NRK Meny
Normal

– De skjøt for å drepe

– Dere skåner ikke våre barn, hvorfor skal vi skåne deres? spurte angriperne. Se, hør og les de dramatiske historiene fra Westgate kjøpesenter.

Familie forteller om dramaet

Se video: Familie forteller om dramaet

Seema Manji var sammen med mannen Aleem og datteren Kalem på kjøpesenteret da angrepet startet. De hjalp til med å arrangere en kokkekonkurranse for barn.

De trodde først det foregikk et ran, men forsto at det var noe langt mer alvorlig da et par av terroristene skjøt mot dem. Mannen hennes ble skadd i øyet av en granat.

– Vi ba dem la barna være, men de svarte «dere skånte ikke våre barn, hvorfor skal vi skåne deres?» Så begynte han og en til å skyte, de skjøt ikke for å skremme, de skjøt for å drepe. De siktet lavt, mot folk som huket seg ned. De skjøt mot gassbeholdere og kulene gikk gjennom alt.

Aleem Manji forteller at en av terroristene spurte om hun var muslim og lot henne få gå da hun svarte bekreftende på det.

– Men det var muslimer rundt meg som ble drept, en av dem var gravid i sjuende måned. Dette er ikke islam. De som gjorde dette representerer ikke oss, sier hun.

– «Du er skutt, du er skutt!»

Sonia Hanspaul Vijen forteller til BBC at hun og mannen var på vei inn i matbutikken i senteret da skytingen begynte.

– Vi løp mot bakeriet og hundrevis av andre gjorde det samme. Det ble trengsel, alle hadde panikk og løp rundt og lette etter et sted å gjemme seg. Jeg husker jeg ropte til en kvinne «du er skutt, du er skutt» for når man er i sjokk er det ikke alltid man forstår at man er skadd.

Hun forteller at hun og mannen gjemte seg bak en trillebår.

– Andre gjemte seg bak hyller. Vi visste alle at de (angriperne, journ.anm.) kunne komme etter oss når som helst.

De ansatte i butikken åpnet dørene til en baktrapp og alle skyndte seg ut i den.

– Det var blod overalt

– Vi var 80–90 stykker. Det var mørkt og trangt og ingen luft der. Ikke lys og ikke vann. Vi forsøkte å være så stille som mulig slik at de ikke skulle høre oss.

Sonia Hanspaul Vijen sier de var der i rundt en og en halv time. Hun er farmasøyt og bestemte seg etter hvert for å forlate baktrappen for å hjelpe til.

– I første etasje lå det en indisk kvinne som var stygt skadd av en granat. Mannen hennes og jeg forøkte å roe henne ned. Vi bandasjerte henne, det var blod overalt.

Etter hvert kom det noen som fortalte at det sto en ambulanse utenfor.

– Vi bar den skadde, vi hadde ingen til å passe på oss. Da vi kom til utgangsdøren i underetasjen sto det en mann i sivile klær med våpen som skjøt for å gi oss fritt lende. Vi løp ut. Vi løp som vi aldri har løpt før. Jeg så andre som viftet med hendene og ga tegn til at vi skulle løpe så fort vi kunne. Jeg ba ektemannen bli med den skadde kona si til sykehuset, jeg var redd de skulle miste hverandre.

Bendita Malakia skildrer opplevelsen

Bendita Malakia skildrer opplevelsen

Bendita Malaki forteller at hun satt og spiste da angrepet startet. Hun gjemte seg i noen timer og er glad for å være trygt tilbake i USA nå.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt