Om man blir helgen eller krigsforbryter avhenger ofte av hvem som vinner. Det er det bare ytringsfriheten som kan gjøre noe med.
Ubehagelig
Kulturnytt rapporterte denne uka om Riddergruppa Flammenes Orden som møtte motstand mot å snakke om korstogene under Olavfestdagene i Trondheim. En prest, nestleder i mellomkirkelig råd, sier det er en vanskelig del av historien. Det bør gjøres skikkelig, og av fagfolk, sier hun. Ytringsfrihet er ikke enkelt, og ikke alltid behagelig.
En vanskelig del av historien, sier presten som ikke ville la Riddergruppas Flammenes Orden ta saken opp under Olavfestdagene i Trondheim. Det var den arabiske verden som vant den krigen. Men jeg må si med forfatteren Amin Maalouf at det mest interessante er hvordan muslimenes holdning er preget av erfaringene fra korstogene.
Tapt ære
Nå viser episoden under Olavsdagene i Trondheim denne uka at det kanskje er en viss symmetri her: begge parter mistet noe av sin ære. Korstogene er det ikke enkelt å snakke om, selv ikke ni hundre år etter.
Det var i 1099 at korsfarerer-ridderne inntok Jerusalem første gang. På veien fra Sør-Frankrike, hvor korstogene oppsto, fikk de sitt rykte, som fortalt av kronikøren Usama Ibn Munqidh:
- Alle som kjenner til frankerne betakter dem som villdyr som er overlegnme hva mot og kampiver angår, men som ellers er underlegne på alle andre områder, på samme måte som dyrene er våre overmenn hva styrke og raseri angår.
Frykt og forakt fulgte i korsriddernes far.
Blodig møte
Jerusalem er muslimenes tredje hellige by, fordi – i følge tradisjonen – det var dit Gud førte profeten for at han skulle møte Jesus og Moses. De kalte byen Al Quod, det hellige sted, symbolet på det uavbrutte, guddommelige budskap. Da byen ble angrepet samlet de seg i Al Aqsa-moskeen. Der drepte ridderne sytti tusen muslimer. Drapene fortsatte en uke byens gater. Deretter plyndret de byen helt.
Korsfarerne sparte heller ikke sine mer orientalske trosfeller. grekere, georgere, armenere og koptere ble jagd ut av gravkirken. De torturerte dem for at de skulle fortelle hvor de gjemte Kristi sanne kors. Korsfarerne tok deretter korset, og delte det opp i fliser som de solgte dyrt til rike kirker i vesten da de kom hjem igjen.
Den rødhårete og 33 år gamle engelske kongen Rikard Løvehjerte kommer hundre år senere med tjuefem galeier med krigere og utstyr, som en del av et større korstog. Da er det kurderen Saladin som regjererer i Jerusalem. Rikard Løvehjerte har stor respekt for ham, og vil gjerne bli kjent med korsfarernes mest berømte motstander. Saladin svarte ham:
- Konger møtes ikke for annet enn å slutte enighet, for det høver seg ikke å gå til krig når man er blitt kjent med hverandre og har spist sammen.
Rikard Løvehjerte fikk ikke tak i korset han var på jakt etter, og takk for det, og han ble tatt til fange for krigsforbrytelser da han kom tilbake.
Korstog er alltid vanskelige saker.
Av Per Olav Reinton
P2s lørdagskommentar 4. august 2001