Mens noen er opptatt av å få flest mulige følgere og likerklikk på Facebook og Instagram, foretrekker andre å ha full kontroll over hvem som kan se bildene de deler.
Nettstedenes personverninnstillinger gjør at du kan stenge kontoen din for uvedkommende, slik at bare de du aksepterer som venner kan bla seg gjennom innholdet ditt.
Innebygd i nettleseren
Nettstedet Buzzfeed forteller at man, kun ved hjelp av en nettleser, kan finne en åpen direktelenke til et bilde eller en historie.
NETTLESER: Ved hjelp av en vanlig nettleser kan man finne den eksakte adressen til bildene som folk deler på Instagram og Facebook.
Foto: SkjermdumpDenne lenken kan åpnes av personer som ikke trenger å ha brukerkonto på Facebook eller Instagram, eller som ikke er venner med personen som eier den private kontoen.
Det forutsetter riktignok at den som henter ut direktelenken er venner med vedkommende.
- Les:
Ved hjelp av de innebygde utviklerverktøyene i nettlesere som Chrome og Firefox, og med basiskunnskaper om web-programmering, kan man i løpet av få sekunder finne lenken til en høyoppløselig versjon av et bilde eller en video som man kan spre videre, eller laste ned.
NRK har ved selvsyn erfart at dette lar seg gjennomføre i praksis.
Slettet, men ikke slettet
Historier som publiseres på Instagram og Facebook forsvinner tilsynelatende etter 24 timer, men ifølge Buzzfeed lykkes de også med å hente ut videoer fra flere dager gamle historier.
De skal i tillegg ha klart å hente opp bilder som brukeren hadde slettet fra kontoen sin.
- Les:
En talsperson for Facebook avdramatiserer Buzzfeeds avsløringer.
– Metoden som beskrives her kan sammenlignes med å ta en skjermdump av en venns bilde på Instagram og Facebook og dele det med andre. Den gir ikke uvedkommende tilgang til en persons private konto.
Omdømmeknekk
Facebook, som eier Instagram, har de senere årene hatt en rekke saker på seg hvor selskapets omhandling av personopplysninger har vært tema.
I fjor vinter ble det kjent at brukerinformasjonen til 87 millioner brukere var delt med selskapet Cambridge Analytica. Selskapet brukte informasjonen til å utvikle programvare som kunne forutsi og påvirke velgernes valg under presidentvalget i USA.
I EU-parlamentet la Facebook-sjefen seg flat, da han møtte til høring om skandalen.
– I løpet av de siste par årene er det også blitt klart at vi ikke har gjort nok for å forhindre at disse verktøyene også brukes på skadelige måter. Det gjelder falske nyheter, utenlandsk innblanding i valg og utvikleres misbruk av personopplysninger. Vi har ikke sett bredt nok på vårt ansvar. Det var et feiltrinn, og jeg er lei meg for dette, sa Mark Zuckerberg.
I vinter tilbrakte Facebooks norgessjef, Rune Paulseth, en helg i en iglo i Oslo sentrum for å svare på spørsmål fra brukerne om selskapets forhold til personvern.
– Fjoråret ga omdømmet vårt en knekk. Slik går det når folk ikke opplever at de kan ha tillit til oss. Dette er starten på at vi ønsker å bruke mer tid og ressurser på å være tilgjengelige, sa Paulseth til NRK i februar i år.
