Syrias redningsmenn: – Jeg har sett ting jeg aldri vil glemme

– Sentralen, sentralen. Hører dere meg?

Yasser Nini har akkurat satt seg i bilen som kjører av gårde i full fart. Det har kommet meldinger om overlevende i ruinene.

– Det er mulig en jente og kvinne sitter fast i ruinene i Jalantous-gata, sier Yasser i walkietalkien.

NRKs team er i Jinderes, en opprørskontrollert by utenfor Syrias nest største by Aleppo.

Her har De hvite hjelmene jobbet døgnet rundt for å redde folk ut av ruinene.

Yasser hopper ut av bilen og styrter bort til kollegene. De er i gang med å grave gjennom en stor ruinhaug. Ikke med gravemaskin, men med en enkel hakke og hendene sine.

– Hører dere noe under der, spør Yasser.

– Nei, men lokale sa at det er to personer under her.

Yasser kaller inn forsterkninger.

– Sentralen, sentralen vi trenger en gravemaskin og utstyr.

Mangler utstyr

Gravemaskin finnes ikke i området, får han beskjed om. Men en bil ankommer med en elektrisk sag på lasteplanet.

Yasser skjærer gjennom flere bøyde armeringsstenger. Redningsarbeiderne graver enda dypere inn i ruinhaugen.

– Er det noen der? Hører dere oss? Det er De hvite hjelmene, roper Yasser inn i åpningen han har gravd ut.

Redningsarbeiderne ber folk være stille. De lytter. Men får ingen respons.

Etter en times tid konstateres det at menneskene under den sammenraste bygningen sannsynligvis ikke har overlevd.

Yasser tar av seg den hvite hjelmen og de runde brillene. Han tar seg til det støvete ansiktet og puster tungt ut.

– Det er så tungt å vite at vi kunne ha reddet folk fra ruinene bare vi hadde hatt nok folk og riktig utstyr. Jeg har flere ganger hørt folk rope om hjelp under betongmassene uten at vi har klart å gjøre noe.

Slik har dagene vært for Yasser og de 3300 redningsarbeiderne i de hvite hjelmene – helt siden jordskjelvet traff for snart en uke siden.

Til sammenligning er mer enn 50.000 redningsarbeidere, soldater og politifolk i sving i nabolandet Tyrkia. I tillegg er redningsteam fra minst 30 land ankommet Tyrkia med topp moderne søkeutstyr.

Yasser markerer området rundt ruinene med en sprayboks for å vise at de er gjennomsøkt. Deretter kjører de av gårde til neste ruinhaug.

Tok på seg hjelmen

Mennene – og enkelte kvinner – i de hvite hjelmene har lang og dyrekjøpt erfaring med å grave seg gjennom ruiner.

De har holdt på i 10 år.

Det startet under den arabiske våren. Folk i Syria krevde som mange andre land i Midtøsten mer frihet. Mer likhet. Mer demokrati.

President Bashar al-Assad og hans familiestyrte regime valgte å møte kravene fra folket med våpen. Det endte i full krig. Og med innblanding utenfra.

I delene av Syria hvor opprørsbevegelsen tok kontrollen svarte regimet med omfattende angrep, spesielt fra luften. Behovet for hjelp etter at krigsflyene var borte fra himmelen var enormt.

I 2013 ble Syrias sivilforsvar dannet. De som sluttet seg var alt fra brannmenn og bankmenn til bakere. Som når det var nødvendig tok på seg sine hvite hjelmer og meldte seg til innsats.

– Jeg vervet meg til de hvite hjelmene for ni år siden. På den tiden har jeg sett veldig store lidelser, men dette jordskjelvet har preget selv de mest erfarne blant oss, sier Yasser.

Hva har gjort sterkest inntrykk etter jordskjelvet?

– Jeg blir like satt ut hver gang vi graver ut små babyer. Det er et syn man ikke glemmer. En liten livløs, kald kropp i armene, sier redningsarbeideren og rister på hodet.

– Jeg kan ikke engang beskrive hvordan det føles. Jeg har flere barn selv, og blir uvel bare av tanken.

Redningsarbeidere som Yasser har vært ute en vinternatt før. Det finnes knapt en redningstjeneste i verden som har så mye erfaring fra et krigsområdet som de hvite hjelmene.

Bildene av deres frivillige midt i utbombede bygg, på leting etter overlevende og døde landsmenn, ble et vanlig syn. Slik ble hjelpestyrken kjent over hele verden.

Den Oscar-belønnede Netflix-filmen «De hvite hjelmene» hjalp til. Året etter kom «De siste mennene i Aleppo».

Med sine hjelmkameraer dokumenterte de konsekvensene av krigen i et område få slapp inn i. De fikk også ut billedbevis fra det FN slår fast har vært angrep med kjemiske våpen.

Flere har foreslått de sivile redningsarbeiderne til Nobels fredspris for innsatsen de gjør.

Men nå har De hvite hjelmene lite til overs for det internasjonale samfunnet.

Lederen for hjelpestyrken, Raed Saleh, gikk hardt ut mot FN denne uken.

Han kalte FNs innstats for en katastrofe, og sa at verdensorganisasjonen må be det syriske folket om unnskyldingen for mangelen på hjelp.

– Ingen bryr seg om Syria. Vi trenger gravemaskiner, elektriske skjæreverkøty, diesel, søkehunder og redningsteam. Men FN bruker tre dager på å sende oss seks lastebiler med tepper og bleier, sier Yasser tydelig oppgitt.

FN forklarer den sene responsen med skader på veiene fra Tyrkia inn til Syria, og logisitikk-utfordringer ved nødhjelpslagrene deres på den tyrkiske siden av grensen.

Men innsatsen til De hvite hjelmene er også kontroversiell – spesielt for regimet i Syria.

De opererer i opprørskontrollerte områder. Mange av disse områdene, som Idlib-provinsen på den tyrkiske grensen, styres av militante islamister med bånd til terrorgrupper som Al Qaida.

Regimet til Bashar Al Assad mener De hvite hjelmene samarbeider og forhandler med terroristgrupper. Derfor stemples de som terrorister og som Vestens forlengede arm. Selv understreker de at de er nøytrale.

Yasser og kollegene tar seg en velfortjent pause i solveggen. Været har endelig blitt bedre etter flere dager med regn, snø og minusgrader i jordskjelvområdene.

Han tar en bit av shawarmaen sin, en slags rullekebab.

– Vi har sovet to timer i snitt hver dag den siste uken. Vi strekker ikke til. Men hver gang vi finner overlevende får vi en energi-boost som holder oss gående i mange timer.

Kollegene nikker og smiler seg enig.

– Vår viktigste motivasjon er at hvis ikke vi hjelper jordskjelvofrene, vil ingen andre gjøre det. Gravemaskinene du ser rundt her er ikke sendt av bistandsorganisasjoner. Det er lokale bedrifter som har lånt dem til oss. Hadde det ikke vært for lokal innsats ville dødstallene i Syria vært mye høyere, sier den erfarne redningsarbeideren.