen.
Video: – Vi ville vekket Bush midt på natten, sier Bush sin tidligere sikkerhetsminister.
– Det ville aldri skjedd med president Bush, sier hans tidligere innenrikssikkerhetsminister, Tom Ridge til NRK.
– Enten de ikke visste eller visste, men valgte ikke å fortelle det til amerikanske folket, så er det uansett ikke en slik president USA vil ha. Vi kan takle både gode og dårlige nyheter. Og vi vil ha en president som kan fortelle oss det, sier Ridge, før han fortsetter.
– Vi ville vekket Bush klokken fire om morgen hvis vi mente det var viktig. Vi vil ha en president som er ærlig og som forteller oss hvordan ting henger sammen.
Måtte skille de to
Romney benyttet seg av dette poenget i debatten og utfordret Obama på at regjeringen brukte så lang tid på å fortelle det amerikanske folket hva som egentlig skjedde.
– Vi kan spørre oss hvorfor vi ikke fikk vite at dette var et terrorangrep med en gang. Jeg synes Obamas handling i dagene etter er kritikkverdig. Han reist rundt på debattmøter og prioriterte ikke å finne ut hva som egentlig skjedde i Benghazi, forsøkte en offensiv Romney seg på, og fikk umiddelbar svar på tiltale.
– Jeg kalte dette et terrorangrep dagen etter og lovet det amerikanske folk at de som stod bak dette skal bli stilt ansvarlig for det, svarte Obama, noe som utløste et munnhuggeri mellom de to.
– Du sa det var et terrorangrep og ikke følgene av en spontan demonstrasjon? Er det du sier? undret Romney.
– Jeg spør, for å ha det korrekt for ettertiden, da det tok presidenten 14 dager før han kalte angrepet for et terrorangrep, fortsatte han.
Til slutt måtte debattlederen, Candy Crawley, bryte inn og gi Obama rett i hans påstand.
– Han gjorde faktisk det», sa hun til Romney og gjentok at Obama kalte Benghazi «et terrorangrep».
– Les utskriftene», supplerte presidenten til publikums store forlystelse.
– Enhver som forsøker å slå politisk mynt på at fire amerikanere ble drept er uhørt. Spesielt når man sender ut pressemelding med anklager før vi i det hele tatt ante om noen var drept, sa Obama med klar adresse til Romneys forsøk på sverte presidenten dagen da angrepet fant sted.
– Det er ikke slik jeg opptrer som president, og det er ikke slik en øverstkommanderende opptrer, spesielt ikke i det begivenhetene pågår og våre diplomater er truet, sa Obama.
Hva ble sagt og ikke sagt?
Siden har diskusjonen gått. Gav Crawley uriktig Obama medhold? Og når ble ordet terrorangrep nevnt av Obama?
Pressekonferansen presidenten holdt sammen med utenriksminister Hillary Clinton dagen etter angrepet i Benghazi, er gjennomgransket.
Og det er på det rene at ordet terrorangrep ble nevnt, men kanskje ikke i sammenhengen som Romney mente å peke på.
– Intet terrorangrep vil noen gang kunne rive denne store nasjonen fra hverandre eller få endret verdiene som vi står for, sa Obama under pressekonferansen i Rosehagen utenfor Det hvite hus.
Republikanerne mener presidenten og regjeringen nektet å beskrive angrepet som terror, i frykt for å gi seg selv riper i lakken når det gjelder nasjonal sikkerhet, hvor Obama og regjeringen har opparbeidet seg stor troverdighet.
Demokratene på sin side hevder at deres beskrivelser har vært i tråd med etterretningsinformasjonen de til enhver tid har fått.
Candy Crawley gav Romney medhold i at enkelte representanter for Obamas administrasjon i opptil to uker holdt på at angrepet skyldes at ekstremister hadde utnyttet en demonstrasjon mot Muhammed-filmen.
En av dem var FN-ambassadør Susan Rice.
Vant debatten
Rett etter debatten spurte CBS 500 velgere som ikke ennå hadde bestemt seg om hvem de synes var best, og i motsetning til forrige debatt, svarte flest at Obama vant denne runden.
37 prosent holdt en knapp på Obama, mens 30 prosent mente hans motdebattant Romney vant.
I CNN sin måling var tallene klarere. 46 prosent trakk frem Obama som vinneren, mens 39 prosent holdt Romney som en vinner.
– Obama har klart å komme på offensiven igjen. Det later til at presidenten har brukt mer tid på å forberede seg enn han gjorde til den første debatten, hvor han gjorde en sørgelig figur, sier professor i retorikk ved Universitetet i Bergen, Jens Kjeldsen, til NTB.
Trakk frem økonomien
Presidenten trivdes åpenbart med debattformen der de to svarte på spørsmål fra spesielt utvalgte velgere som ikke hadde bestemt seg på Hofstra-universitetet i New York.
Begge beveget seg fritt rundt på et rødt teppe og snakket direkte til velgerne, og temperaturen var høy.
Romney scoret på å anklage Obama for å ha styrt over en økonomi som har stagnert og ikke tatt av igjen etter fire år, og scoret klart ved å si at vi ikke trenger å finne oss i det lenger.
– Middelklassen er knust i de siste fire årene, og det har vært altfor få jobber, sa han.
– Jeg vet hva det tar å skape gode jobber og sikre at dere får de mulighetene dere fortjener, sa Romney videre.
Han spådde også at USA med sitt enorme og stadig voksende underskudd og statsgjeld er i ferd med å gå samme vei som Hellas.
– Da Obama tiltrådte, var gjelda 10.000 milliarder dollar. Nå er den på 16.000 milliarder. Blir han gjenvalgt, kommer den opp i 23.000 milliarder, sa han.
Men Obama svarte kjapt på angrepene fra Romney og anklaget ham flere ganger for å framstille hans politikk galt. Før han trakk frem hans redningsaksjon overfor amerikansk bilindustri, og hvordan Romney mest sannsynlig bare ville latt den dø en stille død.
– Det guvernør Romney sier, er bare ikke sant. Han ville la den gå konkurs uten å gi den mulighet til å fortsette sin virksomhet, sa han.
Om en uke er det klart for den siste presidentdebatten, og da er det utenrikspolitikk som står på programmet.
Se hele debatten.
