Tidligere har det blitt opplyst at den første koronavaksinen ligger an til å bli anbefalt for bruk i EU og Norge kort tid etter et rådgivingsmøte den 29. desember.
Nå ser det ut til at den første vaksinen kan komme til Norge kort tid etter 21. desember. Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) vil etter det NRK får opplyst fremskynde rådgivingsmøtet til den datoen.
Etter det NRK får opplyst, er det Tyskland som har presset på for å få fremskyndet møtet som skal gi råd om godkjenning. Bildt Zeitung melder at en betinget godkjennelse kan komme 23. desember.
- Les mer om godkjenningsprosessen her:
Det er vaksinen til Biontech/Pfizer som ligger nærmest å få en begrenset godkjenning i EU. FHI har tidligere sagt at det er mulig å få doser av denne til Norge i januar.
Til jul
Etter det NRK får opplyst kan dette bety at vaksinering kan begynne i Norge så tidlig som julaften. Men helseminister Bent Høie tror dette er noe optimistisk.
– Det er ikke veldig sannsynlig at det kan skje før jul, men det kan skje raskere enn det vi antok for bare kort tid siden. Dette er ikke bekreftet ennå, og det er noe vi holder oss oppdatert på, sier Høie.
Statsminister Erna Solberg er optimist.
– Første leveranse kan komme i slutten av desember, og Norge er klar til å iverksette vaksinering allerede da. Dette vil sannsynligvis være en mindre leveranse; nøyaktig antall doser må bekreftes senere, uttaler hun til NRK.
– Det er en gledelig nyhet at den første godkjente vaksinen kan komme allerede før årsskiftet. Vi er godt i gang med planleggingen av dette i Norge. Alle kommuner skal ha klare planer for vaksineringen 18. desember, sier statsministeren.
Vaksinen klar
Store mengder av vaksinen er allerede produsert i Europa. Etter det NRK får opplyst er det bare snakk om tiden det tar å sende de første dosene til Norge som avgjør når vaksinering kan begynne.
– Vi har allerede forhåndsprodusert vaksine for EU. Så snart vi får grønt lys fra EMA og EU-kommisjonen, kan vi begynne å laste og levere vaksinedosene til vaksinasjonssentrene, sier en talskvinne fra selskapet Biontech til Bild Zeitung.
Systemet i Norge skal stå klart for å ta imot vaksinen og få dem inn i armen til de første.
Det er ventet at EU vil gi en betinget godkjennelse kort tid etter vaksinemøtet. Ifølge opplysninger fra Bildt Zeitung vil det kunne skje lille julaften.
Det vil si dersom EU blir rådet til å ta vaksinen i bruk. Det er ikke sikkert.
De eldste først
NRK har tidligere fortalt at vi ligger an til å få 2,5 millioner vaksinedoser innen april. VG melder i dag at 500.000 vaksinedoser fra Pfizer vil komme til Norge rett etter nyttår.
Folkehelseinstituttet har tidligere anslått at rundt 1,3 millioner nordmenn er i risikogruppen for å utvikle alvorlig sykdom hvis de blir smittet av koronaviruset.
Et ekspertutvalg i medisinsk etikk konkluderte i november med at nordmenn i risikogruppen skal prioriteres i vaksineringen. Med mindre det er et voldsomt smitteutbrudd i Norge, da må helsepersonell prioriteres.
Helsedirektoratet starter i dag utsending av sprøyter og annet utstyr til kommunene, slik at de skal være klare når den første koronavaksinen kommer.
AstraZeneca, Universitetet i Oxford
Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. Vaksinen er tatt ut av det norskevaksinasjonsprogrammet etter flere alvorlige bivirkninger.
Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.
Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.
Du er vaksinert.
Biontech, Fosun Pharma og Pfizer
Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.
Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.Du er vaksinert.
Johnson & Johnson
Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars 2021. Den ble derimot tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.
Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.Du er vaksinert.
Novavax med samarbeidspartnere
Novavax ble 20. desember godkjent for bruk i EU. Vaksinen er rundt 90 prosent effektiv mot de opprinnelige variantene, men det er ukjent hvor godt den fungerer mot delta- og omikronvariantene.
Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.
Det som skjer er følgende:
Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.Du er vaksinert.
Moderna
Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge
Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.
Du er vaksinert.
I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.
I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.
I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.
Vaksinen er klar for distribusjon
Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.
